NARMAs Vårkonferanse 2023 – Forskingsstøtte i uforutsigbare tider. NARMA 10 år

NARMA vårkonferanse 2023 – Forskningsstøtte i uforutsigbare tider – NARMA 10 år.

Velkommen til NARMAs 10. vårkonferanse, som finner sted 21. og 22. mars 2023 på Thon Hotel Arena, Lillestrøm.

Du kan melde deg på konferansen her https://events.provisoevent.no/meetings/events/NARMAVaarkonferanse2023/register

Informasjon om priser er tilgjengelig nederst på siden.

Program finner du nedenfor. Dette oppdateres løpende ettersom ting faller på plass. Det tas derfor forbehold om endringer. Ta gjerne kontakt med sesjonsansvarlige dersom du har innspill eller kommentarer.

NARMA 10 År kort program

Tirsdag 21. mars 2023

9.00: Registrering

10.00-10.15: Velkommen ved NARMA-leder Heidi Annette Espedal (UiB)

10.15-13.00 Innledende plenum:
Kunnskap og forskning for en usikker tid

Sesjonsansvarlig: Ragnar Lie

Dagens kunnskapsinstitusjoner forventes å bygge og dele kunnskap til nytte for samfunnet både på kort og lang sikt. De skal både levere løsninger på kjente kunnskapsutfordringer, men også bygger en vitenberedskap på temaer og områder vi i dag ikke ser at vi vil komme til å trenge.

Universiteter og høyskoler er blitt komplekse organisasjoner som forutsetter et aktivt samspill mellom en lang rekke aktører, vitenskapelige, såvel som i organisasjonsapparatet. Det fleste forskningsprosjekter forutsetter teamarbeid, ikke bare mellom forskere med ulike roller, men i økende grad mellom forskerne og et støtteapparat som samarbeider både om å utvikle og gjennomføre prosjekter.

Samfunnet rundt oss er preget av usikkerhet og ustabilitet. En akutt helseutfordring ble i 2020 møtt med en global kunnskapsinnsats, hvor løsningen ble bygget på tidligere forskning. Krigen i Ukraina viser behovet for kunnskap, ikke bare om våpensystemer og militær strategi, men om kultur, språk, religion, historie og politikk. Hvordan kan et profesjonelt og faglig basert støtteapparat bidra til å videreutvikle kunnskapsinstitusjonene til både å svare på dagens kjente utfordringer og samtidig håndtere det uforutsette?

Temaet for årets konferanse er derfor ‘’Forskingsstøtte i uforutsigbare tider. NARMA 10 år’’.

Innledere:

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe

Direktør Norges Forskningsråd, Mari Sundli Tveit

Seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet, Erik Yssen

Generalsekretær EARMA, Nik Claessen

13.00-14.00 Lunsj

14.00-17.00        Parallellsesjoner dag 1: 

Vurdering av forskning og forskere – i lys av åpen forskning 

Sesjonsansvarlige: Herman Strøm ,Ragnar Lie og Linda Johnsen

Rammeverket for hvordan forskning og forskere vurderes er i endring. Dette har bakgrunn i flere initiativer, bl.a. knyttet til mer helhetlig karrierepolitikk, behov for å supplere kvantitative indikatorer med andre måter å dokumentere resultater og kompetanser på, og ikke minst en styrket agenda for åpen forskningspraksis. Samspillet i Norge mellom NOR-CAM og den europeiske CoARA representerer nå et tydelig momentum for endring og videreutvikling. I 2023 vil det foregå viktige prosesser i et samspill mellom fagmiljøer, institusjoner og finansiører. Norske UH-institusjoner utvikler nå egne NOR-CAM-versjoner og mange universiteter og høyskoler har signert den europeiske avtalen og deltar i CoARA. Flere arbeidsgrupper med norsk deltakelse vil være i gang for å samarbeide om å dele beste praksis og utvikle gode veiledninger.  Dette er prosesser som forskningsrådgivere bør ha inngående kunnskap om og hvor muligheten for bidrag, rådgivning og fasilitering er store, både overfor fagmiljøer og ledelse.

Denne sesjonen første del vil gjøre opp status i arbeidet med NOR-CAM og CoARA. Andre del vil handle om hvordan Forskningsrådet arbeider med denne tematikken i sine nye fagevalueringer, og hvordan nye vurderingskriterier håndteres når Forskningsrådet vurderer prosjektsøknader.

Innledere:

Alexander Refsum Jensenius, professor og senterleder ved RITMO, Univertsitetet i Oslo

Gunnar Sivertsen, forsker 1, NIFU

Marte Qvenlid og Jon Holm, Spesialrådgivere i Norges Forskningsråd. 

  1. Missions og samarbeidsprosjekter i Horisont Europa

 Sesjonsansvarlig: Patrick Reurink og Ingse Noremsaune

 

Pilar II i Horisont Europa skal bidra til å løse de store samfunnsutfordringene. Gjennom samarbeid på tvers av fag, sektorer og landegrenser skal det utvikles kunnskap og innovative løsninger som bidrar til en bærekraftig verden. Nytt i Horisont Europa er at det på utvalgte områder er innført såkalte missions – samfunnsutfordringer som mange sektorer må samarbeide om å få løst. Så langt har norsk næringsliv lykkes bedre med missions enn UoH-sektor. Søknadsstatistikk viser dessuten at norske forskere generelt er mindre aktive søkere til samarbeidsprosjekter i pilar II enn til utlysninger i pilar I.

I sesjonen får vi innlegg fra NTNU om hvordan det jobbes med missions, og hvordan et av forskningsmiljøene der har utviklet en portefølje av samarbeidsprosjekter. I sesjonen vil vi også komme inn på nye elementer i Horisont Europa, bl.a. innføring av lump sum.

Innledere:

Elisa Junqueira de Andrade, Rådgiver, Smarte Bærekraftige Byer, Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU.

Maria Wallin (Digital presentasjon), Forsker, EU-rådgiver og EIT Raw Materials-koordinator, Institutt for materialteknologi, NTNU

  1. Likestilling og mangfold i forskning

Sesjonsansvarlig: Ingse Noremsaune

Både nasjonalt og på europeisk nivå har arbeidet for kjønnsbalanse og mangfold fått et langt større fokus de senere år. EUs fornyede satsing på likestilling gjenspeiles i EU-kommisjonens strategi for likestilling 2020-2025, Union of Equality, og i det nye European Research Area (ERA) som har en egen prioritet på kjønn. Med innføringen av EUs nye rammeprogram for forskning, Horisont Europa, styrker EU også sin satsing på likestilling og kjønnsbalanse ved blant annet å innføre en handlingsplan for likestilling som et kvalifiseringskriterium for bevilgning av forskningsmidler. I Norge stiller nå Forskningsrådet tilsvarende krav. Norske forskningsinstitusjoner har fra før forpliktelser opp mot en utvidet Aktivitets- og redegjørelsesplikt i Likestillings- og Diskrimineringsloven.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif), oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i 2004, har i mange år bistått forskningssektoren i arbeidet for likestilling og mangfold. I denne sesjonen vil det være et særlig fokus på hva som er norske og europeiske krav til handlingsplaner og hvordan oppfylle disse. I tillegg vil sesjonen ta for seg Kifs anbefalinger for godt likestillingsarbeid i organisasjonen og gi eksempler på gode tiltak og ressurser.

Innledere:

Heidi Holt Zachariassen, seniorrådgiver Kif-sekretariatet

  1. Forskerutdanning

Sesjonsansvarlig: Øyvind Nystøl

Ulike sider av den etiske dimensjonen FEK ser som viktige aspekter i dette asymmetriske forholdet. Hvordan er en god vei for institusjonene å jobbe med dette og hvordan vil FEK jobbe med dette i 2023.

Innledere:

Helene Ingierd, Direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene.

  1. Karriereutvikling for unge forskere

Sesjonsansvarlig: Vilija Duleviciute og Hiwa Målen

Karriereutvikling og ulike forskerkarrierer er høyt på den politiske dagsorden både nasjonalt og internasjonalt. Det er sterkt fokus på institusjonenes ansvar for ivaretakelse av forskere, både i forhold til rekruttering, forskerstøtte og ikke minst forutsigbare forskerkarrierer innenfor internasjonalt aksepterte standarder som åpen forskning.

Den norske regjeringen har nylig presentert en strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling, som vil ha stor innvirkning på sektoren.

I denne parallellsesjonen blir deltakerne kjent med hovedinnhold i strategien og hvordan den skal oppfølging, med særfokus på:

  • Utvikling av postdoktorstillingen og stillingens hovedformål
  • Midlertidighet og yngre forskere
  • Uforutsigbarhet i forsknings- og undervisningsarbeid
  • Karriereveiledning

I tillegg til strategien, hvor Departementet definerer forventninger fra forskersamfunnet, finnes det en rekke andre viktige dokumenter og erklæringer som høyere utdanningsinstitusjoner er enten oppmuntret eller forpliktet å forholde seg til.

EU-kommisjonen tildeler status “HR Excellence in Research” (HR4SR) til institusjoner som støtter de 40 prinsippene og anbefalingene om beste praksis i «European Charter & Code for Researchers». Både HR-initiativet og erkjennelsen av behovet for å valorisere mangfoldet i forskerkarrierer har en påvirkning på hvordan forskningskvaliteten vurderes.

Tallrike initiativer, med varierende tilslutning som for eksempel DORA-erklæringen, har vært i forkant av neste generasjons avtaler for forskningsvurdering. Det er flere både push- og pull-faktorer som driver fremveksten av slike rammer, de usikre arbeidsforholdene for forskere er en bottom-up push-faktor. Behovet for å utvide forståelsen av kvalitet for å fremme innovasjoner og løse problemer i det 21. århundre er kanskje en pull-faktor.

Universitetet i Bergen vedtok i 2020 en egen politikk for yngre forskere. Et tiltak i denne planen var å etablere et karrieresenter for yngre forskere. UiB skal presentere dette senteret som er det første i Norge og åpnet februar 2022.

Denne parallellsesjonen er åpen for alle som er interessert i politikkutvikling og i hvordan institusjoner jobber for å oppfylle endrede forventninger.

 

  1. Prosjektbakgrunn, kommersialisering og IPR

Sesjonsansvarlig: Hanne Sørgjerd

  1. Prosjektbakgrunn

Hva er prosjektbakgrunn? Hva kan/skal listes som prosjektbakgrunn? Hvilke krav gjelder i forhold til prosjektbakgrunn.

Innleder: advokat Øyvind Hennestad i SINTEF

  1. Kommersialisering og IPR

Hvordan skape forutsigbare modeller for lisenser til kommersiell bruk av prosjektresultater. NTNUs innovasjonleder Kjell Olav Skjølsvik vil fortelle om sitt arbeid med dette.

  1. Innovasjonssatsningerinstitusjonsperspektiv og konkrete eksempler

Sesjonsansvarlig: Heidi Annette Espedal og Dagfinn Dybvig

Innovasjon på universiteter og høyskoler kan referere til mange forskjellige aktiviteter, men generelt sett er innovasjon å utvikle og implementere nye ideer og løsninger på et område. Det finnes ulike måter å jobbe med innovasjonssatsning på, og det vil avhenge av den enkelte institusjonen og deres mål og ressurser. Noen mulige tilnærminger kan være å skape en innovasjonskultur, utvikle strategier for innovasjon, samarbeide med andre organisasjoner og benytte varierende virkemidler for å fremme innovasjon. Eksempler på virkemidler er finansiering fra kilder som NFR og Horisont Europe, forskjellige former for TTO-ordninger (Technology Transfer Offices), samt å etablere senter for innovasjon og entreprenørskap ved institusjonen. I denne sesjonen vil vi belyse ulike tilnærminger i norsk sammenheng.

Områdedirektør for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor, Anne Kjersti Fahlvik , Forskningsrådet

Hvordan samarbeide eksternt for å oppnå innovasjon. Troels G. Jacobsen, direktør for innovasjon og eksernt samarbeid, UiS 

Kunnskap og økosystem for forskningsbasert innovasjon. Kjell Olab Skjølsvik, Innovasjonsleder, NTNU.

  1. Forskningsinfrastruktur og ‘’The loop of Excellence’’

Sesjonsansvarlig: Hiwa Målen og Erik Sandquist

Tilgang til forskningsinfrastruktur av høy kvalitet er nødvendig for at forskere skal kunne utføre banebrytende forskning. Moderne og unike fasiliteter inkluderer avansert vitenskapelig utstyr, e-infrastruktur, databaser, registre, arkiv og samlinger, som kan benyttes av relevante brukere fra alle sektorer både offentlig og private er viktige utgangspunkt for utvikling av forskningsmiljøer i verdensklasse og for nye og innovative samarbeid f.eks. mellom akademia og industri og er også viktig for å kunne tilby undervisning i forskningsfronten og forskningsbasert innovasjon. Tilgang til slike unike fasiliteter state-of-the-art forskningsinfrastrukturer har vist seg avgjørende i konkurransen om å tiltrekke seg de beste forskerne til norske forskningsinstitusjoner. I stadig større grad blir forskningsinfrastrukturer digitale datainfrastrukturer og krever spesialisert høykompetente databehandlere for å fungere optimalt for brukerne. Disse sikrer at forskningsinfrastrukturene etterlever FAIR Data prinsippene og rollen som data stewards blir stadig viktigere. Dette har hatt stor betydning både for forskningen hos institusjonene og for internasjonalt forskningssamarbeid1.

UH-sektoren i Norge eier og drifter en rekke større forskningsinfrastrukturer som betjener et bredt spekter av forskning, og som tilbyr tjenester til forskningsmiljøer ved og utenfor akademia. Det er viktig at disse utnyttes på en god måte og sikres så forutsigbare rammer som mulig.

I denne sesjonen vil vi belyse følgende tema: 

  • Hvordan bidrar forskingsinfrastrukturer til fremragende forskning og samfunnseffekter?
  • Hvordan infrastrukturer oppstår? Vise livssyklusen til forskningsinfrastruktur gjennom konkrete eksempler fra etablering til drift, videre oppgradering og eventuell utfasing eller videreføring av forskningsinfrastruktur i andre former.
  • Hva vil vi med forskningsinfrastrukturer? Arbeidsdeling mellom nasjonale konkurransearenaer (NFR), internasjonalt samarbeid og institusjonelle prioriteringer.

Gjennomføring:

Sesjonen vil bestå av 3-5 korte innlegg med mulighet for spørsmål fra deltakerne.

17.30-18.30 NARMA årsmøte (rom: Oslo)
Innkalling og sakspapir sendes institusjonen ca. 14 dager før møtet. Alle er velkomne, men hver institusjon må oppnevne én stemmeberettiget i forkant av møtet.

19.00 Konferansemiddag med underholdning 

Onsdag 22. mars 2023

9.00-11.30 Parallellsesjoner dag 2

  1. Prosjektøkonomi og oppfølging

Sesjonsansvarlig: Nina Hedlund og Vilija Duleviciute

Norges forskningsråd innfører endringer i utbetalinger for FoU-prosjekter. Prosjekter skal ikke lengre ha automatisk utbetaling basert på avtalt årlig budsjett, men skal sende inn en anmodning om tilskuddsutbetaling (i form av faktura) basert på regnskapsførte kostnader i prosjektet. Denne ordningen som vi omtaler som mer effektiv tilskuddsforvaltning (MET) er allerede obligatorisk for alle nye prosjekter i UH-sektoren.

Sammen med denne utbetalingsordningen revurderer Forskningsrådet også sine øvrige rapporteringsrutiner.

I denne parallellsesjonen skal dere få den nyeste informasjonen om Forskningsrådets sine planer og vilkår for utbetalinger i FoU-prosjekter.

Den andre delen av parallellsesjonen har fokus på økonomi-organisering ved universitetet.

Foredragsholderne vil beskrive hvordan økonomistøtten til BOA-prosjekter og prosjektledere er organisert ved deres universiteter: NTNU og USN. Begge universitetene har vurdert organiseringen av denne støtten for ikke alt for lang tid siden, og det vil bli orientert om bakgrunnen for nåværende organisering.
Videre vil det bli gitt en kort orientering om de støttesystemer (økonomisystem mv) som benyttes ved universitetene for prosjektøkonomi og økonomioppfølging, og hvilken funksjonalitet som er innebygget i løsningene.
NTNU er et av BOTT-universitetene, som i fellesskap har fått utviklet en løsning hos DFØ. Denne løsningen kan muligens bli implementert også hos andre i sektoren, så dette blir en mulighet til å få et kort innblikk i vesentlig funksjonalitet i prosjektøkonomiløsningene hos BOTTene.

Foredragsholderne vil til sist gi sine vurderinger av hvordan universitetene opplever samarbeidet med vesentlige finansieringskilder; NFR, EU, EEA etc og om det er spesielle utfordringer i møtet med disse.

 

  1. Ansvarlig internasjonalt samarbeid

Sesjonsansvarlige: Ragnar Lie og Patrick Reurink

 

Internasjonalt samarbeid er modus operandi innenfor akademia, en selvfølgelig og integrert del av vitenskapelig ansattes daglige arbeid. Utveksling av ideer og oppdagelser ligger i DNAet til kunnskapsmiljøer.

Det handler om å bidra til forskningsfronten, som flyttes innenfor et grenseløst akademia. Det handler om å bidra med kunnskapsbaserte løsninger på de store samfunnsutfordringene, som i sin natur er internasjonale. Og det handler om å utdanne neste generasjons globale kunnskapsarbeidere, som skal gjennomføre de store omstillingene som er nødvendige for en bærekraftig fremtid.

Samtidig opplever vi en dramatisk verdensutvikling som har konsekvenser for det internasjonale akademiske samarbeidet. I en ustabil geopolitisk situasjon oppstår det frykt for at forskningsresultater som utvikles i samarbeid med internasjonale partner skal kunne brukes til produksjon av masseødeleggelsesvåpen. Når den akademisk frihet er under press, kan vi bli usikre på om forskningsresultater som utvikles i samarbeid med internasjonale partnere er pålitelige.

Resultatet er økt politisk og institusjonell oppmerksomhet på ansvarlig internasjonalt samarbeid innenfor akademia. Det nasjonale regelverket for kontroll med kunnskapsoverføring er under vurdering. Forslag til endringer i eksportkontrollforskriften med formål å styrke kontrollen med kunnskapsoverføring som kan tjene til å utvikle et lands militære evne, er sendt på høring.  

Universiteter og forskningsinstitusjoner anerkjenner behovet for en sterkere kontroll, men er samtidig usikre på hvordan både den generelle utviklingen og de foreslåtte endringene i lovverket vil påvirke det internasjonale akademiskes arbeidet med partnere i utlandet – og sterkt internasjonale fagmiljø og forskergrupper ved norske institusjoner.  

Det er generell enighet om at i den rådende situasjonen må vi samarbeid mer internasjonal – ikke mindre – og at akademia kan ha en viktig rolle å spille i å bygge ned motsetninger mellom kulturer og mennesker – samtidig som vi må sikre at dette skjer på en forsvarlig måte. Dette er utfordringen enkeltforskere, forskergrupper, forskningsledere og institusjonene nå står overfor.  

I denne sesjonen vil vi diskutere hvordan vi kan nærme oss disse krevende problemstillingene framover. Det fins ikke noe enkelt svar på dette. Ambisjonen er at vi i sesjonen får fram gode refleksjoner og synspunkter som bidrar til tenkningen omkring ansvarlig internasjonalt samarbeid.

 

3.Forskningsetikk

Sesjonsansvarlig: Ingse Noremsaune

Forskningsinstitusjoner har ansvar for organisering av arbeidet med forskningsetikk, men hvordan blir dette gjort i praksis? Siden forskningsetikkloven trådte i kraft i 2017 har det vært mye fokus på vitenskapelig uredelighet og behandling av mulige brudd. Riksrevisjonens rapport fra 2021 avdekket imidlertid at institusjonene ikke gjør nok på dette området. Mange mangler også systemer som legger til rette for at ansatte får tilstrekkelig opplæring. Den store blindsonen er like fullt det bredere arbeidet med å fremme god forskningsetikk. Dette er utgangspunkt for en ny veileder fra De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) i 2023, som skisserer ulike ressurser og tiltak som institusjonene kan bruke i sitt arbeid med å sikre at forskningen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Universitetet i Oslo presenterer hvordan det har fulgt opp Riksrevisjonens rapport om implementering av forskningsetikkloven.

  1. Kompetanseutvikling for forskningsadministrasjon

Sesjonsansvarlige: Ragnar Lie, Vilja Duleviciute, Hiwa Målen

Mer informasjon kommer

  1. Virkemidler for forskningsfinansiering og synergier mellom forsknings- og utdanningsprosjekter

Sesjonsansvarlig: Ingse Noremsaune, Patrick Reurink, Hiwa Målen 

I denne sesjonen vil vi diskutere bredden av finansieringslandskapet utover de meste vanlige og kjente midlene som ERC og FRIPRO – og i samme retning, synergier mellom forskning, innovasjon og utdanning. Vi vil presentere verktøy forskerne kan buke for å planlegge sin karriere og et utvalg finansieringskilder, med særlig vekt på Afrika-satsingen i Horisont Europa.

Synergier mellom utdanning, forskning og innovasjon er en sentral prioritering av KD, NFR, HK-Dir og generelt av alle institusjoner for høyere utdanning i Norge. Dette er også en vurdering støttet av kommisjonen og forsterket i kommunikasjonene til det europeiske forskningsområdet og det europeiske utdanningsområdet og fikk fornyet aktualitet som følge av ny programperiode for Horisont Europa og Erasmus+ der dette er en tydelig prioritert, den nye ERA-meldingen og etableringen av et europeisk utdanningsområde (EEA), og det nye initiativet Europeiske universiteter. For å sikre synergier mellom finansieringsmekanismer er samarbeid på tvers av støtteapparatene for utdanning, forskning og innovasjon sentralt.

  1. Økonomi og infrastruktur for åpen forskning + Samskaping og brukermedvirkning i forskningsprosessen – nye muligheter og utfordringer

Sesjonsansvarlige: Herman Strøm ,Ragnar Lie, Linda Johnsen, Nina Hedlund 

Regjeringens mål er at innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelige. For å nå dette jobbes det langs flere spor, blant annet gjennom nasjonale overgangsavtaler og utvikling av et nytt nasjonalt vitenarkiv/cristin-system. I denne sesjonen vil vi se på hvordan publiseringslandskapet nå utvikler seg, fram mot, – og etter 2024. Hva er status for overgangsavtalene og hvordan går arbeidet med nytt nasjonalt vitenarkiv som skal lanseres sommeren 2023.

Det er bred enighet om at dersom man skal kunne høste alle potensielle fordeler av forskning, bør ikke bare resultater av forskningen gjøres tilgjengelig. Forskningsprosessen bør også åpnes opp gjennom økt samskaping og brukermedvirkning. Dette innebærer at man lytter til hva folk utenfor akademia har å si. Noe som igjen vil bidra til at kunnskapen om, og tilliten til vitenskapelig forskning øker i befolkningen. Noen av spørsmålene vi skal diskutere i denne sesjonen er: Hvordan kan man øke interessen for forskning, inkludere innbyggere og lokalsamfunn i å indentifisere kunnskapshull, utføre folkeforskning, og oversette forskningsresultater til offentligheten på en best mulig måte? – Og ikke minst: utnytte nye muligheter i selve forskningsprosessen som åpen forskningspraksis faktisk gir.

Innledere kommer

11.30-12.00 Pause

12.00-13.00 Avsluttende plenum: Rollen som forskingsadministrator i et 10-årsperspektiv

Sesjonsansvarlig: Ragnar Lie

Vi inviterer sentrale aktører i norsk og internasjonal forskningsadministrasjon til å reflektere om utviklingen av forskningsadministrator-rollen. Hva har skjedd de siste 10 årene og hvor er vi på vei? Hvordan kan vi leve opp til NARMAs motto: Medspillere for forskning i tiden som kommer?

Mer informasjon kommer.

13.00-14.00 Lunsj

Vel hjem og takk for i år!

Priser for årets konferanse:
Deltakeravgift, kr 2600,- faktureres fra Kristiania til samtlige påmeldte.
I​​​ tillegg kommer konferansepakke ihht din påmelding:

For boende deltakere:
Tilknytningsdøgn fra 20. mars kr. 1595 (enkeltrom med frokost)
Overnatting fra 21-22. mars kr 3825,-. Inkluderer enkeltrom med frokost, 2 dagpakker og konferansemiddag. OBS: De som BOR/overnatter på hotellet betaler konferansepakke direkte til hotellet: overnatting, konferansedager og festmiddag. 
Dagpakke, inkludert pauseservering og lunsj kr 855,- per person per dag
Konferansemiddag kr 1035

De som IKKE BOR på hotellet faktureres av Kristiania for dagpakke(r) og evt. festmiddag, sammen med deltakeravgiften.