Forskninsrådet ønsker mer effekt av TDI-modellene

Nina Hedlund, TDI BRUK

NIna Hedlund, spesialrådgiver i Forskningsrådet, ber institusjonene om å føre opp all informasjon på sine søknader. FOTO: Eva Beate Strømsted

Ber universitetene og høyskolene om å sende inn informasjonen om de faktiske kostnadene i prosjektene. – Dette glemmer de, sier seniorrådgiver i Forskningsrådet.

– Sektoren vil at vi skal gi fullfinansiering av prosjektene, men så lenge vi ikke får oversikt over hvor mye egeninnsatsen er per i dag, så vil vi ikke klare å følge opp, sier Nina Hedlund, spesialrådgiver i Forskningsrådet.

Dette er en glipp som gjør at effekten av TDI-modellene minsker, mener hun.

– DE GLEMMER DET

TDI-modellen er en felles nasjonal modell som synliggjør alle kostnader i sektorens ulike prosjekter og aktiviteter, inkludert forskningsprosjekter med ekstern finansiering. TDI-modellen ble innført for fullt fra 2014 og har blitt benyttet i søknader som sendes til Forskningsrådet siden 2014, men Hedlund understreker at modellen ikke er fullstendig innført i hele sektoren.

– Årsaken til at den ble innført var at sektoren selv skulle få en bedre oversikt og kontroll med kostnadene til den enkelte prosjekt, og det har de oppnådd. Både vi og de får vite hvor mye det vil koste å drive et prosjekt, så klart så er det veldig bra, sier hun.

Tidligere søkte man om et beløp uten å vite hvor mye det hele ville koste, men nå har man klare beregningsmodeller for bruk av utstyret og bruk av labben.

– Det er klart at det mye bedre økonomi nå i prosjektene enn hva det var tidligere.

Men når sektoren glemmer å sende inn oversikten over alle personalkostnadene, er det til liten hjelp for både dem og Forskningsrådet. 

– Vi må ha denne informasjon fra søkerne og det har vi informert dem om. De må skrive opp de faktiske personalkostnadene og tydeliggjøre hvor mye egeninnsats de er inne med for å kunne gjøre en vurdering om vi kan støtte kostnadene på en annen måte når de overstiger én million kroner, sier hun.

Hedlund tror at sektoren rett og slett ikke tenker på det.

– De kan ikke gjøre det med vilje for det vil være til deres egen fordel å føre denne informasjonen opp i søknaden. Jeg tror at det er snakk om en en glipp, sier hun. 

SEKTOREN MÅ SETTE RESTRIKSJONER 

Hedlund påpeker at det er viktig at institusjonene setter restriksjoner på antall søknader de sender inn til Forskningsrådet.

– Jeg skulle ønske at sektoren kunne spørre seg selv: «Dersom Forskningsrådet gir støtte til alle de prosjektene vi har søkt om å få støtte til, vil vi som institusjon ha kapasitet til å gjennomføre de?»

Det er bare 10 til 15 prosent av alle søknadene som får støtte, og den interne søknadsevalueringen er lang og ressurskrevende. 

– Så vi hadde håpet at institusjonene hadde hjulpet oss med å ikke sende inn så mange søknader, men prioritert selv.

– Men er ikke det ganske vanskelig å vurdere det selv og være selvkritisk til sine egne prosjekter?

– De klarer selv å vurdere mye av kvaliteten hvis de er ærlige mot seg selv. De vet at en søknad må ha tipp topp vitenskapelig kvalitet for å få gjennomslag og der må de være strengere mot seg selv, sier Hedlund. 

Ønsker bedre tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata

FORBEDRINGER: Hanne Monclair sier at Kunnskapsdepartementet ønsker økt innovasjon i næringsliv, offentlig sektor, effektivisering og bedre utnyttelse av offentlige midler. Hun håper den nye strategien vil kunne gi det. FOTO: Eva Beate Strømsted

FORBEDRINGER: Hanne Monclair sier at Kunnskapsdepartementet ønsker økt innovasjon i næringsliv, offentlig sektor, effektivisering og bedre utnyttelse av offentlige midler. Hun håper den nye strategien vil kunne gi det. FOTO: Eva Beate Strømsted

Det meste av datamateriale fra offentlig finansiert forskning forblir utilgjengelig etter at forskningsresultatene blir publisert.

Konsekvensene er at resultatene ikke kan verifiseres og dataene ikke gjenbrukes.

Regjeringen mener at det hemmer en effektiv utvikling og spredning av det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget. Det ønsker de å gjøre noe med.

– Nå utarbeider Kunnskapsdepartementet en strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. Strategien handler om at forskningsdata skal være så åpen som mulig, men samtidig så lukket som nødvendig. Det er en helt selvfølgelig ting at personvern må respekteres, sier Hanne Monclair, seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet.

FOR BEDRE KVALITET

Siden 2009 har Kunnskapsdepartementet investert 4.1 milliarder kroner i forskningsinfrastruktur. Omtrent én milliard har gått til infrastruktur for å håndtere og tilgjengeliggjøre data.

Pengene har gått til de forskjellige samfunnsfaglige, humaniora, naturvitenskapelige og helsefaglige infrastrukturer. 

Monclair sier imidlertid at flere infrastrukturer er fremdeles under etablering og vil ikke stå klare før rundt 2020.

– Det videre målet er mer gjennomsiktighet i forskingsprosessen og bedre mulighet for etterprøvbarhet av vitenskapelige resultater, økt samarbeid og mindre duplisering av forskningsarbeid, sier hun.

NØDVENDIG MED KURSING

For at den nye strategien skal fungere, er Kunnskapsdepartementet avhengig av at norske universiteter og høyskoler blir flinke til å håndtere dataene digitalt. Det er viktig å kunne opprette, administrere, arkivere, dele, gjenbruke og sitere forskningsdata.

Nå er flere institusjoner i UH-sektoren derfor i ferd med å bygge opp kompetanse, kurs, tjenester og infrastrukturer knyttet til databehandling. 

– Det er åpenbart opplæringsbehov på alle nivåer og det kommer til å skje masse innen utdanningene, understreker seniorrådgiveren.

Både forskere og administrativt personale vil trenge nye ferdigheter og verktøy i en mer åpen og digitalisert forskningsverden. De må kunne samle inn, dokumentere, analysere, publisere og evaluere riktig. I tillegg blir det nødvendig med kursing innen etikk, jus og informasjonsfag.

– Målet vårt er å få en så god strategi som mulig slik at den kan på innvirkning på Langtidsplanen, understreker seniorrådgiveren.

Katrine Utaaker Segadal, seksjonsleder NSD

NYTT: Katrine Utaaker Segadal sier at NORDi-prosjektet er relativt ungt og tar gjerne imot innspill dersom noen har noe på hjertet. FOTO: Eva Beate Strømsted

SETTER DET UT I LIVET

Når strategien foreligger så vil alle de som jobber som tjenesteytere for forskerne være viktige for å lykkes med en sånn strategi, deriblant Norsk senter for forskningsdata (NSD) og Uninett Sigma 2.

Uninett SIgma 2 og NSD har blant annet fått grunnfinansiering fra Forskningsrådet til til å drive med prosjekter.

Mens Uninett Sigma2 har fått midler til å etablere «Norwegian Data Storage Infrastructure» (NorStore), en lagringstjeneste for forskningsdata som håndterer og lagrer store datamengder, jobber NSD med prosjektet «Norwegian Open Research Data Infrastructure» (NORD-i).

– Vi ønsker at det skal bli enklere for forskerne å finne, dele og bruke forskningsdata og at mer forskningsdata skal bli tilgjengelig. NORDi vil bidra til å fornye NSDs systemer, sier seksjonsleder Katrine Utaaker Segadal.

Prosjektet startet i fjor og skal eksistere i fire år til.

MANGE REGLER Å FORHOLDE SEG TIL

Underdirektør Beatriz Balino er enig med Monclair om at forskningen bør være så åpen som mulig, men lukket om nødvendig.

Hun jobber med ekstern finansiering i forskningsadministrativ avdeling ved Universitetet i Bergen og har valgt å oppsøke akkurat denne sesjonen fordi forskningsdata har en direkte påvirkning på hennes arbeid.

– Nå kommer det nye direktiver og instrukser på håndtering av forskningsdata som vi må ha kjennskap om. Vi må kunne vite hvordan vi skal råde våre forskere ettersom våre medarbeidere hjelper dem med søknadene til EU og drifte prosjektet, påpeker Balino.

Beatriz, forskninsdata deltaker BRUK

ENGASJERT: Beatriz Balino er en engasjert deltaker under dagens sesjon om forskningsdata. FOTO: Eva Beate Strømsted

Forskningsrådet har siden 2014 hatt retningslinjer på tilgang til forskningsdata. Samtidig er EU-kommisjonen i gang med å utarbeide et prosjekt med navnet European Open Science Cloud som skal være satt i gang i 2020.

– EU er veldig tydelig på forskningen må være reproduserbar og da må forskningsresultatene være tilgjengelig for alle.

Personlig mener hun at forskningsresultater ikke bør anonymiseres, men at de likevel skal være vernet.

– Det er klart at data innen psykologi og helse er sensitivt og kan ikke være tilgjengelig for alle.

Kunnskapsdepartementets strategi for tilgjengeliggjøring og deling av data vil bli utarbeidet innen utgangen av 2017.

Strategisk planlegging innen langsiktige rammer?

FOTO: Eva Beate Strømsted

STARTET: Kunnskapsdepartementet er nå i gang med å revidere langtidsplanen som skal legges frem høsten 2018. FOTO: Eva Beate Strømsted

Mot en ny versjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Høsten 2018 skal Kunnskapsdepartementet revidere Langtidsplanen for første gang. 

Den reviderte planen skal legges fram som en stortingsmelding samtidig med statsbudsjettet for 2019.

– Vi skal ikke lage noe helt nytt, men hvor store endringer eller justeringer det vil bli vet vi ikke enda, sier Anne Karine Nymoen, prosjektleder for rulleringen av Langtidsplanen for forskning og utdanning ved Kunnskapsdepartementet. 

SEKS PRIORITERINGER

Langtidsplanen legger rammene for hvordan regjeringen skal styrke forskning og høyere utdanning i et tiårsperspektiv for å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer.

Målene og prioriteringene er i utgangspunktet tiårige, men planen inneholder også konkrete mål for hva ressurser skal brukes på den første fireårsperioden.

– Nå skal vi gjøre opp status for oppfølgingen av Langtidsplanen så langt og se hvilke tiltak som bør prioriteres den kommende fireårsperioden, sier Nymoen.

Ressursene skal hovedsakelig rettes inn mot seks langsiktige prioriteringer.

Det er snakk om hav, klima, miljø og miljøvennlig energi, fornyelse i offentlig sektor og bedre om mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester.

– I tillegg skal vi prioritere muliggjørende teknologier, et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv og verdensledende fagmiljøer, sier Nymoen. 

Målene og prioriteringene står i utgangspunktet fast for ti år, og i den reviderte planen skal Kunnskapsdepartementet forsøke å gjøre opp status for hvor langt vi er kommet i den fireårsperioden som har gått.

– Ut fra dette må vi vurdere hvilke justeringer som eventuelt må gjøres og hvilke tiltak som skal prioriteres de neste fire årene. Utover det er det for tidlig å si noe særlig mer om innholdet i den reviderte planen. 

Hun legger til at humaniora blir  et viktig satsingsområde.

– VI SKAL TENKE STRATEGISK 

Samtidig som det er viktig å tenke langsiktig, endrer verden seg raskt som følge av den teknologiske utviklingen. Og det er en utfordring, mener Nymoen.

– Mye har endret seg siden den første versjonen ble lagt frem høsten 2014. For eksempel er oljeprisen mer enn halvert siden planen ble lagt frem og flere titalls tusen arbeidsplasser er blitt borte i petroleumssektoren.

Den første planen var fulgt opp med om lag 2.2 milliarder kroner i statsbudsjettene for 2015-2017 og var en suksess, ifølge Nymoen. 

De tre konkrete opptrappingsplanene for fireårsperioden har vært å øke investeringer i rekrutteringsstillinger, i forskningsinfrastruktur, og i midler for å stimulere til økt norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning. Alle har vært fulgt opp i hvert budsjett.

Nymoen håper den nye reviderte Langtidsplanen vil bli like vellykket, og sier at det er viktig å tenke strategisk. 

– Langsiktighet er viktig i forsknings- og høyere utdanningspolitikken. Dens prioriteringer skaper forutsigbarhet for utdannings- og forskningsinstitusjonene og gir klare signaler både til fagmiljøene, næringslivet og andre aktører. Den skal også bidra til en mer koordinert politikk for forskning og høyere utdanning, utdyper hun. 

 

Effektivisering og avbyråkratisering ved hjelp av LEAN

Av Eva Beate Strømsted

ERFARING: Tina Lewis, avdelingssjef for forskning og innovasjon ved Københavns Universitet, sier at de ville danne en kultur av suksess. – Det er viktig å samarbeide, sier hun. FOTO: Eva Beate Strømsted

Avdelingssjef ved Københavns Universitet forteller om resultatene ingen forventet. 

I 2011 implementerte det medisinske fakultetet ved Københavns Universitet LEAN i sin forskningsadministrasjon. Fra å ha en rekke organisatoriske problemer ved institusjonen, opplevde de å oppnå en rekke forbedringer i løpet av seks år.

– Men det er ingen «quick fix». Det tar tid og fokus å endre en organisasjon og innføre en kultur for kontinuerlig forbedring, effektivitet og service, sier Tina Lewis, avdelingssjef for forskning og innovasjon ved det medisinske fakultet ved Københavns Universitet. 

LITE HELHETLIG MÅL 

Avdelingen for forskning og innovasjon ved fakultet for helse- og medisinske fag ved Københavns Universitet er i dag delt inn i tre administrative områder: forskerkarriere, saksbehandling og tildeling av doktorgrader. Til sammen er det 32 ansatte på kontoret, som er en del av universitetets store administrasjon på 350 ansatte.

– For seks år siden hadde avdelingen mottatt mange klager fra doktorgradsstudenter, fakultetets medlemmer, sakkyndige og søkere. Klagene handlet om administrasjonens dårlige håndtering, forlenget ledetid, utidig skriftlig og muntlig kommunikasjon. I tillegg var det mange misforståelser, sykefraværet var stort og arbeidsmiljøet var lite inspirerende, sier Lewis. 

Eva Beate Strømsted

OVERFYLT: Over 300 personer hørte på Tina Lewis fortelle om sin erfaring med LEAN. FOTO: Eva Beate Strømsted

De hadde heller ingen oversikt over alle tilfeller, arbeidsmengde, forventede leverings- eller saksbehandlingstider. Hver medarbeider jobbet med sine egne saker og brukte sine egne metoder.

– Ledelsen var for dårlig til å fordele arbeidsoppgavene likt mellom de ansatte. Noen kolleger ble belastet med for mye arbeid og andre med for lite. Produktiviteten var lav, fraværet høyt og ingen følte at jobben var godt nok utført. 

For å forbedre kvaliteten, samtidig som de ønsket å produsere mer for lavere kostnader, tok de i bruk LEAN. 


Mer om LEAN

LEAN er en arbeidsmetodikk med fokus på:

  • kontinuerlig forbedring som gir økt læring for organisasjonen og gode arbeidsprosesser gjennom involvering av medarbeiderne.


VERKTØYENE SOM ENDRET DET HELE 

Gjennom en rekke verktøy klarte Københavns Universitet å forbedre sine organisatoriske prosesser, ifølge avdelingssjefen.

– Først og fremst måtte vi få en oversikt over porteføljen innen forskningsadministrasjonen, arbeidsbelastning, årlige aktiviteter og så videre. Vi reviderte systematisk relevante regler og forskrifter. Avdelingen ble også mer basert på samarbeid, poengterer hun.

For å lykkes måtte de ansatte få opplæring i LEAN-teknikker. I tillegg var det nødvendig å forbedre ferdigheter og kvalifikasjoner innen dataprogrammet Excel, engelsk og skriveferdigheter.

– Jeg tok på meg ansvaret for de tjenestene som kontoret tilbød, og dermed ble klagene og problemene rettet mot meg og ikke mot mine kollegaer. 

– Så hva slags resultater oppnådde dere gjennom dette? 

– Vi fikk fornøyde dekaner, avdelingsledere, hovedfagsstudenter, lærere, sakkyndige og søkere. Vi fikk også fornøyde ansatte og mindre sykefravær. Avdelingen er preget av godt humør og alle hjelper hverandre.

Tina Lewis sier at universitetet har fått en svært profesjonell driftsadministrasjon, høy produktivitet, kort responstid og en oversiktlig portefølje og arbeidsfordeling.

– Vi har også fått et helhetlig tilbud av administrative tjenester, bedre planlegging av langsiktige prosjekter, større kapasitet til å håndtere vanskelige saker og opprettholde saksmengden, samt inngående kunnskap om regler og forskrifter, avslutter hun.

Eva Beate Strømsted

ENGASJERT: Thon Hotel Arena er overfylt av engasjerte deltakere. FOTO: Eva Beate Strømsted

– GJØR DET TIL DITT EGET

FOTO: Eva Beate Strømsted

FOKUS: – Vi har spesielt fokus på forbedringer og kvalitet, sier Ørjan Hauge. FOTO: Eva Beate Strømsted

– Vi har drevet med dette selv og jeg kjenner meg igjen i det meste som har kommet frem i innlegget, spesielt det som dreier seg om folk og at du må ha lederne med. Du må også ta til deg LEAN og gjøre det til ditt eget. 

Det sier Ørjan Hauge, assisterende fakultetsdirektør på medisinsk-odontologisk fakultet ved Universitet i Bergen. Han er en av deltakerne under årets konferanse.

Avdelingen implementerte arbeidsmetodikken i 2011 fordi de så at administrasjonen var for dårlig på kvalitet og prosesser. 

– Istedenfor å bruke begrepet «LEAN» har vi laget vårt eget brand. Vi kaller arbeidsmetodikken for «FLYT», som står for fornuft, løsninger, ytelse og trivsel, sier Hauge og legger til LEAN var for fremmedgjørende.

– Så når vi selv var med på å definere begrepet, så ga det mening for oss, forteller han og sier at avdelingen vil fortsette å bruke metodikken i tiden fremover. 

Velkommen til NARMA Vårkonferanse 2017!

Av Eva Beate Strømsted

Seniorrådgiver ved Universitets- og høgskolerådet, Ragnar Lie, og avtroppende leder i NARMA, Troels Gyde Jacobsen, ønsker alle sammen velkommen. FOTO: Eva Beate Strømsted

NARMAs sjette konferanse har åpnet dørene.

– Interessen i år er rekordhøy, sier Ragnar Lie, seniorrådgiver ved Universitets- og høgskolerådet. 

Over 300 deltakere fra 40 ulike institusjoner i hele Norge har møtt opp til NARMAs årsmøte på Thon Hotel Arena i Lillestrøm som finner sted tirsdag og onsdag denne uken.

Det var for seks år siden at Universitets- og høgskolerådet ville teste behovet for et nettverk for det som utgjør støtteapparatet for forskere.  

– I de fem foregående konferansene har det vært mellom 200 til 300 deltakere. I år er det nærmere 340 påmeldte og det har vært venteliste. Det som er helt sikkert er at NARMA-konferansen har etablert seg som en årlig møteplass for alle som jobber med forskningsadministrasjon i Norge, sier Lie. 

STOR INTERESSE FOR ÅRETS TEMA

Han tror at den store interessen for årets tema skyldes at de aller fleste institusjoner ruster opp sine støttetjenester til forskerne, som igjen har et stadig større press for å utvikle gode prosjektsøknader til EU, Forskningsrådet og andre.

– Hvorfor falt årets tema på «Kvalitet og effektivitet i forskningsadministrasjon. En målkonflikt»?

– Bakgrunnen er blant annet de pågående fusjonene i sektoren hvor myndighetene har sterke og klare forventninger både til høyere kvalitet (på forskning og undervisning) og til administrative effektiviseringsgevinster når institusjoner slår seg sammen. I tillegg til institusjonsledelsen er det mange av de som jobber i administrative stillinger som tar støyten i disse omstillingstider. Da kan det være utfordrende å balansere mellom effektivitet i tjenestene og kvalitet i den faglige produksjonen. God kvalitet i forskningsadministrasjon er ofte arbeidskrevende. 

– Hvor utfordrende er dette området for forskerne? 

– Det er forskerne som er hovedmålgruppen for forskningsadministrasjon. Det overordnede målet vårt er å utvikle en ennå mer profesjonell forskningsadministrativ støtte. Om vi sammenligner med idretten ser vi at de beste utøverne har fått et profesjonelt støtteapparat rundt seg av leger, fysioterapeuter, smørere og andre som legger til rette. Mange forskningsprosjekter er i dag så kompliserte at det er behov for tilsvarende team som støtter forskere og forskergrupper både når de søker midler og skal drifte prosjekter. Her er det mye å lære av de som har kommet lengst med dette.

– Hvilke spørsmål er det aller viktigst å ta opp i løpet disse to dagene? 

– NARMA er mange ting samtidig. Det er en møteplass, et sted å lære – og lære bort. Her skapes nettverk man kommer for å bli oppdatert på noe man allerede interesserer seg for, mens andre kommer for å lære noe helt nytt. Derfor er det vanskelig å peke på ett eller to spørsmål.

Ragnar Lie håper at deltakerne vil sitte igjen med ny kunnskap, gode ideer, inspirasjon til å jobbe videre med å øke sin kompetanse og et utvidet nettverk på tvers av institusjoner og fagfelt.  

INORMS 2018 – internasjonal forskningsadministrasjonskonferanse

INORMS – International Network of Research Management Societies, vart etablert i 2001, for å samle forskingsadministrative miljø og organisasjonar frå heile verda. Målet med INORMS er å tilrettelegge for interaksjon, erfaringsoverføring og fellesaktivitetar mellom medlemmar.

NARMA er medlem av INORMS, og våre medlemmar har difor høve til å melde seg på denne konferansen. Neste INORMS-konferanse er i Edinburgh 4.-7. juni 2018, og vert arrangert av den britiske organisasjonen ARMA. Link til promoteringsvideo for konferansen finn de her.

UiA: Rådgiver/Seniorrådgiver knyttet til NARMA – norsk nettverk for forskningsadministrasjon

Ved Universitetet i Agder er det ledig en 100 % midlertidig stilling som rådgiver/seniorrådgiver, for en periode på 2,5 år med mulighet for forlengelse. Stillingen er knyttet til Forskningsadministrativ avdeling, og hovedarbeidssted er for tiden Campus Kristiansand.uia_logo

Forskningsadministrativ avdeling har ved Universitetet i Agder for tiden sekretariatsansvar for NARMA – Norsk nettverk for forskningsadministrasjon, som er et organ under Universitets- og høgskolerådet (UHR). Stillingen vil i sin helhet være knyttet til et NARMA-prosjekt og oppgavene skal utføres i tett dialog NARMAs arbeidsutvalg og leder via NARMA-sekretariatet.

Stillingens primære oppgave er å utvikle og koordinere et kompetansehevingsprogram for forskningsadministrasjon, i samarbeid med NARMA og Norges forskningsråd.

I løpet av engasjementsperioden skal det bygges opp og koordineres et kompetansehevingsprogram for forskningsrådgivere/forskningsadministrasjon. Kompetanseheving innen eksternfinansiering, EU og Horisont2020 vil være spesielt viktig, men andre relevante tema vil inngå. Kompetansehevingsprogrammet vil være et supplement til eksisterende kurs tilbudt av Norges forskningsråd. Den som tilsettes skal ha ansvaret for å identifisere kurs og opplæringselement i UH-sektoren som kan utvikles og tilbys nasjonalt. En stor del av jobben vil derfor være samarbeid med norske utdanningsinstitusjoner om utvikling av kurs som kan legges inn under programmet. Samarbeid med internasjonale interesseorganisasjoner for forskningsadministrasjon og ledelse vil inngå.

Søknadsfrist 15.03.2017. Full stillingsutlysning finnes her.

NARMA årsmøte 2017

Årsmøte NARMA, Lillestrøm, 28. mars 2017, kl. 17:30 – 18:30

NARMA – norsk nettverk for forskningsadministrasjon ble etablert 6. juni 2013 av Styret for Universitets- og høgskolerådet, sak 051/13.

Alle UHRs medlemsinstitusjoner samt Forskningsrådet er medlemmer i NARMA. Deltakelse på NARMAs aktiviteter er åpent for alle ansatte ved disse institusjonene. Kontingent til NARMA betales årlig av hver institusjon i forhold til institusjonsstørrelse etter samme fordelingsnøkkel som for medlemsavgiften til UHR.

Årsmøtet er NARMAs høyeste organ og avholdes i tilknytning til NARMAs vårkonferanse. Program til konferansen er publisert på NARMAs nettsider:
http://narma.no/narma-aktiviteter/narma-varkonferanse-2017/

Saksliste og sakspapirer til årsmøtet vil bli publisert her: http://narma.no/om-narma/dokumenter/
Ifølge NARMAs mandat har hver medlemsinstitusjon én stemme ved stemmegivning på årsmøtet.

Institusjoner som ønsker å være representert og kunne avgi stemme på årsmøtet må derfor oppnevne en representant. Institusjonens melding om oppnevningen må være NARMAs sekretariat i hende senest før årsmøtet begynner, enten per epost: post@narma.no eller som papirdokument.

Frist for innmelding av saker som ønskes behandlet på årsmøtet er: 1.mars 2017. Sakslisten og saksdokument publiseres på NARMA og UHR sine nettsider senest to uker før møtet.

 

 

Støtte til forskning og utdanning innen norsk luftfart

Ludv. G. Braathens fond for fremme av norsk luftfart støtter forskning og utdanning som er av betydning for norsk sivil luftfart. Med frist 31. mars 2017 inviteres det til søknader innen både forsknings- og utdanningsområdet. Søknader skal ikke overstige fire sider.

Innenfor forskningsområdet er det åpning for komparative prosjekter dersom disse kan bidra til å belyse norsk ­luftfart. Det er også anledning til å søke om forskerutdanningsprosjekter.

Innenfor utdanningsområdet vil fondsstyret prioritere prosjekter som kan bidra til å utvikle eller forbedre utdanninger med relevans for norsk luftfart. Det gis ikke støtte til å finansiere enkeltpersoners utdanning.

Se fondets hjemmeside for nærmere informasjon: www.braathenfondet.no/wp/