NARMA vårkonferanse 2023 – Forskningsstøtte i uforutsigbare tider – NARMA 10 år.

Presentasjonene ligger nå ute i PDF-format under den respektive plenum-/parallelsesjonen

 

Velkommen til NARMAs 10. vårkonferanse, som finner sted 21. og 22. mars 2023 på Thon Hotel Arena, Lillestrøm.

Informasjon om priser er tilgjengelig nederst på siden.

Program finner du nedenfor. Dette oppdateres løpende ettersom ting faller på plass. Det tas derfor forbehold om endringer. Ta gjerne kontakt med sesjonsansvarlige dersom du har innspill eller kommentarer.

Kortprogram for NARMAs vårkonferanse 2023

Deltagerliste NARMA vårkonferanse 2023

Tirsdag 21. mars 2023

9.00: Registrering

10.00-10.15: Velkommen ved NARMA-leder Heidi Annette Espedal (UiB)

10.15-13.00 Innledende plenum:
Kunnskap og forskning for en usikker tid

Sesjonsansvarlig: Ragnar Lie

Dagens kunnskapsinstitusjoner forventes å bygge og dele kunnskap til nytte for samfunnet både på kort og lang sikt. De skal både levere løsninger på kjente kunnskapsutfordringer, men også bygger en vitenberedskap på temaer og områder vi i dag ikke ser at vi vil komme til å trenge.

Universiteter og høyskoler er blitt komplekse organisasjoner som forutsetter et aktivt samspill mellom en lang rekke aktører, vitenskapelige, såvel som i organisasjonsapparatet. Det fleste forskningsprosjekter forutsetter teamarbeid, ikke bare mellom forskere med ulike roller, men i økende grad mellom forskerne og et støtteapparat som samarbeider både om å utvikle og gjennomføre prosjekter.

Samfunnet rundt oss er preget av usikkerhet og ustabilitet. En akutt helseutfordring ble i 2020 møtt med en global kunnskapsinnsats, hvor løsningen ble bygget på tidligere forskning. Krigen i Ukraina viser behovet for kunnskap, ikke bare om våpensystemer og militær strategi, men om kultur, språk, religion, historie og politikk. Hvordan kan et profesjonelt og faglig basert støtteapparat bidra til å videreutvikle kunnskapsinstitusjonene til både å svare på dagens kjente utfordringer og samtidig håndtere det uforutsette?

Temaet for årets konferanse er derfor ‘’Forskingsstøtte i uforutsigbare tider. NARMA 10 år’’.

Innledere:

• Heidi Annette Espedal, leder NARMA arbeidsutvalg; Velkommen
• Ordstyrer; Ragnar Lie, UHR
• Oddmund Løkensgard Hoel, statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren; Regjeringens kunnskap- og forskningspolitikk for en usikker tid
• Mari Sundli Tveit, direktør Forskningsrådet;  Forskningens rolle i en usikker tid Presentasjon
• Erik Yssen, seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet; ERA 2.0 – 19 tiltak for et mer sammenvevd europeisk forskningsområde Presentasjon
• Nik Claesen, generalsekretær, EARMA; On ERA 17: Research Management Initiative and EARMA’s Roadmap project Presentasjon

13.00-14.00 Lunsj

14.00-17.00        Parallellsesjoner dag 1: 

Vurdering av forskning og forskere – i lys av åpen forskning 

Sesjonsansvarlige: Herman Strøm, Ragnar Lie og Linda Johnsen

Rammeverket for hvordan forskning og forskere vurderes er i endring. Dette har bakgrunn i flere initiativer, bl.a. knyttet til mer helhetlig karrierepolitikk, behov for å supplere kvantitative indikatorer med andre måter å dokumentere resultater og kompetanser på, og ikke minst en styrket agenda for åpen forskningspraksis. Samspillet i Norge mellom NOR-CAM og den europeiske CoARA representerer nå et tydelig momentum for endring og videreutvikling. I 2023 vil det foregå viktige prosesser i et samspill mellom fagmiljøer, institusjoner og finansiører. Norske UH-institusjoner utvikler nå egne NOR-CAM-versjoner og mange universiteter og høyskoler har signert den europeiske avtalen og deltar i CoARA. Flere arbeidsgrupper med norsk deltakelse vil være i gang for å samarbeide om å dele beste praksis og utvikle gode veiledninger.  Dette er prosesser som forskningsrådgivere bør ha inngående kunnskap om og hvor muligheten for bidrag, rådgivning og fasilitering er store, både overfor fagmiljøer og ledelse.

Denne sesjonen første del vil gjøre opp status i arbeidet med NOR-CAM og CoARA. Andre del vil handle om hvordan Forskningsrådet arbeider med denne tematikken i sine nye fagevalueringer, og hvordan nye vurderingskriterier håndteres når Forskningsrådet vurderer prosjektsøknader.

Innledere:

• Ragnar Lie, seniorrådgiver UHR – Status i arbeidet med NOR-CAM og CoARA Presentasjon
• Alexander Refsum Jensenius, professor og senterleder ved RITMO, Universitetet i Oslo – Hva vil det si å følge prinsippene i NOR-CAM og CoARA i praksis? Erfaringer fra RITMO  Presentasjon
• Gunnar Sivertsen, forsker 1, NIFU – Hvordan kan vi få til å dokumentere kompetanser og faglige resultater i tillegg til publikasjoner? Presentasjon
• Marte Qvenlid, spesialrådgiver i Norges Forskningsråd – “Hva får oppfølging av ARRA å si for Forskningsrådets søknadsvurdering?” Presentasjon
• Jon Holm, spesialrådgiver i Norges Forskningsråd – “Hva får CoARA og bredere vurderingskriterier å si for fremtidens fagevalueringer” Presentasjon

Horisont Europa, missions og samarbeidsprosjekter

Sesjonsansvarlig: Patrick Reurink og Ingse Noremsaune

Vi er nå kommet godt inn i Horisont Europa, og denne sesjonen vil kort presentere nyheter så langt i Horisont Europa samt spesielt fokusere på samarbeidsprosjekter og missions i rammeprogrammet.

I første del av sesjonen vil Forskningsrådet kort oppdatere oss om nyheter knyttet til det strategiske nivået i Horisont Europa, samt knyttet til mer praktiske tema (eksempelvis lump-sum og blind evaluation).

Pilar II i Horisont Europa skal bidra til å løse de store samfunnsutfordringene. Gjennom samarbeid på tvers av fag, sektorer og landegrenser skal det utvikles kunnskap og innovative løsninger som bidrar til en bærekraftig verden. Nytt i Horisont Europa er at det på utvalgte områder er innført såkalte missions – samfunnsutfordringer som mange sektorer må samarbeide om å få løst. Så langt har norsk næringsliv lykkes bedre med missions enn UoH-sektor. Søknadsstatistikk viser dessuten at norske forskere generelt er mindre aktive søkere til samarbeidsprosjekter i pilar II enn til utlysninger i pilar I.

Forskningsrådet vil presentere om siste nytt på missions. I sesjonen får vi også innlegg fra NTNU om hvordan det jobbes med missions, og hvordan et av forskningsmiljøene der jobber med utvikling av en portefølje av samarbeidsprosjekter.

Innledere:

• Tom-Espen Møller, Spesialrådgiver, Forskningsrådet Presentasjon
• Pål Simon Salita Pedersen eller Inga Elizabeth Bruskeland, Nasjonalt kontaktpunkt for legal and financial, Forskningsrådet Presentasjon
• Elisa Junqueira de Andrade, Rådgiver, Smarte Bærekraftige Byer, Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU Presentasjon
• Maria Wallin (Digital presentasjon), Forsker, EU-rådgiver og EIT Raw Materials-koordinator, Institutt for materialteknologi, NTNU Presentasjon
• Presentasjon v Patrick Reurink
• Svar fra Forskningsrådet på spørsmål som kom inn på Slido som det ikke ble tid til å svar på i møtet

3. Likestilling og mangfold i forskning

Sesjonsansvarlig: Ingse Noremsaune

Både nasjonalt og på europeisk nivå har arbeidet for kjønnsbalanse og mangfold fått et langt større fokus de senere år. EUs fornyede satsing på likestilling gjenspeiles i EU-kommisjonens strategi for likestilling 2020-2025, Union of Equality, og i det nye European Research Area (ERA) som har en egen prioritet på kjønn. Med innføringen av EUs nye rammeprogram for forskning, Horisont Europa, styrker EU også sin satsing på likestilling og kjønnsbalanse ved blant annet å innføre en handlingsplan for likestilling som et kvalifiseringskriterium for bevilgning av forskningsmidler. I Norge stiller nå Forskningsrådet tilsvarende krav. Norske forskningsinstitusjoner har fra før forpliktelser opp mot en utvidet Aktivitets- og redegjørelsesplikt i Likestillings- og Diskrimineringsloven.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif), oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i 2004, har i mange år bistått forskningssektoren i arbeidet for likestilling og mangfold. I denne sesjonen vil det være et særlig fokus på hva som er norske og europeiske krav til handlingsplaner og hvordan oppfylle disse. I tillegg vil sesjonen ta for seg Kifs anbefalinger for godt likestillingsarbeid i organisasjonen og gi eksempler på gode tiltak og ressurser.

Innledere:

Heidi Holt Zachariassen, seniorrådgiver Kif-sekretariatet Presentasjon

4. Forskerutdanning

Sesjonsansvarlig: Øyvind Nystøl

De nasjonale forskningsetiske komiteene skal fokusere på veilederrollen i 2023. Veileders rolle er sentral, dels fordi veilederrollen i seg selv kan gi opphav til egne forskningsetiske problemstillinger, og dels fordi veiledere skal bistå med veiledning i forskningsetiske spørsmål både gjennom opplæring og i praksis underveis i prosjekter. Direktør i FEK Helene Ingierd vil innlede rundt følgende problemstillinger:

1. Hvilke forskningsetiske utfordringer oppstår med veilederrollen?
2. Hvilket ansvar har veiledere for opplæring?
3. Hvordan kan veiledere være gode rollemodeller og bidra til en god forskningsetisk kultur?
4. Hvilken opplæring bør veiledere selv få i forskningsetikk?

Innledere:

Helene Ingierd, Direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene.

Presentasjon Helene Ingierd

 

5. Karriereutvikling for unge forskere

Sesjonsansvarlig: Vilija Duleviciute og Hiwa Målen

Karriereutvikling og ulike forskerkarrierer er høyt på den politiske dagsorden både nasjonalt og internasjonalt. Det er sterkt fokus på institusjonenes ansvar for ivaretakelse av forskere, både i forhold til rekruttering, forskerstøtte og ikke minst forutsigbare forskerkarrierer innenfor internasjonalt aksepterte standarder som åpen forskning.

Den norske regjeringen har nylig presentert en strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling, som vil ha stor innvirkning på sektoren.

I denne parallellsesjonen blir deltakerne kjent med hovedinnhold i strategien og hvordan den skal oppfølging, med særfokus på:

• Utvikling av postdoktorstillingen og stillingens hovedformål
• Midlertidighet og yngre forskere
• Uforutsigbarhet i forsknings- og undervisningsarbeid
• Karriereveiledning

I tillegg til strategien, hvor Departementet definerer forventninger fra forskersamfunnet, finnes det en rekke andre viktige dokumenter og erklæringer som høyere utdanningsinstitusjoner er enten oppmuntret eller forpliktet å forholde seg til.

EU-kommisjonen tildeler status “HR Excellence in Research” (HR4SR) til institusjoner som støtter de 40 prinsippene og anbefalingene om beste praksis i «European Charter & Code for Researchers». Både HR-initiativet og erkjennelsen av behovet for å valorisere mangfoldet i forskerkarrierer har en påvirkning på hvordan forskningskvaliteten vurderes.

Tallrike initiativer, med varierende tilslutning som for eksempel DORA-erklæringen, har vært i forkant av neste generasjons avtaler for forskningsvurdering. Det er flere både push- og pull-faktorer som driver fremveksten av slike rammer, de usikre arbeidsforholdene for forskere er en bottom-up push-faktor. Behovet for å utvide forståelsen av kvalitet for å fremme innovasjoner og løse problemer i det 21. århundre er kanskje en pull-faktor.

Universitetet i Bergen vedtok i 2020 en egen politikk for yngre forskere. Et tiltak i denne planen var å etablere et karrieresenter for yngre forskere. UiB skal presentere dette senteret som er det første i Norge og åpnet februar 2022.

Denne parallellsesjonen er åpen for alle som er interessert i politikkutvikling og i hvordan institusjoner jobber for å oppfylle endrede forventninger.

Innledere:

Elise Naumann, Seniorrådgiver, KD Presentasjon

Ellen Hagen, Leder UiB Ferd Career Center for early stage researchers Presentasjon

 

6. Prosjektbakgrunn, kommersialisering og IPR

Sesjonsansvarlig: Hanne Sørgjerd

1. Prosjektbakgrunn

Hva er prosjektbakgrunn? Hva kan/skal listes som prosjektbakgrunn? Hvilke krav gjelder i forhold til prosjektbakgrunn.

Innleder: advokat Øyvind Hennestad i SINTEF Presentasjon

2. Kommersialisering og IPR

Hvordan skape forutsigbare modeller for lisenser til kommersiell bruk av prosjektresultater. NTNUs innovasjonleder Kjell Olav Skjølsvik vil fortelle om sitt arbeid med dette. Presentasjon

7. Innovasjonssatsninger – institusjonsperspektiv og konkrete eksempler

Sesjonsansvarlig: Heidi Annette Espedal og Dagfinn Dybvig

Innovasjon på universiteter og høyskoler kan referere til mange forskjellige aktiviteter, men generelt sett er innovasjon å utvikle og implementere nye ideer og løsninger på et område. Det finnes ulike måter å jobbe med innovasjonssatsning på, og det vil avhenge av den enkelte institusjonen og deres mål og ressurser. Noen mulige tilnærminger kan være å skape en innovasjonskultur, utvikle strategier for innovasjon, samarbeide med andre organisasjoner og benytte varierende virkemidler for å fremme innovasjon. Eksempler på virkemidler er finansiering fra kilder som NFR og Horisont Europe, forskjellige former for TTO-ordninger (Technology Transfer Offices), samt å etablere senter for innovasjon og entreprenørskap ved institusjonen. I denne sesjonen vil vi belyse ulike tilnærminger i norsk sammenheng.

Områdedirektør for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor, Anne Kjersti Fahlvik , Forskningsrådet Presentasjon

Hvordan samarbeide eksternt for å oppnå innovasjon. Troels G. Jacobsen, direktør for innovasjon og eksernt samarbeid, UiS Presentasjon

Kunnskap og økosystem for forskningsbasert innovasjon. Kjell Olab Skjølsvik, Innovasjonsleder, NTNU. Presentasjon

8. Research infrastructures and ‘The Loop of Excellence’’

Sesjonsansvarlig: Hiwa Målen og Erik Sandquist

Access to high-quality research infrastructure is necessary for researchers to conduct ground-breaking research. Modern and unique facilities include advanced scientific equipment, e-infrastructure, databases, registers, archives and collections, which can be utilized by relevant users from all sectors, both public and private. They are essential starting points for developing world-class research environments and new and innovative collaborations, e.g. between academia and industry. They are also crucial for offering teaching at the forefront of research and research-based innovation. Access to such unique facilities and state-of-the-art research infrastructures has proved critical in the competition to attract the best researchers to Norwegian research institutions.

Increasingly, research infrastructures are becoming digital data infrastructures and require specialized, highly skilled data processors to function optimally for users. These ensure that research infrastructures comply with the FAIR Data principles, and the role of Data Stewards is becoming increasingly important. This has been of great importance for research at the institutions and international research cooperation.

The research and high education (UHR) sector in Norway own and operates several major research infrastructures that serve a wide range of research and that offer services to research groups at and outside academia. It is vital that these are utilized well and ensured as predictable a framework as possible.

 

In this session, we will shed light on the following topics:

• How do research infrastructures contribute to excellent research and societal impacts?
• How do infrastructures arise? Show the life cycle of research infrastructure through concrete examples from the establishment to operation, further upgrades and possible phasing out or continuation of research infrastructure in other forms.
• What do we want with research infrastructures? Division of labour between national competitive arenas (NFR), international cooperation and institutional priorities.

 

Speakers

• Ondřej Hradil, Research Infrastructures Manager at Masaryk University in Brno, Building a healthy research infrastructure ecosystem“ Presentation
• Solveig Flock, Director of the Department for Research Data and Infrastructure at the Research Council of Norway Presentation

“National financing as the foundation for European cooperation in research infrastructures”

• Christine Stansberg, Senior Adviser, Elixir Norway and University of Bergen “Towards a more professional role for Research infrastructure managers – the Elixir case” Presentation
• Benjamin Pfeil, Senior Adviser, Norwegian School of Economics, NORCE Norwegian Research Centre“From my data to FAIR data – a climate data expert perspective” Presentation

The session has the format of talks from the speakers followed by discussion with the audience and ending with an open discussion. The session will end 1700. Following a short coffee break the session will continue with the speakers and chairs for a follow up discussion and possible recommendation paper.

 

17.30-18.30 NARMA årsmøte (rom: Oslo)
Innkalling og sakspapir sendes institusjonen ca. 14 dager før møtet. Alle er velkomne, men hver institusjon må oppnevne én stemmeberettiget i forkant av møtet.

 

19.00 Konferansemiddag med underholdning 

 

Onsdag 22. mars 2023

9.00-11.30 Parallellsesjoner dag 2

1. Prosjektøkonomi og oppfølging

Sesjonsansvarlig: Vilija Duleviciute

I denne parallellsesjonen skal dere få den nyeste informasjonen om Forskningsrådets sine planer og vilkår for tilskuddsordninger, og få innblikk i økonomi-organiseringen ved universiteter.

Vi begynner sesjonen med presentasjoner om hvordan økonomistøtten til BOA-prosjekter og prosjektledere er organisert ved innledernes universiteter: NTNU og USN. Begge universitetene har vurdert organiseringen av denne støtten for ikke alt for lang tid siden, og det vil bli orientert om bakgrunnen for nåværende organisering.
Videre vil det bli gitt en kort orientering om de støttesystemer (økonomisystem mv) som benyttes ved universitetene for prosjektøkonomi og økonomioppfølging, og hvilken funksjonalitet som er innebygget i løsningene.
NTNU er et av BOTT-universitetene, som i fellesskap har fått utviklet en løsning hos DFØ. Denne løsningen kan muligens bli implementert også hos andre i sektoren, så dette blir en mulighet til å få et kort innblikk i vesentlig funksjonalitet i prosjektøkonomiløsningene hos BOTTene.

Foredragsholderne vil til sist gi sine vurderinger av hvordan universitetene opplever samarbeidet med vesentlige finansieringskilder; NFR, EU, EEA etc og om det er spesielle utfordringer i møtet med disse.

Vi fortsetter parallellsesjonen med de siste oppdateringene fra Norges Forskningsråd. Forskningsrådet utvikler et nytt sakssystem og ny søknads- og prosjektportal. Det åpner for forbedringer og fornyelse av hvordan Forskningsrådet forvalter tilskuddsordninger. Forskningsrådet gir et innblikk i utviklingen av den nye portalen og tanker om bedre funksjonalitet for administrativ støtte.

Tilskuddsutbetalinger vil i framtiden gjøres etter mottak av faktura – en videreføring av dagens MET-ordning. Forskningsrådet ønsker å diskutere hvordan vi alle kan samhandle bedre og hvordan det kan forenkle prosjektrapporteringen fra UH-sektoren.

Med en vesentlig reduksjon i antall ansatte må Forskningsrådet også endre hvordan de følger opp og kontrollerer forskningsprosjektene. Stikkord er tillit og risikostyring og muligheter for bedre samarbeid mellom forskningsadministrasjonen i sektoren og Forskningsrådet.

 

Innledere:

Rune Rambæk Schjølberg, Spesialrådgiver, Norges forskningsråd og Trine Tengbom, Spesialrådgiver, Norges forskningsråd Presentasjon

Terje Ruud, Prosessansvarlig BOA-prosessen, NTNU Presentasjon

Rune Ø. Sandaker, Seksjonssjef, Seksjon for økonomitjenester, Universitet i Sørøst-Norge Presentasjon

 

2. Ansvarlig internasjonalt samarbeid

Kl. 09:00 – 10:15
Internasjonalt samarbeid er modus operandi innenfor forskningen, en selvfølgelig og integrert del av vitenskapelig ansattes daglige arbeid. Utveksling av ideer og oppdagelser ligger i kunnskapsmiljøenes DNA.
Det handler om å bidra til forskningsfronten, som flyttes innenfor et grenseløst akademia. Det handler om å bidra med kunnskapsbaserte løsninger på de store samfunnsutfordringene, som i sin natur er internasjonale eller globale. Og det handler om å utdanne neste generasjons verdensborgere, som skal gjennomføre de store omstillingene som er nødvendige for en bærekraftig fremtid.
Samtidig opplever vi en dramatiske verdensutvikling som har konsekvenser for det internasjonale akademiske samarbeidet. I en ustabil geopolitisk situasjon oppstår det frykt for at forskningsresultater som utvikles i samarbeid med internasjonale partner skal kunne brukes til produksjon av masseødeleggelsesvåpen. Og når den akademisk friheten er under press, kan vi bli usikre på om forskningsresultater som utvikles i samarbeid med internasjonale partnere er pålitelige.
Resultatet er økt politisk og institusjonell oppmerksomhet på ansvarlig internasjonalt samarbeid. Det nasjonale regelverket for kontroll med kunnskapsoverføring er under vurdering. Forslag til endringer i eksportkontrollforskriften med formål å styrke kontrollen med kunnskapsoverføring som kan tjene til å utvikle et lands militære evne er sendt på høring fra UD.
Universiteter og forskningsinstitusjoner anerkjenner behovet for en sterkere kontroll, men er samtidig usikre på hvordan både den generelle utviklingen og de foreslåtte endringene i lovverket vil påvirke det internasjonale akademiskes arbeidet – og sterkt internasjonale fagmiljø ved norske institusjoner.
Det er generell enighet om at i den rådende situasjonen må vi samarbeid mer internasjonal – ikke mindre – og at akademia kan ha en viktig rolle å spille i å bygge ned motsetninger mellom kulturer og mennesker – samtidig som vi må sikre at dette skjer på en forsvarlig måte. Dette er utfordringen enkeltforskere, forskergrupper, forskningsledere og institusjonene nå står overfor.
I denne sesjonen vil vi diskutere hvordan vi kan nærme oss disse krevende problemstillingene framover. Det fins ikke noe enkelt svar. Ambisjonen er at vi i sesjonen får fram gode refleksjoner og synspunkter som bidrar til vår tenkning omkring ansvarlig internasjonalt samarbeid.

Program:
Moderator: Nina Sindre, NTNU

09:00 – 09:15

Mer krevende internasjonalt kunnskapssamarbeid
Seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr, NUPI Presentasjon

09:15 – 09:25 Nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid
Seniorrådgiver Hege Toje, Avdeling for globalt samarbeid og kapasitetsbygging, HK-dir. Presentasjon

09:25 – 09:40 Arbeid med ansvarlig internasjonalt samarbeid ved UiO
Fakultetsdirektør Jo Døhl og Instituttleder Stephan Oepen Presentasjon

09:40 – 09:55 Internasjonalt samarbeid i lys av eksportkontrollregelverket – SINTEFs systemer og rutiner for ivaretakelse av regelverket
Prosjektleder eksportkontroll, advokat, Kjersti Hasfjord, SINTEF Presentasjon

09:55 – 10:15 Paneldiskusjon med spørsmål fra salen: Hvor går vi herfra i det internasjonale kunnskapssamarbeidet?
Panel:
Hans Jørgen Gåsemyr
Hege Toje
Jo Døhl
Stephan Oepen
Kjersti Hasfjord

3.Forskningsetikk

Sesjonsansvarlig: Ingse Noremsaune

Forskningsinstitusjoner har ansvar for organisering av arbeidet med forskningsetikk, men hvordan blir dette gjort i praksis? Siden forskningsetikkloven trådte i kraft i 2017 har det vært mye fokus på vitenskapelig uredelighet og behandling av mulige brudd. Riksrevisjonens rapport fra 2021 avdekket imidlertid at institusjonene ikke gjør nok på dette området. Mange mangler også systemer som legger til rette for at ansatte får tilstrekkelig opplæring. Den store blindsonen er like fullt det bredere arbeidet med å fremme god forskningsetikk. Dette er utgangspunkt for en ny veileder fra De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) i 2023, som skisserer ulike ressurser og tiltak som institusjonene kan bruke i sitt arbeid med å sikre at forskningen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Universitetet i Oslo presenterer hvordan det har fulgt opp Riksrevisjonens rapport om implementering av forskningsetikkloven.

Foredragsholdere: Direktør Vidar Enebakk, Presentasjon

Seniorrådgiver Mette Sollihagen Hauge Presentasjon

 

4. Kompetanseutvikling for forskningsadministrasjon

Sesjonsansvarlige: Ragnar Lie, Vilja Duleviciute, Hiwa Målen

4. NARMA’s role in ERA 17 and RM Roadmap

Wednesday 22.3.23,  9.00 – 11.30

 

Part I 

What is ERA Action 17: Research Management Initiative and RM Roadmap and what role for NARMA?

Among 19 ERA actions put into motion these days, number 17 is to enforce the capacity and quality of research management in Europe. The EU Commission organized its first workshop on ERA Action 17 with national representatives and stake holders on March 16. Universities Norway and NARMA has offered to the Ministry to be the national contact point on this topic, and represented Norway at the meeting in that capacity by Ragnar Lie and Hiwa Målen.

This sessions first part is to get to grips with what the Research Management Initiative is and how the EU funded project RM Roadmap, led by EARMA, fits into this action, –  and least, but not last, what role might NARMA and the Norwegian research administrative community play to contribute to this action and to RM Roadmap.

Introduction by Nik Claesen, Secretary General of EARMA and Ragnar Lie, Senior adviser at UHR

– followed by group work focusing on the role NARMA and how to contribute.

Presentasjon

RM Roadmap timeline poster

 

Part II

NARMAs kompetanseprogram – rolle, opplegg og innhold i lys av ERA 17 og RM Roadmap

NARMA har utviklet to hovedaktiviteter; årskonferansen og kompetanseprogrammet. Kompetanseprogrammet har løpt i ca 5 år, først som en pilot, hvor innhold og opplegg ble utviklet og utprøvet, deretter som en videreføring gjennom Forskningsrådets PES-program, fram til utgangen av 2022. Søknad om en videreføring av kursopplegget for 2023-24 ble utarbeidet og sendt Forskningsrådet innen fristen 15. mars. Kompetanseprogrammet er en åpenbar ressurs for norsk bidrag inn i ERA-tiltak 17, samt inn i EARMAs RM Roadmap. Fagteamet i Kompetanseprogrammet er derfor involvert som kontaktpersoner både i ERA og EARMA-sammenheng.

Denne sesjonens del II vil omhandle planene for den kommende prosjektperioden, samt invitere til innspill og kommentarer til innholdet, både i form og tema, for kursene på de tre nivåene, og hvordan vi kan dra nytte av, – og bidra til, samspill og samarbeid knyttet til det europeiske prosessene.

Innledning bl.a. ved Hiwa Målen, seniorrådgiver, UiB, Nicole Silva Elgueta, seniorrådgiver, UiA

– etterfulgt av gruppearbeid og idemyldring.

Presentasjon

 

5. Virkemidler for forskningsfinansiering og synergier mellom forsknings- og utdanningsprosjekter

Sesjonsansvarlig: Ingse Noremsaune, Patrick Reurink, Hiwa Målen 

I denne sesjonen vil vi presentere nye trender innen forskningsfinansiering, med fokus på samarbeid med Afrika og synergier mellom forskning, innovasjon og utdanning. Vi vil også presentere bredden av finansieringslandskapet utover de meste vanlige og kjente midlene som ERC og FRIPRO. Sesjonen er tre-delt.

A) Deltakerne vil få presentert et verktøy for karriereplanlegging i akademia. Dette verktøyet vil være nyttig for forskere på alle nivåer, både de som er i starten av karrieren og de som har mange års erfaring. I tillegg vil deltakerne få en kort veiledning i hvordan de kan bruke CORDIS-databasen for strategisk nettverksbygging. Foredragsholder vil også dele noen observasjoner om tilgjengelige finansieringskilder og gi råd om hvordan forskere kan nærme seg disse på en strategisk måte. Universitetet i Bergen vil bli brukt som eksempel for å belyse disse punktene.

B) Å utvikle forskningsrelasjoner med afrikanske universiteter har tradisjonelt vært utfordrende for norske høyere utdanningsinstitusjoner og organisert under banneret «utviklingshjelp». Dette har imidlertid begynt å endre seg, og spørsmålet om hvordan afrikanske universiteter kan styrke sin forskningskapasitet har blitt et tema med økende politisk og akademisk interesse. Februar 2022 signerte Den afrikanske union og EU en langsiktig samarbeidsavtale. Dette inkluderer en spesiell agenda for forsknings- og innovasjonssamarbeid med et budsjett på rundt 20 milliarder euro. Denne agendaen åpner nye, svært lovende muligheter for afrikanske og europeiske universiteter til å utvikle likeverdige forskningspartnerskap, inkludert felles doktorgradsskoler og grunnleggende forskningsprosjekter. I denne sesjonen vil intensjonene til AU-EU-samarbeidet Agenda og forskningsfinansieringsmulighetene det gir norske universiteter presenteres.

C) Synergier mellom utdanning og forskning er en sentral prioritering i EU, nasjonalt og blant institusjoner for høyere utdanning i Norge. Likevel finnes det fortsatt noen barrierer både i virkemiddelapparatet og i måten støtteapparatet er organisert. Hva skal til for å legge til rette for bedre koblinger? I denne delen av sesjonen vil UiB presentere anbefalinger som bygger på innspillsrunder, workshops og bidrag fra relevante aktører samlet gjennom et prosjekt finansiert av Forskningsrådet, og med bidrag fra HK-dir. Relevante eksempler på disse koblingene mellom utdanning og forskning vil også bli presentert.

Innledere: 

– Hiwa Målen (UiB) Presentasjon Hiwa Målen

– Peter Maassen (UiO) Presentasjon Peter Maassen

– Rosa Nogueira (UiB) Presentasjon

– Kari Bjørgo Johnsen (UiB)

– Jakob Grandin (UiB), deltar digialt

 

6. Økonomi og infrastruktur for åpen forskning + Samskaping og brukermedvirkning i forskningsprosessen – nye muligheter og utfordringer

Sesjonsansvarlige: Herman Strøm, Ragnar Lie, Linda Johnsen

Regjeringens mål er at innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelige. For å nå dette jobbes det langs flere spor, blant annet gjennom nasjonale overgangsavtaler og utvikling av et nytt nasjonalt vitenarkiv/cristin-system. I denne sesjonen vil vi se på hvordan publiseringslandskapet nå utvikler seg, fram mot, – og etter 2024. Hva er status for overgangsavtalene og hvordan går arbeidet med nytt nasjonalt vitenarkiv som skal lanseres sommeren 2023.

Det er bred enighet om at dersom man skal kunne høste alle potensielle fordeler av forskning, bør ikke bare resultater av forskningen gjøres tilgjengelig. Forskningsprosessen bør også åpnes opp gjennom økt samskaping og brukermedvirkning. Dette innebærer at man lytter til hva folk utenfor akademia har å si. Noe som igjen vil bidra til at kunnskapen om, og tilliten til vitenskapelig forskning øker i befolkningen. Noen av spørsmålene vi skal diskutere i denne sesjonen er: Hvordan kan man øke interessen for forskning, inkludere innbyggere og lokalsamfunn i å indentifisere kunnskapshull, utføre folkeforskning, og oversette forskningsresultater til offentligheten på en best mulig måte? – Og ikke minst: utnytte nye muligheter i selve forskningsprosessen som åpen forskningspraksis faktisk gir.

Innledere:

• Vidar Røeggen, seniorrådgiver UHR – Arbeidet med en oppdatert strategi for åpen publisering etter 2024. Presentasjon
• Frode Arntsen, fagdirektør Sikt – Status for innføring av nytt nasjonalt informasjonssystem og vitenarkiv, NVA/Cristin Presentasjon

 

“Samarbeid med brukere og samfunn for å identifisere forskningsbehov og fremme kunnskapsbasert praksis – Brobyggersatsingen ved OsloMet”

• Sølvi Helseth, Professor, Prodekan FOU, Fakultet for Helsevitenskap, OsloMet Presentasjon
•  Ida Svege, Førsteamanuensis, Brobyggersatsingen, Fakultet for Helsevitenskap, OsloMet
• Ruth-Ellen Slåtsveen, Stipendiat Brobyggersatsningen, Fakultet for Helsevitenskap, OsloMet

 

11.30-12.00 Pause

12.00-13.00 Avsluttende plenum: Rollen som forskingsadministrator i et 10-årsperspektiv

Sesjonsansvarlig: Ragnar Lie og Ingse Noremsaune

Vi inviterer sentrale aktører i norsk og internasjonal forskningsadministrasjon til å reflektere om utviklingen av forskningsadministrator-rollen. Hva har skjedd de siste 10 årene og hvor er vi på vei? Hvordan kan vi leve opp til NARMAs motto: Medspillere for forskning i tiden som kommer?

Panel:

*       Jan Andersen, Syddansk universitet / DARMA
*       Sofia Anderson, Karlstads universitet / SWARMA
*       Elina Vinberg, UiO
*       Carina Hundhammer, NORIN
*       Nichole Silva Elgueta, UiA

13.00-14.00 Lunsj

Vel hjem og takk for i år!

Priser for årets konferanse:
Deltakeravgift, kr 2600,- faktureres fra Kristiania til samtlige påmeldte.
I​​​ tillegg kommer konferansepakke ihht din påmelding:

For boende deltakere:
Tilknytningsdøgn fra 20. mars kr. 1595 (enkeltrom med frokost)
Overnatting fra 21-22. mars kr 3825,-. Inkluderer enkeltrom med frokost, 2 dagpakker og konferansemiddag. OBS: De som BOR/overnatter på hotellet betaler konferansepakke direkte til hotellet: overnatting, konferansedager og festmiddag. 
Dagpakke, inkludert pauseservering og lunsj kr 855,- per person per dag
Konferansemiddag kr 1035

De som IKKE BOR på hotellet faktureres av Kristiania for dagpakke(r) og evt. festmiddag, sammen med deltakeravgiften.

 

NARMA Vårkonferanse 2023: Call for Abstracts

NARMA inviterer deg til å bidra på vårkonferansen
‘’Forskingsstøtte i uforutsigbare tider! NARMA 10 år’’

 

NARMAs vårkonferanse 2023 arrangerer på Thon Hotell Arena i Lillestrøm tirsdag 21 og onsdag 22 mars 2023. Noter tidspunktet i din kalender!

NARMAs arbeidsutvalg inviterer deg til å bidra på konferansen.

Alle som arbeider med forskningsadministrative oppgaver, kan bidra til å utforme NARMAs vårkonferanse. Med både innhold og presentasjoner.
Du kan foreslå innlegg eller hele parallellsesjoner i et hvilket som helst tema og perspektiv rundt forskningsledelse og administrasjon. Målet er å tilby faglig innhold som bidrar til ny kunnskap til bruk i det daglige arbeidet innen forskingsadministrasjon. Nedenfor er listet en rekke eksempler:

• Infrastruktur
• Databehandling/FAIR
• Jus/kontrakter
• Karriereutvikling for yngre forskere
• Innovasjon
• Bærekraft
• Forskerutdanning
• Nasjonalt vitenarkiv
• Prosjektøkonomi og oppfølging
• Forskningskommunikasjon
• Likestilling og mangfold (Gender Equality Plan)
• Ansvarlig forskning i internasjonalt samarbeid (AIS)
• EU-finansiert forskning
• Nasjonal forskningsfinasiering
• Open Science
• Kompetanseutvikling for forskningsadministrative
• Forskningsetikk

NARMAs arbeidsutvalg er også interessert i ‘’New and emerging topics’’ som forskningsadministrativt personale bør ha kjennskap til.

Send ditt forslag til post@narma.no innen 12.09.2022

Under NARMA årskonferanse informerte vi om at vi vil gi et bidrag til Leger uten grenser for å rette en stor takk til alle innledere som har bidratt. Beløpets størrelse vil bli publisert når regnskapet fra konferansen er klart.

Støtten til Leger uten grenser hadde heller ikke vært mulig uten alle dere som meldte dere på konferansen. Vi benytter anledningen til igjen å si tusen takk til alle dere som deltok på NARMA årskonferanse, og til dere som har valgt å svare på vår spørreundersøkelse i etterkant og ønsker alle våre lesere en riktig god påske!

Vi har mye god informasjon fra konferansen! Klikk på lenkene for å lese: Programmet til NARMA årskonferanse med lenker til presentasjoner og innlederinformasjon, Se videoene fra NARMA

Artikler: Ragnar Lie: Godt fornøyd etter heldigital konferanse, Morgane Colleau, NTNU: Brusselkontoret skaper gjennomslag i EU, Fem på konferansen, Gøril Hannås, UiA: Næringslivet trenger innovasjonshjelp fra sektoren, Magnus Aronsen, UiO: Datadeling kan bli styrende for fremtidens forskning, Henrik Daae Zachrisson, UiO: Kommunikasjonsarbeid gjør journalistene mindre skumle, Statsråd Henrik Asheim: Oppfordret til å starte Horisont Europa-planlegging, Heidi Annette Espedal, leder NARMA-AU: Håper på digital nettverksbygging

Si din mening om NARMA årskonferanse! På mandag 15. mars sendte vi ut en spørreundersøkelse om konferansen til alle påmeldte deltakere. Vi setter utrolig stor pris på alle svar og takker dere så mye på forhånd!

NARMAs første heldigitale konferanse er nå avsluttet. Etter tre dager med tett program føler Ragnar Lie at arrangørene har landet på beina.

– Vi oppdaget etter hvert at det å lage en digital konferanse ikke er konferanse light, men konferanse pluss. Det er en mellomting mellom konferanse og tv-program, og alt er live. Det har vært veldig spennende, men en ganske arbeidsom og innviklet prosess. Vi forskningsadministratorer er nysgjerrige på å lære nye ting, og det har vi fått til, konkluderer Ragnar Lie i Universitets- og høgskolerådet.

Lie sier seg også fornøyd med det faglige programmet.

– Jeg er veldig stolt over arbeidsutvalget som har vært programkomité. Det store antallet innledere har levert, skapt nysgjerrighet og gitt ekstra påfyll. Jeg håper deltakerne ikke føler at de har sløst bort tiden, men at de har fått noen nye ideer, sier han.

Varierende servering før konferansen

Det var rundt 400 påmeldte på konferansen, foruten et stort antall foredragsholdere og arrangører. Underveis var det stort sett hele tiden mellom 200 og 300 inne på sesjonene. Denne gangen var det ingen mingling i korridorene i pausene og på kveldstid, men chat-funksjonen ga likevel en mulighet til å hilse på de andre deltakerne. Der var det noen som ønsket hverandre god morgen, mens andre kom med faglige tips. En konferansedeltaker klaget på serveringen før oppstart, mens andre kunne skryte av at de hadde spist varme vafler eller full engelsk frokost.

Konferansedeltakerne kom også med en rekke spørsmål til foredragsholderne i en egen spørsmålsfunksjon.

Blir trolig hyppigere webinar

Lie har vært sentral i planleggingen og gjennomføringen av konferansen sammen med NARMAs arbeidsutvalg. Han håper at de ikke behøver å arrangere flere digitale storkonferanser, men tror likevel at de kan dra nytte av det de har lært.

– En del mindre arrangementer kan godt være digitale. Jeg tror terskelen nå er lavere for å lage webinar om enkelte tema, sier han.

Under konferansen ble det blant annet spilt inn et ønske om å danne et eget nettverk for de som jobber med innovasjon. Lie synes et slikt nettverk bør samles fysisk i starten, men mener at digitale møter kan være en god løsning for slike nettverk etter hvert.

Nettverksbygging er et viktig formål med NARMA, og Lie håper at deltakerne på konferansen har notert seg navn på noen som de vil ta kontakt med og kanskje invitere til samarbeid*.

---

*Les også om at NARMA gjerne vil støtte kompetansehevende aktivitet som er åpen for nasjonal deltagelse, inkludert seminarer/workshops som blir avholdt digitalt grunnet begrensningene som følge av koronapandemien nå.

---

Noen glimt fra konferansen

Les videre →

Under NARMA-konferansen holdt senior forskningsrådgiver fra NTNU Morgane Colleau foredrag om hvordan NTNU jobber for å lykkes med samarbeidsprosjekter. Da nevnte hun blant annet NTNUs Brusselkontor, som ble åpnet i 2015 for å øke gjennomslaget i Horisont 2020.

– Kontorets arbeid handler både om «innenfra- ut» og «utenfra-inn». «Innenfra-ut» innebærer at de ved å være fysisk til stede i Brussel øker NTNUs synlighet i Brussel. Brusselkontorets leder Massimo Busuoli deltar på EU-arrangementer på vegne av NTNU, og tar med seg veldig mye konkret informasjon tilbake til NTNU. Noen ganger deltar han på arrangementer fordi han vet at forskerne våre er interessert i bestemte prosjekter. Brusselkontoret er veldig oppmerksomme på hva som foregår, sier Morgane Colleau.

Brusselkontorets ansatte har også god oversikt over hvilke muligheter som kommer i EU-systemet, og kan sende tidlig varsel til NTNU-ansatte i Norge. Kontorets fem ansatte har tett kontakt med de øvrige EU-rådgiverne på NTNU.

Andre veien kan Brusselkontoret også øke oppmerksomheten om EU i NTNU. De arrangerer jevnlig webinarer med medlemmer i EU-parlamentet og EU-kommisjonen, noe som kan bidra til at det blir lettere å forstå hva EU ønsker. Andre ganger arrangeres det profilerte politiske debatter med EU-parlamentet om tema som NTNUs forskere har kompetanse på.

– Slike debatter har ofte blitt fulgt opp av telefoner med spørsmål om samarbeid, forteller Colleau.

Noen forskere er mer opptatt av politisk påvirkning enn av å delta i EU-støttede prosjekter. Brussel-kontoret kan være en døråpner, og har blant annet bidratt til å få NTNU inn i European Food Forum helt fra starten.

Morgane Colleau tror Brusselkontoret kan ha stor betydning for NTNUs EU-gjennomslag, men presiserer at det ikke er den eneste måten å få til gode samarbeid.

– NTNU gjør veldig mye forskjellig. EU-kontoret er ett av mange nivåer som hjelper oss å mobilisere for EU-støtte.

Også UiB og SINTEF har Brusselkontor som er samlokalisert med NTNUs kontor.

Skrevet av Laila Borge

Tusen takk for tre innholdsrike dager på NARMA årskonferanse! Vi legger ut presentasjonene fra innlederne som godkjenner det som lenker i programmet som du finner her.

---

Kari Elise Moxnes

– Hva jobber du med?

– Jeg er seniorrådgiver ved NMBU, der jeg har jobbet med forskerutdanning siden 2007.

– Hvilke tema er mest interessant for deg på konferansen?

– Både åpen forskning, temaene første dag, forskerutdanning og bærekraft … Jeg synes egentlig alle temaene er interessante! Jeg synes det er fint med felles sesjoner så vi slipper å velge bort noe. Programmet er veldig bra og innlederne er gode. De har kommet med mye konkret og nyttig, spennende og inspirerende stoff som man får lyst til å grave mer i.

– Hvordan synes du det er å delta på en digital konferanse?

– Jeg synes det fungerer kjempegodt. Jeg satt faktisk og tenkte på at det er deilig å slippe å reise frem og tilbake – ikke å slippe å møtes, men alt styret med store konferanser. Det er mye bakgrunnsstøy og det er kø for å spise lunsj. I tillegg skal du passe på å treffe de du ønsker å knytte bånd med. Nå har jeg kunnet konsentrere meg om innholdet på konferansen. Jeg sitter og strikker litt, noterer, tar bilder av skjermen og sender meg selv e-poster med tips jeg skal huske.

– Har du benyttet feltene for å stille spørsmål og chatte?

– Ja, jeg har stilt flere spørsmål og brukt chat-feltet. Jeg har vært litt usikker på om alle spørsmålene mine har nådd frem. Det kunne vært nyttig å se spørsmålene eller stille dem i chatten. Man kan føle seg litt ensom når man ikke vet om andre lurer på de samme tingene.

– Har du sett noen av videoene NARMA har lagt ut?

– Jeg har ikke sett videoene, bare introduksjonsvideoen om selve konferansen. Jeg tenker at jeg skal se på de andre snart.

– Er det tema du savner?

– Jeg synes konferansen treffer veldig bra det vi driver med. Den tar opp såpass mange emner at jeg kan ikke si det er noe konkret jeg savner. Les videre →

Universitets- og høyskolesektoren må sette innovasjon høyere på agendaen. Det er det tydelige budskapet fra både politikk, lovverk og næringsliv, sier viserektor Gøril Hannås ved Universitetet i Agder.

Gøril Hannås er viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder (UiA). Hun jobber særlig med innovasjonssatsinger. I dag, 11. mars, holdt hun innlegg om innovasjon og kulturbygging under NARMAs årskonferanse.

Hun takket NARMA for å sette innovasjonskultur på agendaen, og oppfordret organisasjonen til å fortsette med det. Hun innrømmet at også Universitetet i Agder, som ligger langt fremme på innovasjonsfeltet, fortsatt har en del å gå på med kulturbygging for innovasjon.

– Dette er et langsiktig arbeid. Derfor tenker jeg at jo mer vi fremmer og setter fokus på hvordan vi bygger innovasjonskulturen, for eksempel gjennom NARMA-konferansen, jo bedre er det, utdypet hun etter innlegget.

Egen innovasjonsdirektør

Universitetet i Agder ansatte nylig en egen forsknings- og innovasjonsdirektør.

Les videre →