NTNU: Project Developer on Health Technology

Ledig stilling: The Department of Neuromedicine and Movement Science and the Department of Circulation and Medical Imaging are expanding their thematic research group on Health Technology for Active Ageing and Self-Management of Health with a full time position as Project Developer for three years, with possibility of renewal. NTNU logo

In order to extend the group’s current project portfolio, we are looking for a Project Developer who will contribute to: developing a long-term vision and roadmap for Health Technology for Active Ageing and Self-Management of Health; the group’s EU positioning and research collaboration; and all stages of research proposal development. The successful applicant will work as part of a large multidisciplinary team, with responsibility to organize the focus area, organize workshops with partners in Norway and abroad to increase the group’s capacity and competency, and take an active role in the development of national and EU frameworks for Health Technology for Active Ageing and Self-Management of Health.

Application deadline: June 6 2017

More information here

HiOA: Workshop om Marie Curie Actions og ERC (Horisont2020)

Onsdag 10. mai arrangerer HiOA workshop om Marie Curie Actions og ERC (Horisont2020), ved hjelp av konsulentselskapet Innovayt. Rune Halvorsen, HiOA, som nylig har fått MSCA tildeling vil også presentere. Arrangementet er åpent for eksterne, se påmeldingsinformasjon under.HiOA_logo_gul_200

Har du lyst til å jobbe med ditt eget forskningsprosjekt, forflytte deg mellom ulike land og sektorer for å oppnå ny kunnskap og nye ferdigheter? Da kan denne workshopen være noe for deg. Eller hvis du ønsker å søke ERC stipend/og eller jobbe videre med oppbygging av CV og utvikling av prosjektidé.

Sted: HiOA, bygning P46. KK-senteret, rom Pilestredet 46 –PA357. Tidspunkt: 09.00-14.00 (inkludert lunsj) Les videre

Workshop om forskningsdata på årets VIRAK-konferanse

På VIRAK-konferansen, konferansen for universitets- og høgskolebibliotek som blir arrangert i Oslo 12.-13. juni, er forskningsdata et av temaene som blir diskutert.

Forskningsdata og håndteringen av forskningsdata har de siste årene fått et økt fokus både nasjonalt og internasjonalt. Både tidsskrift og finansiører (NFR, EU) har begynt å sette krav om tilgjengeliggjøring av data. Selv om mange forskere har jobbet med data i lang tid, er det nye krav og forventninger til hvordan data struktureres, arkiveres og deles, og forskningsmiljøene mangler kultur for, og kompetanse til, å dele på en smidig og effektiv måte. Vi ser dermed et økende behov for opplæring rundt gode rutiner for datahåndtering og informasjon om arkivtjenester blant bibliotekansatte, forskere og andre ansatte ved universitet og høgskoler. I denne workshopen ønsker vi å sette fokus på rollen til bibliotekene i UH-sektoren når det gjelder forskningsstøtte rundt datahåndtering.

Du finner mer informasjon om workshopen, og VIRAK-konferansen her.

Avtroppende leder av NARMA sier han har nådd sine mål

FOTO: Eva Beate Strømsted

Troels Gyde Jacobsen var leder i NARMA i fire år. Han forlot lederstillingen 29. mars. FOTO: Eva Beate Strømsted

Troels Gyde Jacobsen ga fra seg ledervervet denne uken.

Denne uken utnevnte valgkomiteen i NARMA en ny leder og dermed har Troels Gyde Jacobsen fratrådt ledervervet.

Jacobsen har vært med på å bygge opp arbeidsutvalget fra starten av for fem år siden, og har vært formell leder i fire år.

– Jeg valgte å være med på dette for fem år siden fordi jeg ville bygge noe opp og jeg synes at jeg kan være stolt over hva NARMA har blitt i dag, sier Jacobsen.

 

– UTFORDRENDE 

NARMA var et nytt selskap som representerte en ny form for organisering da Jacobsen startet, noe som har bydd på utfordringer. For å utvikle selskapet sirkulerte spørsmålene hele tiden rundt hvordan de skulle få til et samarbeid innad i gruppen, hvordan de skulle definere oppgavene, samt hvordan og hvem som skulle utvikle Spesialinteressegruppene (SIG).

Samtidig jobbet han fulltid som forskningsdirektør ved forsknings- og innovasjonsavdelingen ved Universitetet i Stavanger.

– Jeg tror at den største utfordringen har vært at jobben i NARMA har vært basert på frivillig innsats for oss alle, vi får jo ingen lønn for det vi gjør her. Vi får dekket reisen og hotellene når vi samles og «that’s it»! Det betyr at jobben kommer i tillegg til vanlig jobb, og det tar energi og tid, forteller han. 

Men han synes at det har vært fint å lede arbeidsutvalget i denne perioden og er stolt over å ha klart å nå sine mål.

– Jeg synes det er imponerende at vi klarer å samle inn over 300 deltakere på våre årskonferanser, mens vår søsterorganisasjon i Danmark (DARMA) så vidt klarer å samle inn under halvparten. Jeg kan også være glad for at vi har klart å etablere disse SIG-ene, for da kan folk møtes omkring en gitt tematikk. Det er det vi har i dag med de parallelle sesjonene, sier Jacobsen.

Han mener at den neste lederens overordnede mål vil være å implementere karriereutvikling og styrke SIG-ene i den forstand at det bør etableres engasjement fra sektoren.

– Det kan ikke bare være de som er i arbeidsutvalget i NARMA som skal jobbe med det. Det som jeg har prøvd å få til, men som ikke ble noe av, er å få en gruppe på minimum tre eller fem som kan styre SIG-ene og som tar ansvar. Ellers har det vært en bra periode.

 

NY LEDER 

Heidi Annette Espedal håper NARMA vil fortsette å være en relevant møteplass i fremtiden. – Det kommer til å bli en utfordring å treffe de riktige temaene, sier hun. FOTO: Eva Beate Strømsted

Heidi Annette Espedal håper NARMA vil fortsette å være en relevant møteplass i fremtiden. – Det kommer til å bli en utfordring å treffe de riktige temaene, sier hun. FOTO: Eva Beate Strømsted

Innstillingen fra valgkomiteen har falt på at Heidi Annette Espedal skal overta vervet de neste tre årene. Hun er avdelingsdirektør ved forskningsadministrativ avdeling ved Universitetet i Bergen.

Også Espedal var opprinnelig med under etableringen av NARMA i 2012.

– Det blir kjekt å komme tilbake igjen å se hvordan det er i dag og jeg synes at det er veldig spennende å bli valgt til NARMAs neste leder. Det er et viktig valg og jeg gleder meg veldig til å ha den rollen med et dyktig apparat rundt meg hvor det er veldig mange som er med å bidrar, sier Espedal.

Noen av hennes viktigste mål er å videreutvikle SIG-ene og skaffe flere entusiastiske bidragsytere. 

– Mange Spesialinteressegrupper fungerer godt allerede, men vi må ha flere aktive til å dra ulike initiativer der, fordi det er noe folk gjør frivillig. Vi trenger flere entusiastiske bidragsytere i de ulike gruppene sånn at vi kan fortsette å ha interessante workshoper utenom de store samlingene våre.

Hun legger til at den nye arbeidsgruppen skal nå jobbe med å utforme en strategi med tydelige retningslinjer for hva som er viktig å jobbe med fremover.

Utenom Espedal har arbeidsutvalget fått to nye medlemmer og et nytt varamedlem; Mette Topnes (UiO), Erik Ingebrigtsen (NTNU) og Anja Hegen (UiB). 

 

På gangen møter vi …

Fire deltakere som forteller om sin opplevelse av konferansen.

Rune Sundelin, personal økonomisjef ved IRS-fakultet (UiT)

Rune Sundelin 1_

Rune Sundelin. FOTO: Eva Beate Strømsted

– Hvorfor har du valgt å være med på NARMA-konferansen 2017? 

– Vi holder på med å organisere forskningsadministrasjonen vår. Vi har en liten arbeidsgruppe så vi tenker at det her er et fint påfyll. Det er første gangen jeg er her, men noen av de andre har vært her tidligere.

– Hva tenker du om årets tema «kvalitet og effektivitet i forskningsadministrasjon»? 

– Jeg synes at forskningsetikk er et veldig spennende tema og i går lærte jeg mye om hva som kommer til å kreves av oss i EU-søknadsprosessen.

– Hva slag inntrykk sitter du igjen med etter konferansen så langt? 

– Den er ikke helt over enda, men jeg synes at det er en veldig god konferanse. Det er et godt faglig program på konferansen.

– Hva var det mest interessante? 

– Jeg synes at de parallellsesjonene i går var bra. Også det her med LEAN bra, det med å skape gode forskningsadministrasjoner og ikke bruke ressurser unødvendig. Forskningsadministrasjon som felt har vokst veldig de siste årene og det er viktig at vi bruker ressursene riktig. Det blir viktigere og viktigere hvis vi skal vinne konkurransene, få forskningsmidler og i hvert fall hvis vi skal vinne midler i EU-systemet.

– Er det noe du har savnet? 

– Nei, det har jeg ikke. Men til neste år så kunne de kanskje ha fulgt opp mer på LEAN-biten.

– Vil du komme tilbake igjen neste år? 

– Ja, det er stor sannsynlighet for det.

 

Les videre

Kjenner du Lisa Tønne godt nok?

Lisa Tønne. FOTO: Eva Beate Strømsted

Lisa Tønne har vært komiker i 18 år. FOTO: Eva Beate Strømsted

Den norske komikeren forteller om seg selv.

– Beskriv deg selv …

– Med få ord så vil jeg si at jeg er et menneske med stort sett ganske godt humør, forhåpentligvis så er det flere enn meg som synes at jeg er morsom. Jeg er også lojal, snill, hissig. Jeg kan fyre meg opp av ganske mye for jeg er veldig engasjert.

– Du har vært komiker i 18 år. I hvilken sammenheng forstod du at du ville bli en komiker?

– Det har egentlig bare blitt sånn, jeg har ikke helt skjønt når jeg tok et bevisst valg om det. Men jeg har alltid likt å stå på scenen og underholde. Det at jeg ble komiker skjedde naturlig. Jeg gikk jo utdannet musikalartist ved Bårdar Akademiet, hvor jeg ofte fikk de morsomme rollene. Var det en heks, så var det henne jeg fikk.

– Har det skjedd mye innen yrket i løpet av denne perioden? Les videre

Forskningsrådet ønsker mer effekt av TDI-modellene

Nina Hedlund, TDI BRUK

NIna Hedlund, spesialrådgiver i Forskningsrådet, ber institusjonene om å føre opp all informasjon på sine søknader. FOTO: Eva Beate Strømsted

Ber universitetene og høyskolene om å sende inn informasjonen om de faktiske kostnadene i prosjektene. – Dette glemmer de, sier seniorrådgiver i Forskningsrådet.

– Sektoren vil at vi skal gi fullfinansiering av prosjektene, men så lenge vi ikke får oversikt over hvor mye egeninnsatsen er per i dag, så vil vi ikke klare å følge opp, sier Nina Hedlund, spesialrådgiver i Forskningsrådet.

Dette er en glipp som gjør at effekten av TDI-modellene minsker, mener hun.

– DE GLEMMER DET

TDI-modellen er en felles nasjonal modell som synliggjør alle kostnader i sektorens ulike prosjekter og aktiviteter, inkludert forskningsprosjekter med ekstern finansiering. TDI-modellen ble innført for fullt fra 2014 og har blitt benyttet i søknader som sendes til Forskningsrådet siden 2014, men Hedlund understreker at modellen ikke er fullstendig innført i hele sektoren. Les videre

Ønsker bedre tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata

FORBEDRINGER: Hanne Monclair sier at Kunnskapsdepartementet ønsker økt innovasjon i næringsliv, offentlig sektor, effektivisering og bedre utnyttelse av offentlige midler. Hun håper den nye strategien vil kunne gi det. FOTO: Eva Beate Strømsted

FORBEDRINGER: Hanne Monclair sier at Kunnskapsdepartementet ønsker økt innovasjon i næringsliv, offentlig sektor, effektivisering og bedre utnyttelse av offentlige midler. Hun håper den nye strategien vil kunne gi det. FOTO: Eva Beate Strømsted

Det meste av datamateriale fra offentlig finansiert forskning forblir utilgjengelig etter at forskningsresultatene blir publisert.

Konsekvensene er at resultatene ikke kan verifiseres og dataene ikke gjenbrukes.

Regjeringen mener at det hemmer en effektiv utvikling og spredning av det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget. Det ønsker de å gjøre noe med.

– Nå utarbeider Kunnskapsdepartementet en strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. Strategien handler om at forskningsdata skal være så åpen som mulig, men samtidig så lukket som nødvendig. Det er en helt selvfølgelig ting at personvern må respekteres, sier Hanne Monclair, seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet. Les videre