NARMA vårkonferanse 2018 – Open Science

Velkommen til NARMAs 7. vårkonferanse, som finner sted 6. og 7. mars 2018 på Thon Hotel Arena, Lillestrøm.

Konferansen er fullbooket, og påmeldingen er stengt. Prisoversikt finnes nederst på siden.

Program finner du nedenfor. Dette oppdateres løpende ettersom ting faller på plass. Ta gjerne kontakt med sesjonsansvarlige dersom du har innspill eller kommentarer.

Se en oversiktlig kortversjon av programmet her.


Tirsdag 6. mars 2018

9.00: Registrering

10.00-10.15: Velkommen ved NARMA-leder Heidi Annette Espedal (UiB). Presentasjon av Slido – konferanseverktøy.

10.15-13.00 Innledende plenum: Open Science

The overall topic of this year’s conference is Open Science, – as this is one of the key policy areas for universities and research institutions in Europe. In the ongoing discussions on FP9, tools and instruments to promote Open Science are also at the centre of attention.

Both in our plenary interventions and in most parallel sessions, different dimensions of Open Science will be discussed during the conference.

The goals set for Open Science can be achieved through a collaborative effort between a large number of actors on several policy levels; from researchers and departments, through Universities and research institutions, to national governments and international actors. Not least, we do think that our common goals cannot be met without EU taking a leading role in setting the agenda, developing policies, unify forces and facilitating technical and organizational solutions.

Our key note speaker this year is Jean-François Dechamp, who works in the European Commission’s Directorate-General for Research and Innovation as an Open Data Policy and Science Cloud Policy Officer. He has for several years worked with developing policies for open access to scientific research results in the European Union. More recently, he has been contributing to the promotion of Open Science, in particular with an emphasis on copyright/licensing issues and on the evolution of scholarly publishing.

He joined the European Commission in 2005. Before that, he held various posts in Italy, Belgium, the Netherlands and China, focusing on European affairs for the pharmaceutical industry, health advocacy and humanitarian aid. He holds a PhD in Pharmacy from the University of Strasbourg, France.

Professor David Budtz Pedersen from Aalborg University, Denmark will speak on how our universities and researchers can prepare strategically and practically for the future of Open Science.

Michela Bertero, head of International and Scientific Affairs at The Centre for Genomic Regulation (CRG) in Barcelona, and member of the European Open Science Policy Platform, will talk about the challenges and opportunities for researchers to embrace Open Science in their daily work.

 

  1. The European Research and Innovation Systems in transformation – Incentivising the transition to Open Science, Jean-François Dechamp, European Commision
  2. The Governance of Open ScienceDavid Budtz Pedersen, professor, Aalborg University
  3. Challenges and opportunities when embracing Open Science in a researchers daily work, Michela Bertero, The Centre for Genomic Regulation (CRG), Barcelona

13.00-14.00 Lunsj


14.00-17.00        Parallellsesjoner dag 1: 

1. Kompetanseutvikling: Utvikling gjennom profesjonalisering og soft-skills

Kort om sesjonen: I denne parallellsesjonen vil vi ha fokus på forskningsadministrasjon som en profesjon i utvikling. NARMA og Forskningsrådet er i gang med et kompetanseprosjekt for forskningsadministratorer hvor målene er bl.a. å øke EU-kompetansen blant forskerstøtten i institusjonene og profesjonalisering av forskningsadministratorrollen for å kunne tilby forskere best mulig støtte i eksternt finansierte prosjekter.

Vi vil se nærmere på profesjonaliseringen av forskningsadministrasjon; hvilke nøkkelkompetanser kreves og hva er motivasjonen bak en karriere innen forskningsadministrasjon? Dr. Simon Kerridge vil bygge sin presentasjon på funn i en global survey om Forskningsadministrasjon som en profesjon (Se RAAAP), som også omfatter svar fra norske forskningsadministrativt ansatte.

I tillegg vil vi fokusere på hva soft-skills er og betydningen av å bygge relasjoner, ha tydelig kommunikasjon med og etablere godt samarbeid og samspill med andre i organisasjonen, ikke minst med de vitenskapelig ansatte. Innleder Jan Andersen har jobbet i en årrekke som forskningsrådgiver, både ved Københavns universitet og ved DTU og er en sentral bidragsyter i en ny bok om forskningsadministrasjon (Research Management: Europe and Beyond).

Avslutningsvis vil vi se på hvilke kompetansetiltak som finnes ved institusjonene i Norge, hvordan dette er koblet til NARMA og NFRs Kompetanseutviklingsprosjekt og de utviklingsmuligheter som finnes for å utvikle egen karriere og bygge institusjonenes samlede kompetanse gjennom bruk av tiltakene i Kompetanseprogrammet. Nichole E. Silva, prosjektleder for NARMA og Forskningsrådets Kompetanseprogram, er innleder i siste del av sesjonen

Innledere:

Workshop: I workshopdelen inviterer vi deltakerne til gruppearbeid for å ha en dialog om og komme med innspill til videreutviklingen og profesjonaliseringen av forskningsadministrasjon gjennom Kompetanseprogrammet.

Ansvarlig: Nichole Silva (nichole.e.silva@uia.no)


2. Administrativ støtte til forskeres karriereutvikling

Målgruppe: Forskningsrådgivere, ph.d.-koordinatorer, HR-administrasjon

Kort om sesjonen: I denne parallellsesjonen ønsker vi å se på hvilken rolle administrasjonen har eller kan ha i forskernes karriereutvikling. Et bevisst forhold til sin egen karriere og utviklingsmuligheter er spesielt viktig for ph.d.-kandidater og forskere som er i begynnelsen av sitt karriereløp. Selv om mange starter på forskerutdanningen med et ønske om en karriere innen akademia så vil de fleste som har disputert fortsette sin karriere utenfor akademia. De som fortsetter som forskere står ovenfor tøffe krav til innhenting av eksterne forskningsmidler, publisering, ønske om samarbeid, også med andre sektorer og krav om internasjonal mobilitet. Hvordan må forskerne innrette seg for å nå sine karrieremessige mål innenfor og utenfor akademia? Og hvordan kan administratorer bistå forskerne til å planlegge og starte på sin karriere på en best mulig måte?

Innledere:

Ansvarlig: Stian Sundell Torjussen (stian.torjussen@inn.no)


3. Konfidensialitets- og intensjonsavtaler. Hva er forskjellen på en samarbeidspartner og en underleverandør. Unntaket for FoU-tjenester i anskaffelsesregelverket. 

Nivå: Bør ha litt erfaring
Målgruppe: Både ikke-jurister og jurister

Kort om sesjonen: Hva er konfidensialitets- og intensjonsavtaler? Hva kjennetegner disse avtalene, når skal de brukes og hva bør de inneholde? Det vil bli vist flere konkrete eksempler.

Den nye personvernforordningen trer i kraft som norsk lov 25. mai. Hva er egentlig den nye personvernforordningen? Fører nytt regelverk til et behov for flere eller nye avtaler?

Offentlige oppdragsgivere plikter å følge anskaffelsesregelverket ved kjøp av tjenester. Når kan unntaket for kjøp av forsknings- og utviklingstjenester benyttes?

Vi ønsker aktiv deltagelse gjennom spørsmål og diskusjon.

Innledere:

Ansvarlig: Hanne Sørgjerd (hanne.m.sorgjerd@ntntu.no)


4. Responsible Research and Innovation (RRI)

Nivå: Sesjonen vil by på diskusjoner på høyt nivå – men passer for alle uavhengig av forkunnskaper
Målgruppe: Forskningsrådgivere; alle som arbeider med planlegging, design, gjennomføring og finansiering av forskning; universitets- og forskningspolitisk og –strategisk interesserte.

Kort om sesjonen: I sesjonen vil vi presentere begrepet Responsible Research and Innovation (RRI), som er et tversgående prinsipp for Horizon 2020 og for enkelte av de store programmene i Norges Forskningsråd. RRI kombinerer bl.a. aspekter fra etikk, teknologivurdering og medvirkning. Vi vil prøve å vise at RRI er noe langt mer enn et byråkratisk krav fra forskningsfinansiører, og kan være et interessant og nyttig begrep for å fornye og styrke ideen om samfunnsansvar ved norske forskningsinstitusjoner.

Innledere:

Ansvarlig: Tanja Strøm (tanja.strom@hioa.no)


17.30-18.30 NARMA årsmøte
Innkalling og sakspapir sendes institusjonen ca. 14 dager før møtet. Alle er velkomne, men hver institusjon må oppnevne én stemmeberettiget i forkant av møtet.


19.00 Konferansemiddag med underholdning



Onsdag 7. mars 2018

9.00-11.40 Parallellsesjoner dag 2

1. Leiestedsmodellen og nasjonale forskningsinfrastrukturer

Nivå: Erfarne

Kort om sesjonen: Sesjonen vil gi innsikt i leiestedsmodellen og statsstøtteregelverket som grunnlag for forvaltning av nasjonale forskningsinfrastrukturer, dvs. forskningsinfrastrukturer som er forankret ved en institusjon, men som samtidig er et tilbud til forskere ved alle institusjoner.

Først gis det en innføring i relevante lover og reguleringer før konkrete eksempler fra ulike institusjoner presenteres. Forskningsrådet vil også informere om sine føringer for deres finansiering av nasjonale infrastrukturer. Deretter drøftes presentasjonene i grupper før oppsummeringene deles med alle deltagerne.

Målet er å komme fram til en mer felles forståelse av forvaltningen av nasjonale forskningsinfrastrukturer og hvordan TDI-modellen benyttes for å utarbeide kostnader/priser.

Viktige stikkord: TDI, leiestedsmodell, statsstøtteregelverket, økonomisk aktivitet, tjenestesalg vs. Forskningssamarbeid, bidragspris, oppdragspris, mva, innkjøp av tjenester.

Sesjonen forutsetter kjennskap til TDI og leiestedmodellen og interesse for problemstillingene.

http://www.uhr.no/documents/Leiestedsrapport__nasjonal____til_utsending.pdf

Det legges opp til at deltagerne besvarer et enkelt elektronisk spørreskjema om temaet i løpet av sesjonen. Svarene oppsummeres på slutten av sesjonen.

Innledere:

To eksempler på forvaltning av forskningsinfrastrukturer av nasjonal karakter:

Ansvarlig: Ståle Liljedal (stale.liljedal@uit.no)


2. EUs 9. rammeprogram og EØS

Målgruppe:Forsknings- og EU rådgivere, økonomimedarbeidere, jurister, personale fra internasjonale kontorer

Kort om sesjonen:
Sesjon 1: Forskning og innovasjon etter Horisont 2020 – på vei mot FP9
Diskusjonene om det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon etter Horisont 2020 er i gang – det niende i rekken («FP9»). Europakommisjonen forventes å legge frem sitt forslag til nytt rammeprogram i første halvdel av 2018. Hva vet vi om FP9 i dag – hvilke signaler foreligger om design og struktur, innholdsmessige prioriteringer, instrumenter og partnerskap? Hva betyr FP9 for Norge, UH-sektoren, forskere og administrative – og hvordan kan vi best rigge oss til å bidra inn i den videre prosess for påvirke det nye rammeprogrammet så vel som mobilisering for deltagelse etter 2020?

Sesjon 2: EØS og forskningssamarbeid
EØS-midlene finansierer forskningssamarbeid med en rekke europeiske land. I den kommende finansieringsperioden (2017 – 2023) vil det bli lyst ut midler til bilaterale forskningsprosjekter som norske partnere kan delta i. Egne forskningsprogrammer skal finansiere forskning i Norge og utvalgte EU-medlemsland som inngår avtale om forskningssamarbeid gjennom EØS-midlene. Programmene vil dekke forskningsaktivitet i både Norge og samarbeidslandet.
De baltiske landene arbeider med et felles Baltikum programmet under EØS paraplyen. Tradisjonelt har Norge gode forsknings- og samarbeidsforbindelser mot Baltikum og sesjonen vil gi ny kunnskap om utvikling av programmet og hvordan EØS prosjekter kan støtte internasjonale partnerskap og danne grunnlag til europeiske prosjekter.

Innledere:
Sesjon 1: Tom Espen Møller, spesialrådgiver, Forskningsrådet: Forskning og innovasjon etter Horisont 2020: På vei mot FP9

Sesjon 2:

Ansvarlig: Mette Topnes, UiO og Anja Hegen, UiB


3. Forskningsetikk

Målgruppe: Alle som jobber med forskningetiske tema.

Kort om sesjonen: Den nye forskningsetikkloven, tydeliggjør institusjonenes ansvar for at forskere og studenter følger anerkjente forskningsetiske normer. I følge §5 har institusjonen ansvaret for:

a) nødvendig opplæring av kandidater og ansatte i anerkjente forskningsetiske normer og
b) at alle som utfører eller deltar i forskningen, er kjent med anerkjente forskningsetiske normer.

Ideelt sett skal dette være en integrert del av forskerutdanningen og en kompetanse alle faglig ansatte har og etterlever. I praksis er det ofte for dårlig integrert i utdanningsløpet og mange ansatte trenger selv bevisstgjøring og opplæring før de formidler det videre til sine studenter. Men hvilket ansvar har forskningsadministrasjonen for at institusjonen gir opplæring i god vitenskapelig praksis? Skal vi være pådrivere, utførere eller kontrollører?

09:00- 09:45 Professor Hallvard Fossheim, UiB: Forskningsetisk skjønn, ansvar og implementering.
09:45-10:30 Professor Gerlinde Sponholz: Training scholars and future teachers for Good Scientific Practice (GSP). What helps implementation of GSP in institutions? Some German experiences.

10:30-10:45 Diskusjon

10:45-11.00 Pause

11.00-11.20  «Kan dette være vårt ansvar?» – eksempler fra forskningsadministrasjonen
11:20- 11:40 Diskusjon

Innledere:

Ansvarlig: Heidi Skramstad, HVL  (heidi.skramstad@hvl.no)


11.40-12.00 Pause


12.00-13.00 Avsluttende plenum

Forskningsrådet og forskningssystemet i endring
John-Arne Røttingen, administrerende direktør, Forskningsrådet


13.00-14.00 Lunsj

Vel hjem og takk for i år!


Priser for årets konferanse:
Deltakeravgift, kr 1500,- faktureres fra UiA til samtlige påmeldte.
I​​​ tillegg kommer konferansepakke ihht din påmelding:

For boende deltakere:
Tilknytningsdøgn fra 5 mars kr 1317,-
Overnatting fra 6.-7. mars kr 2606,-. Inkluderer enkeltrom med frokost, 2 dagpakker og konferansemiddag. De som BOR /overnatter på hotellet betaler konferansepakke direkte til hotellet: overnatting, konferansedager og festmiddag. 

For ikke-boende deltakere:
Dagpakke, inkludert pauseservering og lunsj kr 648,- per person per dag
Konferansemiddag kr 645,-

De som IKKE BOR på hotellet faktureres av UiA for dagpakke(r) og evt. festmiddag, sammen med deltakeravgiften.

Meld deg på her.