NARMA vårkonferanse 2023 – Forskningsstøtte i uforutsigbare tider – NARMA 10 år.
Velkommen til NARMAs 10. vårkonferanse, som finner sted 21. og 22. mars 2023 på Thon Hotel Arena, Lillestrøm.
Du kan melde deg på konferansen her https://events.provisoevent.no/meetings/events/NARMAVaarkonferanse2023/register
Informasjon om priser er tilgjengelig nederst på siden.
Program finner du nedenfor. Dette oppdateres løpende ettersom ting faller på plass. Det tas derfor forbehold om endringer. Ta gjerne kontakt med sesjonsansvarlige dersom du har innspill eller kommentarer.
Kortprogram for NARMAs vårkonferanse 2023
Deltagerliste NARMA vårkonferanse 2023
Tirsdag 21. mars 2023
9.00: Registrering
10.00-10.15: Velkommen ved NARMA-leder Heidi Annette Espedal (UiB)
10.15-13.00 Innledende plenum:
Kunnskap og forskning for en usikker tid
Sesjonsansvarlig: Ragnar Lie
Dagens kunnskapsinstitusjoner forventes å bygge og dele kunnskap til nytte for samfunnet både på kort og lang sikt. De skal både levere løsninger på kjente kunnskapsutfordringer, men også bygger en vitenberedskap på temaer og områder vi i dag ikke ser at vi vil komme til å trenge.
Universiteter og høyskoler er blitt komplekse organisasjoner som forutsetter et aktivt samspill mellom en lang rekke aktører, vitenskapelige, såvel som i organisasjonsapparatet. Det fleste forskningsprosjekter forutsetter teamarbeid, ikke bare mellom forskere med ulike roller, men i økende grad mellom forskerne og et støtteapparat som samarbeider både om å utvikle og gjennomføre prosjekter.
Samfunnet rundt oss er preget av usikkerhet og ustabilitet. En akutt helseutfordring ble i 2020 møtt med en global kunnskapsinnsats, hvor løsningen ble bygget på tidligere forskning. Krigen i Ukraina viser behovet for kunnskap, ikke bare om våpensystemer og militær strategi, men om kultur, språk, religion, historie og politikk. Hvordan kan et profesjonelt og faglig basert støtteapparat bidra til å videreutvikle kunnskapsinstitusjonene til både å svare på dagens kjente utfordringer og samtidig håndtere det uforutsette?
Temaet for årets konferanse er derfor ‘’Forskingsstøtte i uforutsigbare tider. NARMA 10 år’’.
Innledere:
- Heidi Annette Espedal, leder NARMA arbeidsutvalg; Velkommen
- Ordstyrer; Ragnar Lie, UHR
- Oddmund Løkensgard Hoel, statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren; Regjeringens kunnskap- og forskningspolitikk for en usikker tid
- Mari Sundli Tveit, direktør Forskningsrådet; Forskningens rolle i en usikker tid
- Erik Yssen, seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet; ERA 2.0 – 19 tiltak for et mer sammenvevd europeisk forskningsområde
- Nik Claesen, generalsekretær, EARMA; On ERA 17: Research Management Initiative and EARMA’s Roadmap project
13.00-14.00 Lunsj
14.00-17.00 Parallellsesjoner dag 1:
Vurdering av forskning og forskere – i lys av åpen forskning
Sesjonsansvarlige: Herman Strøm, Ragnar Lie og Linda Johnsen
Rammeverket for hvordan forskning og forskere vurderes er i endring. Dette har bakgrunn i flere initiativer, bl.a. knyttet til mer helhetlig karrierepolitikk, behov for å supplere kvantitative indikatorer med andre måter å dokumentere resultater og kompetanser på, og ikke minst en styrket agenda for åpen forskningspraksis. Samspillet i Norge mellom NOR-CAM og den europeiske CoARA representerer nå et tydelig momentum for endring og videreutvikling. I 2023 vil det foregå viktige prosesser i et samspill mellom fagmiljøer, institusjoner og finansiører. Norske UH-institusjoner utvikler nå egne NOR-CAM-versjoner og mange universiteter og høyskoler har signert den europeiske avtalen og deltar i CoARA. Flere arbeidsgrupper med norsk deltakelse vil være i gang for å samarbeide om å dele beste praksis og utvikle gode veiledninger. Dette er prosesser som forskningsrådgivere bør ha inngående kunnskap om og hvor muligheten for bidrag, rådgivning og fasilitering er store, både overfor fagmiljøer og ledelse.
Denne sesjonen første del vil gjøre opp status i arbeidet med NOR-CAM og CoARA. Andre del vil handle om hvordan Forskningsrådet arbeider med denne tematikken i sine nye fagevalueringer, og hvordan nye vurderingskriterier håndteres når Forskningsrådet vurderer prosjektsøknader.
Innledere:
- Ragnar Lie, seniorrådgiver UHR – Status i arbeidet med NOR-CAM og CoARA
- Alexander Refsum Jensenius, professor og senterleder ved RITMO, Universitetet i Oslo – Hva vil det si å følge prinsippene i NOR-CAM og CoARA i praksis? Erfaringer fra RITMO
- Gunnar Sivertsen, forsker 1, NIFU – Hvordan kan vi få til å dokumentere kompetanser og faglige resultater i tillegg til publikasjoner?
- Marte Qvenlid, spesialrådgiver i Norges Forskningsråd – “Hva får oppfølging av ARRA å si for Forskningsrådets søknadsvurdering?”
- Jon Holm, spesialrådgiver i Norges Forskningsråd – “Hva får CoARA og bredere vurderingskriterier å si for fremtidens fagevalueringer”
Horisont Europa, missions og samarbeidsprosjekter
Sesjonsansvarlig: Patrick Reurink og Ingse Noremsaune
Vi er nå kommet godt inn i Horisont Europa, og denne sesjonen vil kort presentere nyheter så langt i Horisont Europa samt spesielt fokusere på samarbeidsprosjekter og missions i rammeprogrammet.
I første del av sesjonen vil Forskningsrådet kort oppdatere oss om nyheter knyttet til det strategiske nivået i Horisont Europa, samt knyttet til mer praktiske tema (eksempelvis lump-sum og blind evaluation).
Pilar II i Horisont Europa skal bidra til å løse de store samfunnsutfordringene. Gjennom samarbeid på tvers av fag, sektorer og landegrenser skal det utvikles kunnskap og innovative løsninger som bidrar til en bærekraftig verden. Nytt i Horisont Europa er at det på utvalgte områder er innført såkalte missions – samfunnsutfordringer som mange sektorer må samarbeide om å få løst. Så langt har norsk næringsliv lykkes bedre med missions enn UoH-sektor. Søknadsstatistikk viser dessuten at norske forskere generelt er mindre aktive søkere til samarbeidsprosjekter i pilar II enn til utlysninger i pilar I.
Forskningsrådet vil presentere om siste nytt på missions. I sesjonen får vi også innlegg fra NTNU om hvordan det jobbes med missions, og hvordan et av forskningsmiljøene der jobber med utvikling av en portefølje av samarbeidsprosjekter.
Innledere:
- Tom-Espen Møller, Spesialrådgiver, Forskningsrådet
- Pål Simon Salita Pedersen eller Inga Elizabeth Bruskeland, Nasjonalt kontaktpunkt for legal and financial, Forskningsrådet
- Elisa Junqueira de Andrade, Rådgiver, Smarte Bærekraftige Byer, Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU.
- Maria Wallin (Digital presentasjon), Forsker, EU-rådgiver og EIT Raw Materials-koordinator, Institutt for materialteknologi, NTNU
- Likestilling og mangfold i forskning
Sesjonsansvarlig: Ingse Noremsaune
Både nasjonalt og på europeisk nivå har arbeidet for kjønnsbalanse og mangfold fått et langt større fokus de senere år. EUs fornyede satsing på likestilling gjenspeiles i EU-kommisjonens strategi for likestilling 2020-2025, Union of Equality, og i det nye European Research Area (ERA) som har en egen prioritet på kjønn. Med innføringen av EUs nye rammeprogram for forskning, Horisont Europa, styrker EU også sin satsing på likestilling og kjønnsbalanse ved blant annet å innføre en handlingsplan for likestilling som et kvalifiseringskriterium for bevilgning av forskningsmidler. I Norge stiller nå Forskningsrådet tilsvarende krav. Norske forskningsinstitusjoner har fra før forpliktelser opp mot en utvidet Aktivitets- og redegjørelsesplikt i Likestillings- og Diskrimineringsloven.
Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif), oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i 2004, har i mange år bistått forskningssektoren i arbeidet for likestilling og mangfold. I denne sesjonen vil det være et særlig fokus på hva som er norske og europeiske krav til handlingsplaner og hvordan oppfylle disse. I tillegg vil sesjonen ta for seg Kifs anbefalinger for godt likestillingsarbeid i organisasjonen og gi eksempler på gode tiltak og ressurser.
Innledere:
Heidi Holt Zachariassen, seniorrådgiver Kif-sekretariatet
- Forskerutdanning
Sesjonsansvarlig: Øyvind Nystøl
De nasjonale forskningsetiske komiteene skal fokusere på veilederrollen i 2023. Veileders rolle er sentral, dels fordi veilederrollen i seg selv kan gi opphav til egne forskningsetiske problemstillinger, og dels fordi veiledere skal bistå med veiledning i forskningsetiske spørsmål både gjennom opplæring og i praksis underveis i prosjekter. Direktør i FEK Helene Ingierd vil innlede rundt følgende problemstillinger:
- Hvilke forskningsetiske utfordringer oppstår med veilederrollen?
- Hvilket ansvar har veiledere for opplæring?
- Hvordan kan veiledere være gode rollemodeller og bidra til en god forskningsetisk kultur?
- Hvilken opplæring bør veiledere selv få i forskningsetikk?
Innledere:
Helene Ingierd, Direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene.
- Karriereutvikling for unge forskere
Sesjonsansvarlig: Vilija Duleviciute og Hiwa Målen
Karriereutvikling og ulike forskerkarrierer er høyt på den politiske dagsorden både nasjonalt og internasjonalt. Det er sterkt fokus på institusjonenes ansvar for ivaretakelse av forskere, både i forhold til rekruttering, forskerstøtte og ikke minst forutsigbare forskerkarrierer innenfor internasjonalt aksepterte standarder som åpen forskning.
Den norske regjeringen har nylig presentert en strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling, som vil ha stor innvirkning på sektoren.
I denne parallellsesjonen blir deltakerne kjent med hovedinnhold i strategien og hvordan den skal oppfølging, med særfokus på:
- Utvikling av postdoktorstillingen og stillingens hovedformål
- Midlertidighet og yngre forskere
- Uforutsigbarhet i forsknings- og undervisningsarbeid
- Karriereveiledning
I tillegg til strategien, hvor Departementet definerer forventninger fra forskersamfunnet, finnes det en rekke andre viktige dokumenter og erklæringer som høyere utdanningsinstitusjoner er enten oppmuntret eller forpliktet å forholde seg til.
EU-kommisjonen tildeler status “HR Excellence in Research” (HR4SR) til institusjoner som støtter de 40 prinsippene og anbefalingene om beste praksis i «European Charter & Code for Researchers». Både HR-initiativet og erkjennelsen av behovet for å valorisere mangfoldet i forskerkarrierer har en påvirkning på hvordan forskningskvaliteten vurderes.
Tallrike initiativer, med varierende tilslutning som for eksempel DORA-erklæringen, har vært i forkant av neste generasjons avtaler for forskningsvurdering. Det er flere både push- og pull-faktorer som driver fremveksten av slike rammer, de usikre arbeidsforholdene for forskere er en bottom-up push-faktor. Behovet for å utvide forståelsen av kvalitet for å fremme innovasjoner og løse problemer i det 21. århundre er kanskje en pull-faktor.
Universitetet i Bergen vedtok i 2020 en egen politikk for yngre forskere. Et tiltak i denne planen var å etablere et karrieresenter for yngre forskere. UiB skal presentere dette senteret som er det første i Norge og åpnet februar 2022.
Denne parallellsesjonen er åpen for alle som er interessert i politikkutvikling og i hvordan institusjoner jobber for å oppfylle endrede forventninger.
Innledere:
Elise Naumann, Seniorrådgiver, KD
Ellen Hagen, Leder UiB Ferd Career Center for early stage researchers
- Prosjektbakgrunn, kommersialisering og IPR
Sesjonsansvarlig: Hanne Sørgjerd
- Prosjektbakgrunn
Hva er prosjektbakgrunn? Hva kan/skal listes som prosjektbakgrunn? Hvilke krav gjelder i forhold til prosjektbakgrunn.
Innleder: advokat Øyvind Hennestad i SINTEF
- Kommersialisering og IPR
Hvordan skape forutsigbare modeller for lisenser til kommersiell bruk av prosjektresultater. NTNUs innovasjonleder Kjell Olav Skjølsvik vil fortelle om sitt arbeid med dette.
- Innovasjonssatsninger – institusjonsperspektiv og konkrete eksempler
Sesjonsansvarlig: Heidi Annette Espedal og Dagfinn Dybvig
Innovasjon på universiteter og høyskoler kan referere til mange forskjellige aktiviteter, men generelt sett er innovasjon å utvikle og implementere nye ideer og løsninger på et område. Det finnes ulike måter å jobbe med innovasjonssatsning på, og det vil avhenge av den enkelte institusjonen og deres mål og ressurser. Noen mulige tilnærminger kan være å skape en innovasjonskultur, utvikle strategier for innovasjon, samarbeide med andre organisasjoner og benytte varierende virkemidler for å fremme innovasjon. Eksempler på virkemidler er finansiering fra kilder som NFR og Horisont Europe, forskjellige former for TTO-ordninger (Technology Transfer Offices), samt å etablere senter for innovasjon og entreprenørskap ved institusjonen. I denne sesjonen vil vi belyse ulike tilnærminger i norsk sammenheng.
Områdedirektør for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor, Anne Kjersti Fahlvik , Forskningsrådet
Hvordan samarbeide eksternt for å oppnå innovasjon. Troels G. Jacobsen, direktør for innovasjon og eksernt samarbeid, UiS
Kunnskap og økosystem for forskningsbasert innovasjon. Kjell Olab Skjølsvik, Innovasjonsleder, NTNU.
- Research infrastructures and ‘The Loop of Excellence’’
Sesjonsansvarlig: Hiwa Målen og Erik Sandquist
Access to high-quality research infrastructure is necessary for researchers to conduct ground-breaking research. Modern and unique facilities include advanced scientific equipment, e-infrastructure, databases, registers, archives and collections, which can be utilized by relevant users from all sectors, both public and private. They are essential starting points for developing world-class research environments and new and innovative collaborations, e.g. between academia and industry. They are also crucial for offering teaching at the forefront of research and research-based innovation. Access to such unique facilities and state-of-the-art research infrastructures has proved critical in the competition to attract the best researchers to Norwegian research institutions.
Increasingly, research infrastructures are becoming digital data infrastructures and require specialized, highly skilled data processors to function optimally for users. These ensure that research infrastructures comply with the FAIR Data principles, and the role of Data Stewards is becoming increasingly important. This has been of great importance for research at the institutions and international research cooperation.
The research and high education (UHR) sector in Norway own and operates several major research infrastructures that serve a wide range of research and that offer services to research groups at and outside academia. It is vital that these are utilized well and ensured as predictable a framework as possible.
In this session, we will shed light on the following topics:
- How do research infrastructures contribute to excellent research and societal impacts?
- How do infrastructures arise? Show the life cycle of research infrastructure through concrete examples from the establishment to operation, further upgrades and possible phasing out or continuation of research infrastructure in other forms.
- What do we want with research infrastructures? Division of labour between national competitive arenas (NFR), international cooperation and institutional priorities.
Speakers
- Ondřej Hradil, Research Infrastructures Manager at Masaryk University in Brno, Building a healthy research infrastructure ecosystem“
- Solveig Flock, Director of the Department for Research Data and Infrastructure at the Research Council of Norway
“National financing as the foundation for European cooperation in research infrastructures”
- Christine Stansberg, Senior Adviser, Elixir Norway and University of Bergen “Towards a more professional role for Research infrastructure managers – the Elixir case”
- Benjamin Pfeil, Senior Adviser, Norwegian School of Economics, NORCE Norwegian Research Centre“From my data to FAIR data – a climate data expert perspective”
The session has the format of talks from the speakers followed by discussion with the audience and ending with an open discussion. The session will end 1700. Following a short coffee break the session will continue with the speakers and chairs for a follow up discussion and possible recommendation paper.
17.30-18.30 NARMA årsmøte (rom: Oslo)
Innkalling og sakspapir sendes institusjonen ca. 14 dager før møtet. Alle er velkomne, men hver institusjon må oppnevne én stemmeberettiget i forkant av møtet.
19.00 Konferansemiddag med underholdning
Onsdag 22. mars 2023
9.00-11.30 Parallellsesjoner dag 2
- Prosjektøkonomi og oppfølging
Sesjonsansvarlig: Vilija Duleviciute
I denne parallellsesjonen skal dere få den nyeste informasjonen om Forskningsrådets sine planer og vilkår for tilskuddsordninger, og få innblikk i økonomi-organiseringen ved universiteter.
Vi begynner sesjonen med presentasjoner om hvordan økonomistøtten til BOA-prosjekter og prosjektledere er organisert ved innledernes universiteter: NTNU og USN. Begge universitetene har vurdert organiseringen av denne støtten for ikke alt for lang tid siden, og det vil bli orientert om bakgrunnen for nåværende organisering.
Videre vil det bli gitt en kort orientering om de støttesystemer (økonomisystem mv) som benyttes ved universitetene for prosjektøkonomi og økonomioppfølging, og hvilken funksjonalitet som er innebygget i løsningene.
NTNU er et av BOTT-universitetene, som i fellesskap har fått utviklet en løsning hos DFØ. Denne løsningen kan muligens bli implementert også hos andre i sektoren, så dette blir en mulighet til å få et kort innblikk i vesentlig funksjonalitet i prosjektøkonomiløsningene hos BOTTene.
Foredragsholderne vil til sist gi sine vurderinger av hvordan universitetene opplever samarbeidet med vesentlige finansieringskilder; NFR, EU, EEA etc og om det er spesielle utfordringer i møtet med disse.
Vi fortsetter parallellsesjonen med de siste oppdateringene fra Norges Forskningsråd. Forskningsrådet utvikler et nytt sakssystem og ny søknads- og prosjektportal. Det åpner for forbedringer og fornyelse av hvordan Forskningsrådet forvalter tilskuddsordninger. Forskningsrådet gir et innblikk i utviklingen av den nye portalen og tanker om bedre funksjonalitet for administrativ støtte.
Tilskuddsutbetalinger vil i framtiden gjøres etter mottak av faktura – en videreføring av dagens MET-ordning. Forskningsrådet ønsker å diskutere hvordan vi alle kan samhandle bedre og hvordan det kan forenkle prosjektrapporteringen fra UH-sektoren.
Med en vesentlig reduksjon i antall ansatte må Forskningsrådet også endre hvordan de følger opp og kontrollerer forskningsprosjektene. Stikkord er tillit og risikostyring og muligheter for bedre samarbeid mellom forskningsadministrasjonen i sektoren og Forskningsrådet.
Innledere:
Rune Rambæk Schjølberg, Spesialrådgiver, Norges forskningsråd
Trine Tengbom, Spesialrådgiver, Norges forskningsråd
Terje Ruud, Prosessansvarlig BOA-prosessen, NTNU
Rune Ø. Sandaker, Seksjonssjef, Seksjon for økonomitjenester, Universitet i Sørøst-Norge
- Ansvarlig internasjonalt samarbeid
Kl. 09:00 – 10:15
Internasjonalt samarbeid er modus operandi innenfor forskningen, en selvfølgelig og integrert del av vitenskapelig ansattes daglige arbeid. Utveksling av ideer og oppdagelser ligger i kunnskapsmiljøenes DNA.
Det handler om å bidra til forskningsfronten, som flyttes innenfor et grenseløst akademia. Det handler om å bidra med kunnskapsbaserte løsninger på de store samfunnsutfordringene, som i sin natur er internasjonale eller globale. Og det handler om å utdanne neste generasjons verdensborgere, som skal gjennomføre de store omstillingene som er nødvendige for en bærekraftig fremtid.
Samtidig opplever vi en dramatiske verdensutvikling som har konsekvenser for det internasjonale akademiske samarbeidet. I en ustabil geopolitisk situasjon oppstår det frykt for at forskningsresultater som utvikles i samarbeid med internasjonale partner skal kunne brukes til produksjon av masseødeleggelsesvåpen. Og når den akademisk friheten er under press, kan vi bli usikre på om forskningsresultater som utvikles i samarbeid med internasjonale partnere er pålitelige.
Resultatet er økt politisk og institusjonell oppmerksomhet på ansvarlig internasjonalt samarbeid. Det nasjonale regelverket for kontroll med kunnskapsoverføring er under vurdering. Forslag til endringer i eksportkontrollforskriften med formål å styrke kontrollen med kunnskapsoverføring som kan tjene til å utvikle et lands militære evne er sendt på høring fra UD.
Universiteter og forskningsinstitusjoner anerkjenner behovet for en sterkere kontroll, men er samtidig usikre på hvordan både den generelle utviklingen og de foreslåtte endringene i lovverket vil påvirke det internasjonale akademiskes arbeidet – og sterkt internasjonale fagmiljø ved norske institusjoner.
Det er generell enighet om at i den rådende situasjonen må vi samarbeid mer internasjonal – ikke mindre – og at akademia kan ha en viktig rolle å spille i å bygge ned motsetninger mellom kulturer og mennesker – samtidig som vi må sikre at dette skjer på en forsvarlig måte. Dette er utfordringen enkeltforskere, forskergrupper, forskningsledere og institusjonene nå står overfor.
I denne sesjonen vil vi diskutere hvordan vi kan nærme oss disse krevende problemstillingene framover. Det fins ikke noe enkelt svar. Ambisjonen er at vi i sesjonen får fram gode refleksjoner og synspunkter som bidrar til vår tenkning omkring ansvarlig internasjonalt samarbeid.
Program:
Moderator: Nina Sindre, NTNU
09:00 – 09:15
Mer krevende internasjonalt kunnskapssamarbeid
Seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr, NUPI
09:15 – 09:25 Nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid
Seniorrådgiver Hege Toje, Avdeling for globalt samarbeid og kapasitetsbygging, HK-dir.
09:25 – 09:40 Arbeid med ansvarlig internasjonalt samarbeid ved UiO
Fakultetsdirektør Jo Døhl og Instituttleder Stephan Oepen
09:40 – 09:55 Internasjonalt samarbeid i lys av eksportkontrollregelverket – SINTEFs systemer og rutiner for ivaretakelse av regelverket
Prosjektleder eksportkontroll, advokat, Kjersti Hasfjord, SINTEF
09:55 – 10:15 Paneldiskusjon med spørsmål fra salen: Hvor går vi herfra i det internasjonale kunnskapssamarbeidet?
Panel:
Hans Jørgen Gåsemyr
Hege Toje
Jo Døhl
Stephan Oepen
Kjersti Hasfjord
3.Forskningsetikk
Sesjonsansvarlig: Ingse Noremsaune
Forskningsinstitusjoner har ansvar for organisering av arbeidet med forskningsetikk, men hvordan blir dette gjort i praksis? Siden forskningsetikkloven trådte i kraft i 2017 har det vært mye fokus på vitenskapelig uredelighet og behandling av mulige brudd. Riksrevisjonens rapport fra 2021 avdekket imidlertid at institusjonene ikke gjør nok på dette området. Mange mangler også systemer som legger til rette for at ansatte får tilstrekkelig opplæring. Den store blindsonen er like fullt det bredere arbeidet med å fremme god forskningsetikk. Dette er utgangspunkt for en ny veileder fra De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) i 2023, som skisserer ulike ressurser og tiltak som institusjonene kan bruke i sitt arbeid med å sikre at forskningen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Universitetet i Oslo presenterer hvordan det har fulgt opp Riksrevisjonens rapport om implementering av forskningsetikkloven.
Foredragsholdere: Direktør Vidar Enebakk, seniorrådgiver Mette Sollihagen Hauge
- Kompetanseutvikling for forskningsadministrasjon
Sesjonsansvarlige: Ragnar Lie, Vilja Duleviciute, Hiwa Målen
- NARMA’s role in ERA 17 and RM Roadmap
Wednesday 22.3.23, 9.00 – 11.30
Part I
What is ERA Action 17: Research Management Initiative and RM Roadmap and what role for NARMA?
Among 19 ERA actions put into motion these days, number 17 is to enforce the capacity and quality of research management in Europe. The EU Commission organized its first workshop on ERA Action 17 with national representatives and stake holders on March 16. Universities Norway and NARMA has offered to the Ministry to be the national contact point on this topic, and represented Norway at the meeting in that capacity by Ragnar Lie and Hiwa Målen.
This sessions first part is to get to grips with what the Research Management Initiative is and how the EU funded project RM Roadmap, led by EARMA, fits into this action, – and least, but not last, what role might NARMA and the Norwegian research administrative community play to contribute to this action and to RM Roadmap.
Introduction by Nik Claesen, Secretary General of EARMA and Ragnar Lie, Senior adviser at UHR
– followed by group work focusing on the role NARMA and how to contribute.
Part II
NARMAs kompetanseprogram – rolle, opplegg og innhold i lys av ERA 17 og RM Roadmap
NARMA har utviklet to hovedaktiviteter; årskonferansen og kompetanseprogrammet. Kompetanseprogrammet har løpt i ca 5 år, først som en pilot, hvor innhold og opplegg ble utviklet og utprøvet, deretter som en videreføring gjennom Forskningsrådets PES-program, fram til utgangen av 2022. Søknad om en videreføring av kursopplegget for 2023-24 ble utarbeidet og sendt Forskningsrådet innen fristen 15. mars. Kompetanseprogrammet er en åpenbar ressurs for norsk bidrag inn i ERA-tiltak 17, samt inn i EARMAs RM Roadmap. Fagteamet i Kompetanseprogrammet er derfor involvert som kontaktpersoner både i ERA og EARMA-sammenheng.
Denne sesjonens del II vil omhandle planene for den kommende prosjektperioden, samt invitere til innspill og kommentarer til innholdet, både i form og tema, for kursene på de tre nivåene, og hvordan vi kan dra nytte av, – og bidra til, samspill og samarbeid knyttet til det europeiske prosessene.
Innledning bl.a. ved Hiwa Målen, seniorrådgiver, UiB, Nicole Silva Elgueta, seniorrådgiver, UiA
– etterfulgt av gruppearbeid og idemyldring.
- Virkemidler for forskningsfinansiering og synergier mellom forsknings- og utdanningsprosjekter
Sesjonsansvarlig: Ingse Noremsaune, Patrick Reurink, Hiwa Målen
I denne sesjonen vil vi presentere nye trender innen forskningsfinansiering, med fokus på samarbeid med Afrika og synergier mellom forskning, innovasjon og utdanning. Vi vil også presentere bredden av finansieringslandskapet utover de meste vanlige og kjente midlene som ERC og FRIPRO. Sesjonen er tre-delt.
A) Deltakerne vil få presentert et verktøy for karriereplanlegging i akademia. Dette verktøyet vil være nyttig for forskere på alle nivåer, både de som er i starten av karrieren og de som har mange års erfaring. I tillegg vil deltakerne få en kort veiledning i hvordan de kan bruke CORDIS-databasen for strategisk nettverksbygging. Foredragsholder vil også dele noen observasjoner om tilgjengelige finansieringskilder og gi råd om hvordan forskere kan nærme seg disse på en strategisk måte. Universitetet i Bergen vil bli brukt som eksempel for å belyse disse punktene.
B) Å utvikle forskningsrelasjoner med afrikanske universiteter har tradisjonelt vært utfordrende for norske høyere utdanningsinstitusjoner og organisert under banneret «utviklingshjelp». Dette har imidlertid begynt å endre seg, og spørsmålet om hvordan afrikanske universiteter kan styrke sin forskningskapasitet har blitt et tema med økende politisk og akademisk interesse. Februar 2022 signerte Den afrikanske union og EU en langsiktig samarbeidsavtale. Dette inkluderer en spesiell agenda for forsknings- og innovasjonssamarbeid med et budsjett på rundt 20 milliarder euro. Denne agendaen åpner nye, svært lovende muligheter for afrikanske og europeiske universiteter til å utvikle likeverdige forskningspartnerskap, inkludert felles doktorgradsskoler og grunnleggende forskningsprosjekter. I denne sesjonen vil intensjonene til AU-EU-samarbeidet Agenda og forskningsfinansieringsmulighetene det gir norske universiteter presenteres.
C) Synergier mellom utdanning og forskning er en sentral prioritering i EU, nasjonalt og blant institusjoner for høyere utdanning i Norge. Likevel finnes det fortsatt noen barrierer både i virkemiddelapparatet og i måten støtteapparatet er organisert. Hva skal til for å legge til rette for bedre koblinger? I denne delen av sesjonen vil UiB presentere anbefalinger som bygger på innspillsrunder, workshops og bidrag fra relevante aktører samlet gjennom et prosjekt finansiert av Forskningsrådet, og med bidrag fra HK-dir. Relevante eksempler på disse koblingene mellom utdanning og forskning vil også bli presentert.
Innledere:
– Hiwa Målen (UiB)
– Peter Maassen (UiO
– Rosa Nogueira (UiB)
– Kari Bjørgo Johnsen (UiB)
– Jakob Grandin (UiB), deltar digialt
- Økonomi og infrastruktur for åpen forskning + Samskaping og brukermedvirkning i forskningsprosessen – nye muligheter og utfordringer
Sesjonsansvarlige: Herman Strøm, Ragnar Lie, Linda Johnsen
Regjeringens mål er at innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelige. For å nå dette jobbes det langs flere spor, blant annet gjennom nasjonale overgangsavtaler og utvikling av et nytt nasjonalt vitenarkiv/cristin-system. I denne sesjonen vil vi se på hvordan publiseringslandskapet nå utvikler seg, fram mot, – og etter 2024. Hva er status for overgangsavtalene og hvordan går arbeidet med nytt nasjonalt vitenarkiv som skal lanseres sommeren 2023.
Det er bred enighet om at dersom man skal kunne høste alle potensielle fordeler av forskning, bør ikke bare resultater av forskningen gjøres tilgjengelig. Forskningsprosessen bør også åpnes opp gjennom økt samskaping og brukermedvirkning. Dette innebærer at man lytter til hva folk utenfor akademia har å si. Noe som igjen vil bidra til at kunnskapen om, og tilliten til vitenskapelig forskning øker i befolkningen. Noen av spørsmålene vi skal diskutere i denne sesjonen er: Hvordan kan man øke interessen for forskning, inkludere innbyggere og lokalsamfunn i å indentifisere kunnskapshull, utføre folkeforskning, og oversette forskningsresultater til offentligheten på en best mulig måte? – Og ikke minst: utnytte nye muligheter i selve forskningsprosessen som åpen forskningspraksis faktisk gir.
Innledere:
- Vidar Røeggen, seniorrådgiver UHR – Arbeidet med en oppdatert strategi for åpen publisering etter 2024.
- Frode Arntsen, fagdirektør Sikt – Status for innføring av nytt nasjonalt informasjonssystem og vitenarkiv, NVA/Cristin
“Samarbeid med brukere og samfunn for å identifisere forskningsbehov og fremme kunnskapsbasert praksis – Brobyggersatsingen ved OsloMet”
- Sølvi Helseth, Professor, Prodekan FOU, Fakultet for Helsevitenskap, OsloMet
- Ida Svege, Førsteamanuensis, Brobyggersatsingen, Fakultet for Helsevitenskap, OsloMet
- Ruth-Ellen Slåtsveen, Stipendiat Brobyggersatsningen, Fakultet for Helsevitenskap, OsloMet
11.30-12.00 Pause
12.00-13.00 Avsluttende plenum: Rollen som forskingsadministrator i et 10-årsperspektiv
Sesjonsansvarlig: Ragnar Lie og Ingse Noremsaune
Vi inviterer sentrale aktører i norsk og internasjonal forskningsadministrasjon til å reflektere om utviklingen av forskningsadministrator-rollen. Hva har skjedd de siste 10 årene og hvor er vi på vei? Hvordan kan vi leve opp til NARMAs motto: Medspillere for forskning i tiden som kommer?
Panel:
* Jan Andersen, Syddansk universitet / DARMA
* Sofia Anderson, Karlstads universitet / SWARMA
* Elina Vinberg, UiO
* Carina Hundhammer, NORIN
* Nichole Silva Elgueta, UiA
13.00-14.00 Lunsj
Vel hjem og takk for i år!
Priser for årets konferanse:
Deltakeravgift, kr 2600,- faktureres fra Kristiania til samtlige påmeldte.
I tillegg kommer konferansepakke ihht din påmelding:
For boende deltakere:
Tilknytningsdøgn fra 20. mars kr. 1595 (enkeltrom med frokost)
Overnatting fra 21-22. mars kr 3825,-. Inkluderer enkeltrom med frokost, 2 dagpakker og konferansemiddag. OBS: De som BOR/overnatter på hotellet betaler konferansepakke direkte til hotellet: overnatting, konferansedager og festmiddag.
Dagpakke, inkludert pauseservering og lunsj kr 855,- per person per dag
Konferansemiddag kr 1035
De som IKKE BOR på hotellet faktureres av Kristiania for dagpakke(r) og evt. festmiddag, sammen med deltakeravgiften.
Utlysningen er rettet mot administrativt ansatte på universiteter og forskningsinstitusjoner som Direction Europe, Forskningsrådet, samt andre forskningsfinansierende organisasjoner. Søkere kan besøke tilsvarende organisasjoner og deres forskeradministrasjon i Frankrike. Det kan søkes om en ukes opphold i Frankrike. Les mer om utlysningen til Åsgard Staff her: 
