NARMA Vårkonferanse 2016 – Fusjoner, kultur og kvalitet

Velkommen til NARMAs 5. vårkonferanse som finner sted 12. og 13. april 2016 på Quality Airport Hotel Gardermoen.

Det er per 10. mars 250 påmeldte, men vi har ennå plass til noen til. Direkte til påmelding. (For prisoversikt, se nederst på siden)

Programmet finner du nedenfor. Dette oppdateres løpende ettersom ting faller på plass. Ta gjerne kontakt med sesjonsansvarlige dersom du har innspill eller kommentarer.

Se en oversiktlig kortversjon av programmet.

12.04.2016, kl 10-13
Innledende plenum: Fusjoner – erfaringer og kulturforskjeller

Universiteter og høgskoler har ulikt fokus og kultur for forskning og utdanning og for hvordan de samhandler med samfunnet rundt. Dette spiller inn når tidligere selvstendige institusjoner slås sammen. Hvordan forholder aktørene seg til dette? I konferansens innledende plenum får vi innlegg med teori og praksis, erfaring fra prosesser og ulike tilnærminger.

10.00 – 10.10   Velkommen Alf Rasmussen, generalsekretær, UHR

10.10 – 10.40   Hvordan har sammenslåingen i Danmark påvirket forskningsadministrasjon? Inge-Sofie Sørensen, Chef for Forskning og Innovation ved SCIENCE fakultetet ved Københavns Universitet 

10.40 – 11.10   Hvordan hente ut gevinstene av fusjoner og strukturendringer? Espen Aasen, assisterende departementsråd, Kunnskapsdepartementet

11.10 – 11.30    Kaffepause

11.30 – 12.00   Kulturutfordringer i forbindelse med fusjoner Halvor Hektoen, prorektor, NMBU

12.00 -12.30    Erfaringer fra fire fusjonsprosesser – utfordringer og muligheter Pål Vegar Storeheier, forskningsdirektør, UiT Norges arktiske universitet

12.30 – 13.00   Paneldebatt

Ordstyrer: Troels Jacobsen

12.04.2016 kl 13-14: Lunsj

12.04.2016 – kl 14-17: Parallellsesjoner

1. Karriere- og kompetanseutvikling for forskningsadministrativt ansatte

Hva er karriereutvikling? Hvem har ansvar for å legge til rette for administratorers karriereutvikling? Hva kan tilbys av tilrettelegging, kurs, mobilitetstiltak, kvalifiseringstiltak, lederopplæring? Hvordan få til et samspill mellom institusjonene, NARMA og Forskningsrådet? Trenger vi en struktur eller rammeverk for å få til et samspill, og hva kan vi lære av andre (EARMA, DARMA, Bestprac, m.fl.)?

Career and professional development for research managers

Why do we need professional development for RMAs? What is professional development and what is a professional development programme? Who should provide such programmes? Can this be done jointly, – between Norwegian institutions, NARMA, The Research Council? Do we need a common framework? What can be learned from Bestprac/COST, DARMA and EARMA Academy?

Innledninger: Introductions:

(1:20 min. 20 min each)

Introduction to Bestprac and presentation on the Research Support Staff Framework (Research administration tasks in the project life cycle) Nik Claesen, EU funding expert, Vrije Universiteit Brussel/ Bestprac/COST
Forskningsadministrasjon som karrierevei. Research administration as a professional career Olaf Svenningsen, leder for DARMA og specialkonsulent ved Syddansk forskerstøtte/ Syddansk Universitet.
Bør vi samarbeide om kompetanseutvikling forforskningsadministrasjon? I så fallhvordan og hva kan vi lære av andre? Common roles and mutual training? A possible framework for a joint  Norwegian professional development programme? Ragnar Lie, seniorrådgiver, UHR.
Nytt kompetanseprogram i Forskningsrådet. Mulige moduleri en samarbeidsmodell? Course portfolio at RCN. Possible modules in a joint programme? Inger Nordgard, seniorrådgiver, Forskningsrådet/RCN

(10 min break)

Gruppearbeid: Group work:

(1:30 min)

1. Er det nyttig med et felles rammeverk, f.eks. som skissert i innledningene?
2. Hvilket tilbud av kurs og kompetansetiltak for forskningsadministrativt ansatte finnes ved din institusjon? Er kurs og tilbud som gis andre steder (nasjonalt og internasjonalt) gjort tilgjengelig og promotert? I så fall hvilke og hvordan?
3. Hvilken type kurs og kompetansetiltak er det behov for?
4. Er det en god idé å samarbeide om kurs og opplæring? Hvordan fordele ansvar og opgaver? Hva kan evt. være NARMAs rolle?

Ansvar for sesjonen: Ragnar Lie

2.a. Winning Horizon 2020 with Open Science (Sesjon 2a og 2b kommer etter hverandre i samme rom)

Winning Horizon 2020 with Open Science Ivo Grigorov, Technical University Denmark

Open Science er nå pålagt i EU-kommisjonens rammeprogram for forskning, Horisont 2020. Forskningssøknader kan dermed gjøres mer konkurransedyktige gjennom bruk av Open Science i impact-delen av søknaden. Open Science kan støtte økonomisk vekst og innovasjon. Presentasjonen vil vise hvordan Open Science plasserer forskningssøknadene i konteksten av politiske direktiver som former evalueringskriterier i Horisont 2020.

• Ivo Grigorov, Technical University of Denmark. Dr. Ivo Grigorov (Technical University of 
  

  Copyrights Michael Chia/European Commission. www.michaelchia.eu

  Denmark, Denmark) is a trained marine scientist, currently managing a portfolio of EC-funded marine research projects. He advocates for applying Ocean Literacy and Open Science principles to marine research for the benefit of research impact, transfer of research knowledge to SME sector and Open Innovation, and better return on investment for funders. Ivo Grigorov is member of FP7 FOSTER Consortium (www.fosteropenscience.eu).

Datalagring, forskningsinfrastruktur og NORD-i-prosjektet Vigdis Namtvedt Kvalheim, NSD – Norsk senter for forskningsdata

NSD skal snart i gang med et større prosjekt om løsninger for arkivering og deling av forskningsdata: Norwegian Open Research Data Infrastructure (NORD-i).  Prosjektet er finansiert av infrastrukturprogrammet til Norges forskningsråd og vil gå over 5 år.

• Vigdis Namtvedt Kvalheim er avdelingsdirektør og nestleder ved NSD – Norsk senter for forskningsdata. Hun leder arbeidet med personverntjenester, arkivering og tilgjengeliggjøring av data til forskningsformål. Kvalheim har i en årrekke deltatt i CESSDA (the Consortium of European Social Science Data Archives) der hun i en periode fungerte som direktør. Hun er prosjektleder for Norwegian Open Research Data Infrastructure, NORD-i og deltar i to Horizon 2020 prosjekter. Kvalheim er medlem i “NordForsk» sin «High-Level Group on Research Infrastructures» og «the Advisory Board to the Norwegian Marine Data Centre (NMDI)» og som leder for prosjektstyret i «the Norwegian Remote Access Infrastructure for Register Data (RAIRD).

Ansvar for sesjonen: Tanja Strøm

2.b. Bibliometri knyttet til H2020-søknader (Sesjon 2a og 2b kommer etter hverandre i samme rom)

Ettersom det blir større konkurranse om forskningsmidler, blir institusjoner mer strategiske i hvordan de støtter deres forskningstalenter, identifiserer potensielle områder for vekst og hvor de skal posisjonere seg i Norge og på den global arena. De samler inn- og håndterer mer data og benytter i større grad beregninger og indikatorer for å støtte sine institusjonelle beslutningsprosesser. Denne sesjonen vil gi en innføring i å bruke beregninger og indikatorer (bibliometri), og vil se på den praktiske anvendelsen av forskningsdata, beregninger og indikatorer i forskningsledelse.

Innleder:

Librarian Pernille Hamburger Grøngaard fra Aarhus universitet. Pernille Hamburger Grøngaard is a Master of Library and Information Science (MLISc) from the Royal School of Library and Information Science. Employed in the Research Support Office at Aarhus University since 2009 and works primarily with bibliometric analyses in connection with funding applications.

Ansvar for sesjonen: Tanja Strøm

3. Forskningsetikk i praksis

Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning (forskningsetikkloven) er under revisjon. Et sentralt aspekt ved forslaget er en lovfesting av institusjonenes forskningsetiske ansvar. For mange er dette en lovfesting av et ansvar institusjonen allerede har tatt på seg, mens det for andre vil innebære nytt ansvar og nye oppgaver. Hva et «institusjonelt ansvar» innebærer praktisk, normativt og juridisk, er ikke helt klart. Hvordan forholder det seg til ledelsens, administrasjonens og den enkelte faglig ansatte eller students ansvar? Er ansvar et nullsumspill, der mer ansvar hos institusjonen gir mindre ansvar til den enkelte?

Formålet med forskningsetikkloven er å bidra til at forskning «skjer i henhold til anerkjente etiske normer» (§1). Bør en fokusere på tilfeller av vitenskapelig uredelighet[1] eller motvirke hele spektret av uetiske forskningspraksiser? Hvordan bygges en god forskningskultur? Hva er departementets forventninger til institusjonelt ansvar, og stemmer dette med institusjonenes egne forventninger? Er ledelse, administrasjon og fagmiljøer samstemt i synet på disse oppgavene?

Vi ønsker å utforske hva et «institusjonelt ansvar» for forskningsetikk innebærer, sett fra ulike posisjoner og synsvinkler.

Innledere:

• Seniorrådgiver Kari Bjørke, Kunnskapsdepartementet. – Hvor står arbeidet med ny forskningsetikklov? Hvordan forventer departementet at institusjonene skal følge opp sitt lovfestede ansvar?
  • Kari Bjørke er utdanna jurist frå Universitetet i Bergen. Ho har ein allsidig bakgrunn – mest frå ulike departement. Bjørke byrja i KD i 2011 der ho no er seniorrådgivar og fagansvarleg for juridiske saker i forskingsavdelinga. Ho har arbeidd mykje med forslag til ny forskingsetikklov.
• Professor Dag Gjerløw Aasland, Handelshøyskolen ved UiA, Universitetet i Agder. – Hva betyr det at institusjoner skal ta forskningsetisk ansvar? Er ansvar et nullsumspill der mer ansvar til én gir mindre til en annen? Vil loven innebære en forskyvning av ansvar fra de faglig ansatte til ledelse og administrasjon? Hva blir de praktiske og moralske konsekvensene?
  • Dag Gjerløw Aasland er professor i økonomi ved Universitetet i Agder. Hans faglige interesser er i hovedsak rettet mot forholdet mellom økonomi og etikk. Han har også skrevet flere bøker sammen med kolleger fra andre fakulteter ved UiA om temaer som samarbeid, veiledning og kvalitet. Fra 2010 til 2015 var han universitetets viserektor for forskning, formidling og nyskaping.
• Professor Berit Rokne, Universitetet i Bergen. – Forskningsetikk i praksis – balanse mellom tillit og kontroll.
  • Berit Rokne er professor i sykepleievitenskap ved Institutt for Global helse og Samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen med bistilling ved Fagsenter for Pasientrapporterte data ved Helse Bergen. Har erfaring fra ulike lederstillinger i høyere utdanning. Hun var prorektor ved UiB fra 2009-2013 og ledet i den perioden Redelighetsutvalget ved UiB. Hun er også medlem i flere internasjonale og nasjonale utvalg, bl.a. Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Helse Vest og Nasjonalt granskningsutvalg.
• Professor Ole Bjørn Rekdal, Høgskolen i Bergen. – Hva skal til for å bygge en god forskningsetisk kultur gjennom skrive- og siteringspraksiser? Hvordan tilrettelegges det for en skrivekultur i tråd med «anerkjente forskningsetiske normer», og er det tilstrekkelig å arbeide i tråd med anerkjente normer, hvis disse er slurvete og lettvinte? Er det en ren faglig oppgave å dyrke en etisk forsvarlig skrivekultur, eller bør administrasjon og ledelse bidra? Hvordan er «drømmeinstitusjonen» organisert?
  • Ole Bjørn Rekdal er sosialantropolog og har studert hvordan ulike typer dårlig eller uredelig kildebruk bidrar til dannelsen av falsk kunnskap og “akademiske vandrehistorier”.
• Forskningsdirektør Simone Heinz, Universitetet i Agder.  – Hvordan behandlet en institusjon en konkret sak? Hva var fordeling av roller og ansvar, hva var de institusjonelle praksiser før saken kom opp, hvilke ressurser kunne en trekke på, og hvilke mangler på rutiner/ordninger ble evt. et problem? Kan en bygge opp kompetanse før saker kommer opp, eller kan dette bare finne sted under og etter saksbehandlingen?
  • Simone K. Heinz er forskningsdirektør Universitetet i Agder og sitter i UHRs forskningsutvalg.

[1]  «Forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning»

Ansvar for sesjonen: Eirin Fausa Pettersen

12.04.2016 kl 17:30 – 18:30: NARMA årsmøte 2016 Se innkalling

12.04.2016 kl 19:00 – : Festmiddag m/underholdning og dans (Featuring world leading pianist and composer Aksel Kolstad)

13.04.2016 kl 09:00 – 11:40: Parallellsesjoner

1. Addressing Innovation and Impact in H2020 Proposals

This session will explain how H2020 proposals should address innovation aspects and maximize impact; in particular the (now mandatory) Draft Dissemination and Exploitation Plan (DEP).  It will include information about strategies, structures and procedures for Knowledge (IP) Management and Innovation management, and how to develop the Draft DEP.

The second part of the session will include a group exercise, where participants can review a draft DEP and discuss areas for improvement. At the end of the session, attendees should be well equipped to support their researchers by being able to critically assess a draft proposal and identify areas for improvement, with respect to Knowledge (IP) Management, Innovation Management, Impact and the Draft Plan for Dissemination and Exploitation.

This session will be held by Dr. Eugene Sweeney who has over 30 years experience of managing and commercialising research and new technologies. He is a regular contributor to seminars and courses concerned with IP awareness, IP management in universities, licensing and commercialising IP/research results. (http://iambicinnovation.com/people/)

Resourcepersons:

• Eugene Sweeney, director, Iambic Innovation Ltd.

Ansvar for sesjonen: Konstantinos Chilidis

2. IPR – (3 temaer som kommer etter hverandre med hver sin innledning)

• Hva er prosjektbakgrunn i kontraktssammenheng?

Denne sesjonen ønsker å sette fokus på håndtering av prosjektbakgrunn, og skal gi deltakerne mulighet til å dele erfaringer. Defineres og brukes prosjektbakgrunn likt i Forskningsråds- og EU-kontrakter? Hvordan kan prosjektbakgrunn listes?

Det forventes at deltakerne deltar aktivt i sesjonen.

Innleder: Morten Øien, seniorrådgiver, NTNU, innleder på temaet. Morten Øien tar gjerne mot spørsmål på forhånd slik at innledningen kan skreddersys. Send spørsmål til morten.oien@ntnu.no.

• Bruk av studenter i forskningsprosjekt?

Forskere ønsker gjerne å bruke studenter i sine prosjekt. Mange institusjoner har ulik IPR-reguleringer for arbeid utført av ansatte og studenter. Hvordan kan dette håndteres i en praktisk og kontraktsmessig kontekst? Hva må man passe på? Konfidensialitet kan også være en utfordring. Hvordan ivareta dette?

Formålet med sesjonen er å dele erfaringer og utfordringer/løsninger. Det forventes at deltakerne deltar aktivt i sesjonen

Se også UHRs rapport: Utdanning i endring. Nye muligheter for FoU + Utdanning

Innleder: Vegard Arnhoff, seniorrådgiver, NMBU

• Honorering av ansatte etter arbeidstakeroppfinnelsesloven

Mange institusjoner bruker en tredelingsmodell for å honorere sine ansatte når institusjonene (arbeidsgiver) går inn og overtar rettighetene og velger å kommersialisere et arbeidsresultat. Imidlertid vil institusjonene fra tid til annen inngå forsknings- og prosjektavtaler på institusjonsnivå der retten til videre kommersialisering av arbeidsresultatene er lagt til f.eks. en ekstern bedrift. Det vil eksempelvis være oppdragsgiver i er prosjekt fullfinansiert av oppdragsgiver, men det kan også være en annen institusjon i et større forsknings- og utviklingsprosjekt. Hvordan blir honoreringen ansatte i forbindelse med slike kontrakter?

Sesjonen legger opp til en diskusjon mellom deltakerne med fokus på muligheter, risiko og best practices.

Innleder: Anne Marie Bjørgo fra inven2

Ansvar for sesjonen: Hanne Merethe Sørgjerd

Workshop: Benchmarking av forskningsadministrative tjenester

(Begrenset antall. Interesserte bes kontakte ansvarlige:Pål Vegar Storeheier (UiT) eller Ingrid Sogner (UiO))

Norske universiteter og høgskoler sin forskningsproduksjon benchmarkes (måles) blant annet ved hjelp av indikatorer innen innovasjon, vitenskapelig publisering, ekstern finansiering og forskerutdanning. For at institusjonene skal kunne levere forskning av høy kvalitet, velger institusjonene å tilegne administrative ressurser til de ulike forskningsadministrative områdene.

I land som USA, Canada og England har man over tid valgt ut indikatorer som sier noe om forskningsaktivitet, forskningsadministrativ kapasitet og forskningsadministrativ ytelse. Disse indikatorene har deretter

1. internt blitt benyttet for å vurdere omfang, innretning og organisering av de forskningsadministrative tjenestene og
2. eksternt til å sammenligne institusjoner nasjonalt.

I Det Nordiska Universtitsadministratörssamarbetet (NUAS) har man tatt initiativ til å begynne utviklingen av tilsvarende metodikk i Norden, og i desember 2016 vil det avholdes en nordisk konferanse om temaet i Göteborg.

For å berede grunnen for en nasjonal diskusjon av temaet, vil workshopen innledes med innledere som gjør rede for hvorfor man har valgt å benchmarke de forskningsadministrative tjenestene og hvordan dette gjøres internasjonalt. Deltakerne vil deretter inviteres til å vurdere om benchmarking av forskningsadministrative tjenester kunne være nyttig i en institusjonell/nasjonal/nordisk kontekst og hvordan dette best kan gjøres.

Målgruppe: Ledere og erfarne forskningsadministratorer med ekspertise på analyse

Ansvar for sesjonen: Pål Vegar Storeheier (UiT) og Ingrid Sogner (UiO)

13.04.2016, kl 11.40 – 12.00: Pause

13.04.2016, kl 12.00 – 13.00
Avsluttende plenum: 

• Trender i kunnskapssektoren Nasjonal og internasjonalt – Oversikt fra Ragnar Lie, UHR
• Presentasjon av og dialog om NARMAs Spesial-Interesse-Grupper (SIG) – NARMA har etablert 7 spesialistinteressegrupper for fokusert innsats på særskilte tema. Dette er en arbeidsform NARMA vil utvikle og inviterer medlemmene til engasjement og idé-utveksling.

13.04.2014 . 13.00 Lunsj

Vel hjem!