EARMA konferansen i 2020 skulle som kjent vært arrangert i Oslo, men ble flyttet til 2022. Nå er tidspunkt satt; den arrangeres i Oslo fra onsdag 4. mai til fredag 6.mai 2022.
Vi gleder oss, og inviterer deg til å se videoen for EARMA 2022 i Oslo i denne lenken.
En arbeidsgruppe under UHR har utarbeidet en veileder for vurdering i akademiske karriereløp. Arbeidsgruppen foreslår et mer fleksibelt og helhetlig rammeverk for arbeidet med vurdering av faglige resultater, kompetanse og erfaring, og det foreslås en fleksibel matrise, NOR-CAM som en verktøykasse for et slikt vurderingssystem.Ambisjonen har vært å utvikle en veileder som tar hensyn til at forskning og kunnskapsarbeid blir mer åpen, det er behov for en større bredde i hvilke kompetanser som vurderes, samt at vurderinger bør gjøres mer helhetlige, som motsats til ensidig bruk av indikatorer. Veilederen er utviklet i nær dialog med institusjoner og fagmiljøer internasjonalt og vil være til hjelp ved f.eks. oppfølging av Dora-prinsippene.
Bl.a. foreslås det å etablere et helhetlig rammeverk for vurdering av akademiske karrierer som:
samt å
Veilederen og NOR-CAM skal kunne brukes
For å få input til det videre arbeidet med karrierevurdering inviterer UHR til innspill og kommentarer til forslagene i rapporten. Vi ønsker innspill både fra institusjoner og vitenskapelig ansatte. Lenke til innspillsskjema.
Frist for tilbakemelding er forlenget til 18. juni 2021.
Les også artikkelen på Universitets- og høgskolerådets sider.
NOR-CAM – Verktøy for tilpassede vurderinger i akademiske karrierer
En hovedhensikt med NOR-CAM er å vurdere flere kompetanseområder mer systematisk enn det som gjøres i dag.
Disse diskusjonene startet med online-møter med en rekke finansieringskilder og forskningsinstitutter og ble avsluttet med et diskusjonsforum med inviterte deltagere fra som forskningsinstituttene, representanter fra finansieringskildene, medlemmer av vurderingspaneler og ekspert-evaluatorer ble invitert til å delta.
Målet med disse diskusjonene var å bidra til å forbedre prosess og metode, først og fremst til å argumentere for verdien av investeringen i disse instituttene. Dette arbeidsdokumentet samler læring og anbefalinger som kom frem fra disse diskusjonene.
Tanja Strøm, nestleder i NARMA, er en av de inviterte ekspert-evaluatorene nevnt i dokumentet som del av INORMS research evaluation working group.
Rapporten ligger her: https://www.rand.org/pubs/working_papers/WRA965-1.html
Photo by Mitchell Maglio on Unsplash.com
Under NARMA årskonferanse informerte vi om at vi vil gi et bidrag til Leger uten grenser for å rette en stor takk til alle innledere som har bidratt. Beløpets størrelse vil bli publisert når regnskapet fra konferansen er klart.
Støtten til Leger uten grenser hadde heller ikke vært mulig uten alle dere som meldte dere på konferansen. Vi benytter anledningen til igjen å si tusen takk til alle dere som deltok på NARMA årskonferanse, og til dere som har valgt å svare på vår spørreundersøkelse i etterkant og ønsker alle våre lesere en riktig god påske!
Vi har mye god informasjon fra konferansen! Klikk på lenkene for å lese: Programmet til NARMA årskonferanse med lenker til presentasjoner og innlederinformasjon, Se videoene fra NARMA
Artikler: Ragnar Lie: Godt fornøyd etter heldigital konferanse, Morgane Colleau, NTNU: Brusselkontoret skaper gjennomslag i EU, Fem på konferansen, Gøril Hannås, UiA: Næringslivet trenger innovasjonshjelp fra sektoren, Magnus Aronsen, UiO: Datadeling kan bli styrende for fremtidens forskning, Henrik Daae Zachrisson, UiO: Kommunikasjonsarbeid gjør journalistene mindre skumle, Statsråd Henrik Asheim: Oppfordret til å starte Horisont Europa-planlegging, Heidi Annette Espedal, leder NARMA-AU: Håper på digital nettverksbygging
Si din mening om NARMA årskonferanse! På mandag 15. mars sendte vi ut en spørreundersøkelse om konferansen til alle påmeldte deltakere. Vi setter utrolig stor pris på alle svar og takker dere så mye på forhånd!
– Vi oppdaget etter hvert at det å lage en digital konferanse ikke er konferanse light, men konferanse pluss. Det er en mellomting mellom konferanse og tv-program, og alt er live. Det har vært veldig spennende, men en ganske arbeidsom og innviklet prosess. Vi forskningsadministratorer er nysgjerrige på å lære nye ting, og det har vi fått til, konkluderer Ragnar Lie i Universitets- og høgskolerådet.
– Jeg er veldig stolt over arbeidsutvalget som har vært programkomité. Det store antallet innledere har levert, skapt nysgjerrighet og gitt ekstra påfyll. Jeg håper deltakerne ikke føler at de har sløst bort tiden, men at de har fått noen nye ideer, sier han.
Det var rundt 400 påmeldte på konferansen, foruten et stort antall foredragsholdere og arrangører. Underveis var det stort sett hele tiden mellom 200 og 300 inne på sesjonene. Denne gangen var det ingen mingling i korridorene i pausene og på kveldstid, men chat-funksjonen ga likevel en mulighet til å hilse på de andre deltakerne. Der var det noen som ønsket hverandre god morgen, mens andre kom med faglige tips. En konferansedeltaker klaget på serveringen før oppstart, mens andre kunne skryte av at de hadde spist varme vafler eller full engelsk frokost.
Konferansedeltakerne kom også med en rekke spørsmål til foredragsholderne i en egen spørsmålsfunksjon.
Lie har vært sentral i planleggingen og gjennomføringen av konferansen sammen med NARMAs arbeidsutvalg. Han håper at de ikke behøver å arrangere flere digitale storkonferanser, men tror likevel at de kan dra nytte av det de har lært.
– En del mindre arrangementer kan godt være digitale. Jeg tror terskelen nå er lavere for å lage webinar om enkelte tema, sier han.
Under konferansen ble det blant annet spilt inn et ønske om å danne et eget nettverk for de som jobber med innovasjon. Lie synes et slikt nettverk bør samles fysisk i starten, men mener at digitale møter kan være en god løsning for slike nettverk etter hvert.
Nettverksbygging er et viktig formål med NARMA, og Lie håper at deltakerne på konferansen har notert seg navn på noen som de vil ta kontakt med og kanskje invitere til samarbeid*.
*Les også om at NARMA gjerne vil støtte kompetansehevende aktivitet som er åpen for nasjonal deltagelse, inkludert seminarer/workshops som blir avholdt digitalt grunnet begrensningene som følge av koronapandemien nå.
– Kontorets arbeid handler både om «innenfra- ut» og «utenfra-inn». «Innenfra-ut» innebærer at de ved å være fysisk til stede i Brussel øker NTNUs synlighet i Brussel. Brusselkontorets leder Massimo Busuoli deltar på EU-arrangementer på vegne av NTNU, og tar med seg veldig mye konkret informasjon tilbake til NTNU. Noen ganger deltar han på arrangementer fordi han vet at forskerne våre er interessert i bestemte prosjekter. Brusselkontoret er veldig oppmerksomme på hva som foregår, sier Morgane Colleau.
Brusselkontorets ansatte har også god oversikt over hvilke muligheter som kommer i EU-systemet, og kan sende tidlig varsel til NTNU-ansatte i Norge. Kontorets fem ansatte har tett kontakt med de øvrige EU-rådgiverne på NTNU.
Andre veien kan Brusselkontoret også øke oppmerksomheten om EU i NTNU. De arrangerer jevnlig webinarer med medlemmer i EU-parlamentet og EU-kommisjonen, noe som kan bidra til at det blir lettere å forstå hva EU ønsker. Andre ganger arrangeres det profilerte politiske debatter med EU-parlamentet om tema som NTNUs forskere har kompetanse på.
– Slike debatter har ofte blitt fulgt opp av telefoner med spørsmål om samarbeid, forteller Colleau.
Noen forskere er mer opptatt av politisk påvirkning enn av å delta i EU-støttede prosjekter. Brussel-kontoret kan være en døråpner, og har blant annet bidratt til å få NTNU inn i European Food Forum helt fra starten.
Morgane Colleau tror Brusselkontoret kan ha stor betydning for NTNUs EU-gjennomslag, men presiserer at det ikke er den eneste måten å få til gode samarbeid.
– NTNU gjør veldig mye forskjellig. EU-kontoret er ett av mange nivåer som hjelper oss å mobilisere for EU-støtte.
Også UiB og SINTEF har Brusselkontor som er samlokalisert med NTNUs kontor.
NARMA årskonferanse 2021, Morgane Colleau, NTNU: Hvordan mobilisere?
Skrevet av Laila Borge
Tusen takk for tre innholdsrike dager på NARMA årskonferanse! Vi legger ut presentasjonene fra innlederne som godkjenner det som lenker i programmet som du finner her.
– Hva jobber du med?
– Jeg er seniorrådgiver ved NMBU, der jeg har jobbet med forskerutdanning siden 2007.
– Hvilke tema er mest interessant for deg på konferansen?
– Både åpen forskning, temaene første dag, forskerutdanning og bærekraft … Jeg synes egentlig alle temaene er interessante! Jeg synes det er fint med felles sesjoner så vi slipper å velge bort noe. Programmet er veldig bra og innlederne er gode. De har kommet med mye konkret og nyttig, spennende og inspirerende stoff som man får lyst til å grave mer i.
– Hvordan synes du det er å delta på en digital konferanse?
– Jeg synes det fungerer kjempegodt. Jeg satt faktisk og tenkte på at det er deilig å slippe å reise frem og tilbake – ikke å slippe å møtes, men alt styret med store konferanser. Det er mye bakgrunnsstøy og det er kø for å spise lunsj. I tillegg skal du passe på å treffe de du ønsker å knytte bånd med. Nå har jeg kunnet konsentrere meg om innholdet på konferansen. Jeg sitter og strikker litt, noterer, tar bilder av skjermen og sender meg selv e-poster med tips jeg skal huske.
– Har du benyttet feltene for å stille spørsmål og chatte?
– Ja, jeg har stilt flere spørsmål og brukt chat-feltet. Jeg har vært litt usikker på om alle spørsmålene mine har nådd frem. Det kunne vært nyttig å se spørsmålene eller stille dem i chatten. Man kan føle seg litt ensom når man ikke vet om andre lurer på de samme tingene.
– Har du sett noen av videoene NARMA har lagt ut?
– Jeg har ikke sett videoene, bare introduksjonsvideoen om selve konferansen. Jeg tenker at jeg skal se på de andre snart.
– Er det tema du savner?
– Jeg synes konferansen treffer veldig bra det vi driver med. Den tar opp såpass mange emner at jeg kan ikke si det er noe konkret jeg savner. Les videre
Gøril Hannås er viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder (UiA). Hun jobber særlig med innovasjonssatsinger. I dag, 11. mars, holdt hun innlegg om innovasjon og kulturbygging under NARMAs årskonferanse.
Hun takket NARMA for å sette innovasjonskultur på agendaen, og oppfordret organisasjonen til å fortsette med det. Hun innrømmet at også Universitetet i Agder, som ligger langt fremme på innovasjonsfeltet, fortsatt har en del å gå på med kulturbygging for innovasjon.
– Dette er et langsiktig arbeid. Derfor tenker jeg at jo mer vi fremmer og setter fokus på hvordan vi bygger innovasjonskulturen, for eksempel gjennom NARMA-konferansen, jo bedre er det, utdypet hun etter innlegget.
Gøril Hannås er viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved UiA. På NARMA-konferansen snakket hun om universitetets arbeid med innovasjon og innovasjonskultur.
Egen innovasjonsdirektør
Universitetet i Agder ansatte nylig en egen forsknings- og innovasjonsdirektør.