Godt fornøyd etter heldigital konferanse

NARMAs første heldigitale konferanse er nå avsluttet. Etter tre dager med tett program føler Ragnar Lie at arrangørene har landet på beina.

Profilbilde Ragnar Lie

– Vi oppdaget etter hvert at det å lage en digital konferanse ikke er konferanse light, men konferanse pluss. Det er en mellomting mellom konferanse og tv-program, og alt er live. Det har vært veldig spennende, men en ganske arbeidsom og innviklet prosess. Vi forskningsadministratorer er nysgjerrige på å lære nye ting, og det har vi fått til, konkluderer Ragnar Lie i Universitets- og høgskolerådet.

Lie sier seg også fornøyd med det faglige programmet.

– Jeg er veldig stolt over arbeidsutvalget som har vært programkomité. Det store antallet innledere har levert, skapt nysgjerrighet og gitt ekstra påfyll. Jeg håper deltakerne ikke føler at de har sløst bort tiden, men at de har fått noen nye ideer, sier han.

Varierende servering før konferansen

Det var rundt 400 påmeldte på konferansen, foruten et stort antall foredragsholdere og arrangører. Underveis var det stort sett hele tiden mellom 200 og 300 inne på sesjonene. Denne gangen var det ingen mingling i korridorene i pausene og på kveldstid, men chat-funksjonen ga likevel en mulighet til å hilse på de andre deltakerne. Der var det noen som ønsket hverandre god morgen, mens andre kom med faglige tips. En konferansedeltaker klaget på serveringen før oppstart, mens andre kunne skryte av at de hadde spist varme vafler eller full engelsk frokost.

Konferansedeltakerne kom også med en rekke spørsmål til foredragsholderne i en egen spørsmålsfunksjon.

Blir trolig hyppigere webinar

Lie har vært sentral i planleggingen og gjennomføringen av konferansen sammen med NARMAs arbeidsutvalg. Han håper at de ikke behøver å arrangere flere digitale storkonferanser, men tror likevel at de kan dra nytte av det de har lært.

– En del mindre arrangementer kan godt være digitale. Jeg tror terskelen nå er lavere for å lage webinar om enkelte tema, sier han.

Under konferansen ble det blant annet spilt inn et ønske om å danne et eget nettverk for de som jobber med innovasjon. Lie synes et slikt nettverk bør samles fysisk i starten, men mener at digitale møter kan være en god løsning for slike nettverk etter hvert.

Nettverksbygging er et viktig formål med NARMA, og Lie håper at deltakerne på konferansen har notert seg navn på noen som de vil ta kontakt med og kanskje invitere til samarbeid*.


*Les også om at NARMA gjerne vil støtte kompetansehevende aktivitet som er åpen for nasjonal deltagelse, inkludert seminarer/workshops som blir avholdt digitalt grunnet begrensningene som følge av koronapandemien nå.


Noen glimt fra konferansen

Les videre

Brusselkontoret skaper gjennomslag i EU

Under NARMA-konferansen holdt senior forskningsrådgiver fra NTNU Morgane Colleau foredrag om hvordan NTNU jobber for å lykkes med samarbeidsprosjekter. Da nevnte hun blant annet NTNUs Brusselkontor, som ble åpnet i 2015 for å øke gjennomslaget i Horisont 2020.

– Kontorets arbeid handler både om «innenfra- ut» og «utenfra-inn». «Innenfra-ut» innebærer at de ved å være fysisk til stede i Brussel øker NTNUs synlighet i Brussel. Brusselkontorets leder Massimo Busuoli deltar på EU-arrangementer på vegne av NTNU, og tar med seg veldig mye konkret informasjon tilbake til NTNU. Noen ganger deltar han på arrangementer fordi han vet at forskerne våre er interessert i bestemte prosjekter. Brusselkontoret er veldig oppmerksomme på hva som foregår, sier Morgane Colleau.

Brusselkontorets ansatte har også god oversikt over hvilke muligheter som kommer i EU-systemet, og kan sende tidlig varsel til NTNU-ansatte i Norge. Kontorets fem ansatte har tett kontakt med de øvrige EU-rådgiverne på NTNU.

Andre veien kan Brusselkontoret også øke oppmerksomheten om EU i NTNU. De arrangerer jevnlig webinarer med medlemmer i EU-parlamentet og EU-kommisjonen, noe som kan bidra til at det blir lettere å forstå hva EU ønsker. Andre ganger arrangeres det profilerte politiske debatter med EU-parlamentet om tema som NTNUs forskere har kompetanse på.

– Slike debatter har ofte blitt fulgt opp av telefoner med spørsmål om samarbeid, forteller Colleau.

Noen forskere er mer opptatt av politisk påvirkning enn av å delta i EU-støttede prosjekter. Brussel-kontoret kan være en døråpner, og har blant annet bidratt til å få NTNU inn i European Food Forum helt fra starten.

Morgane Colleau tror Brusselkontoret kan ha stor betydning for NTNUs EU-gjennomslag, men presiserer at det ikke er den eneste måten å få til gode samarbeid.

– NTNU gjør veldig mye forskjellig. EU-kontoret er ett av mange nivåer som hjelper oss å mobilisere for EU-støtte.

Også UiB og SINTEF har Brusselkontor som er samlokalisert med NTNUs kontor.

NARMA årskonferanse 2021, Morgane Colleau, NTNU: Hvordan mobilisere?

Skrevet av Laila Borge

Fem på konferansen

Profilbilde Kari Elise MoxnesProfilbilde Marte TøndelProfilbilde Arne HaugenProfilbilde Tina BringslimarkProfilbilde Craig Aaen-Stockdale


Kari Elise MoxnesProfilbilde Kari Elise Moxnes

– Hva jobber du med?

– Jeg er seniorrådgiver ved NMBU, der jeg har jobbet med forskerutdanning siden 2007.

– Hvilke tema er mest interessant for deg på konferansen?

– Både åpen forskning, temaene første dag, forskerutdanning og bærekraft … Jeg synes egentlig alle temaene er interessante! Jeg synes det er fint med felles sesjoner så vi slipper å velge bort noe. Programmet er veldig bra og innlederne er gode. De har kommet med mye konkret og nyttig, spennende og inspirerende stoff som man får lyst til å grave mer i.

– Hvordan synes du det er å delta på en digital konferanse?

– Jeg synes det fungerer kjempegodt. Jeg satt faktisk og tenkte på at det er deilig å slippe å reise frem og tilbake – ikke å slippe å møtes, men alt styret med store konferanser. Det er mye bakgrunnsstøy og det er kø for å spise lunsj. I tillegg skal du passe på å treffe de du ønsker å knytte bånd med. Nå har jeg kunnet konsentrere meg om innholdet på konferansen. Jeg sitter og strikker litt, noterer, tar bilder av skjermen og sender meg selv e-poster med tips jeg skal huske.

– Har du benyttet feltene for å stille spørsmål og chatte?

– Ja, jeg har stilt flere spørsmål og brukt chat-feltet. Jeg har vært litt usikker på om alle spørsmålene mine har nådd frem. Det kunne vært nyttig å se spørsmålene eller stille dem i chatten. Man kan føle seg litt ensom når man ikke vet om andre lurer på de samme tingene.

– Har du sett noen av videoene NARMA har lagt ut?

– Jeg har ikke sett videoene, bare introduksjonsvideoen om selve konferansen. Jeg tenker at jeg skal se på de andre snart.

– Er det tema du savner?

– Jeg synes konferansen treffer veldig bra det vi driver med. Den tar opp såpass mange emner at jeg kan ikke si det er noe konkret jeg savner. Les videre

Næringslivet trenger innovasjonshjelp fra sektoren

Universitets- og høyskolesektoren må sette innovasjon høyere på agendaen. Det er det tydelige budskapet fra både politikk, lovverk og næringsliv, sier viserektor Gøril Hannås ved Universitetet i Agder.

Gøril Hannås er viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder (UiA). Hun jobber særlig med innovasjonssatsinger. I dag, 11. mars, holdt hun innlegg om innovasjon og kulturbygging under NARMAs årskonferanse.

Hun takket NARMA for å sette innovasjonskultur på agendaen, og oppfordret organisasjonen til å fortsette med det. Hun innrømmet at også Universitetet i Agder, som ligger langt fremme på innovasjonsfeltet, fortsatt har en del å gå på med kulturbygging for innovasjon.

– Dette er et langsiktig arbeid. Derfor tenker jeg at jo mer vi fremmer og setter fokus på hvordan vi bygger innovasjonskulturen, for eksempel gjennom NARMA-konferansen, jo bedre er det, utdypet hun etter innlegget.

Profilbilde Gøril Hannås hos NARMA

Gøril Hannås er viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved UiA. På NARMA-konferansen snakket hun om universitetets arbeid med innovasjon og innovasjonskultur.

Egen innovasjonsdirektør

Universitetet i Agder ansatte nylig en egen forsknings- og innovasjonsdirektør.

Les videre

Datadeling kan bli styrende for fremtidens forskning

Det er stadig større enighet om at forskning og forskningsdata skal være åpent tilgjengelig. Det betyr noen praktiske utfordringer, men det kan også akselerere forskningen og bruken av forskningsresultater i samfunnet. 

Åpen forskning, «Open Science», var et sentralt tema under NARMA-konferansens andre dag. Åpen forskning kom for alvor på agendaen da Plan S ble lansert i 2018. Fra 2021 bruker Norges Forskningsråd kravene fra Plan S om full og umiddelbar åpen tilgang for artikler fra nye prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet. Det samme kravet gjelder prosjekter med støtte fra Horisont Europa.

Utreder deling av datasett

Forskningsrådet har også en policy for åpen tilgang til forskningsdata. Blant innlederne under NARMA-konferansen var førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo Magnus Aronsen. Han leder et utvalg som utreder rettighets- og lisensspørsmål knyttet til deling av datasett i forskningen.

Utvalget har allerede kommet med en del anbefalinger. De har blant annet anbefalt at dagens tellekantsystem blir vurdert på nytt, slik at eksklusiv tilgang til datasett ikke gir noen fordel i form av grunnlag for publikasjoner som gir poeng og økonomisk uttelling.

Utvalget har også anbefalt at det må utdannes flere spesialister på datahåndtering. De mener kompetanse på området vil være en kritisk faktor for å oppnå visjonene med åpen forskning.

Førsteamanuensis Magnus Aronsen ved Universitetet i Oslo leder et utvalg som vurderer deling av datasett i forskningen. Her er han i dialog med seniorrådgiver Ragnar Lie i Universitets- og høgskolerådet under en sesjon om åpen forskning under NARMAs årskonferanse.

Høyt engasjement

Til sommeren skal utvalget levere sin endelige rapport og foreslå nasjonale retningslinjer for bruk av lisenser på forskningsdata. De jobber nå med å gå gjennom en rekke innspill de har fått til rapporten.

Les videre

Kommunikasjonsarbeid gjør journalistene mindre skumle

Når journalistene ringer kan det være både skremmende og ubehagelig. Forskerne kan føle at forskningsformidling stjeler verdifull tid, og de kan frykte at nyanser går tapt. Men dette kan også være skjerpende for forskerne, sa professor Henrik Daae Zachrisson under NARMA-konferansens første dag.

Det europeiske forskningsrådet ERC har helt andre krav til forskningskommunikasjon enn Norges forskningsråd. Forskerne som får EU-støtte skal rapportere ganske detaljert om hvordan de har nådd ut med forskningen sin, og hvor mange de har nådd.

– Forventningene er veldig mye høyere, sa Henrik Daae Zachrisson under NARMA-konferansens sesjon om Horisont Europa.

Zachrisson er professor i kvantitativ metode ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Sammen med administrativ forskningsleder Marika Vartun ved samme institutt, holdt han foredrag om hvordan man kan bistå en forsker til å kommunisere forskning. Zachrisson forsker på hvordan barnehage og sosial ulikhet kan påvirke barns utvikling, et tema som gjerne får oppmerksomhet i media. Selv om Zachrisson stiller opp når journalistene ringer, kunne han røpe at han synes det er vanskelig.

– Det er ikke noe jeg går til med stor begeistring, sa han.

Professor Henrik Daae Zachrisson og administrativ forskningsleder Marika Vartun ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, delte sine erfaringer med samarbeid om forskningsformidling.

VG-testen

Zachrisson mener at forskningsformidling er veldig viktig. Han ønsker at de som tar beslutninger i samfunnet skal ha best mulig beslutningsgrunnlag, og at det skal være god og forskningsbasert kunnskap i det offentlige rom.

Les videre

Oppfordret til å starte Horisont Europa-planlegging

Under åpningen av NARMA-konferansen oppfordret statsråd Henrik Asheim alle institusjoner til å komme i gang med å planlegge deltakelsen i Horisont Europa. – Lag en egen strategi og lag noen egne mål, sa han.

I dag, 9. mars, åpnet NARMAs 9. årskonferanse, med tittelen «Europa i endring; fra politikk til praksis». Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim åpnet konferansen. Han var invitert til å snakke om den norske deltakelsen i Horisont Europa, og ambisjoner og forventninger til forskningsinstitusjonene.

Asheim åpnet med å knytte Horisont Europa opp mot Covid-19.

– Internasjonalt samarbeid om forskning og innovasjon er en avgjørende del av løsningen på de utfordringene vi står i nå. Det gjelder også den økonomiske gjenoppbyggingen av Europa etter pandemien. Der får forsknings- og innovasjonsarbeid gjennom Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet veldig stor betydning, sa han.

Bilde Henrik Asheim

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim åpnet NARMA-konferansen. Han kom med tydelige signaler om at tiden er inne for å planlegge Horisont Europa-prosjekter.

Nasjonal strategi før sommeren

Selv om Norge foreløpig ikke har blitt en formell deltaker i Horisont Europa, var Asheim tydelig på at dette er planen.

Les videre

Håper på digital nettverksbygging

I år møtes ikke deltakerne på et konferansehotell. NARMA-konferansen kan likevel være en fin anledning til å knytte nye kontakter i tillegg til å få med seg siste nytt, mener arbeidsutvalgets leder Heidi Annette Espedal.

Årets NARMA-konferanse er for første gang et heldigitalt arrangement. Vel 450 deltakere har meldt seg på – omtrent like mange som det bruker å være på de fysiske konferansene.Profilbilde Heidi Annette Espedal

– Det er vi fornøyde med, sier Heidi Annette Espedal.

Hun forteller om en stor og annerledes planleggingsjobb foran årets konferanse. Når alt skal foregå på skjerm er det ekstra mange og viktige tekniske detaljer. Nå gleder hun seg til å ønske velkommen til et faglig program som hun selv synes ser veldig bra ut. Ikke minst gleder hun seg til å introdusere forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

– Kunnskapsdepartementet er midt i innspillsrunden om Norges ambisjoner for deltakelsen i Horisont Europa. Det er kanskje for tidlig å komme med en fasit for hva Horisont Europa vil bety for landets forskningsmiljøer, men jeg er spent på hva han vil si om statusen på arbeidet.

Den 9. årskonferansen har fått tittelen «Europa i endring; fra politikk til praksis». På konferansens første dag blir det en egen sesjon om innholdet i EUs nye rammeprogram Horisont Europa.

Les videre