Når journalistene ringer kan det være både skremmende og ubehagelig. Forskerne kan føle at forskningsformidling stjeler verdifull tid, og de kan frykte at nyanser går tapt. Men dette kan også være skjerpende for forskerne, sa professor Henrik Daae Zachrisson under NARMA-konferansens første dag.
Det europeiske forskningsrådet ERC har helt andre krav til forskningskommunikasjon enn Norges forskningsråd. Forskerne som får EU-støtte skal rapportere ganske detaljert om hvordan de har nådd ut med forskningen sin, og hvor mange de har nådd.
– Forventningene er veldig mye høyere, sa Henrik Daae Zachrisson under NARMA-konferansens sesjon om Horisont Europa.
Zachrisson er professor i kvantitativ metode ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Sammen med administrativ forskningsleder Marika Vartun ved samme institutt, holdt han foredrag om hvordan man kan bistå en forsker til å kommunisere forskning. Zachrisson forsker på hvordan barnehage og sosial ulikhet kan påvirke barns utvikling, et tema som gjerne får oppmerksomhet i media. Selv om Zachrisson stiller opp når journalistene ringer, kunne han røpe at han synes det er vanskelig.
– Det er ikke noe jeg går til med stor begeistring, sa han.
Professor Henrik Daae Zachrisson og administrativ forskningsleder Marika Vartun ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, delte sine erfaringer med samarbeid om forskningsformidling.
VG-testen
Zachrisson mener at forskningsformidling er veldig viktig. Han ønsker at de som tar beslutninger i samfunnet skal ha best mulig beslutningsgrunnlag, og at det skal være god og forskningsbasert kunnskap i det offentlige rom.
