Under åpningen av NARMA-konferansen oppfordret statsråd Henrik Asheim alle institusjoner til å komme i gang med å planlegge deltakelsen i Horisont Europa. – Lag en egen strategi og lag noen egne mål, sa han.
I dag, 9. mars, åpnet NARMAs 9. årskonferanse, med tittelen «Europa i endring; fra politikk til praksis». Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim åpnet konferansen. Han var invitert til å snakke om den norske deltakelsen i Horisont Europa, og ambisjoner og forventninger til forskningsinstitusjonene.
Asheim åpnet med å knytte Horisont Europa opp mot Covid-19.
– Internasjonalt samarbeid om forskning og innovasjon er en avgjørende del av løsningen på de utfordringene vi står i nå. Det gjelder også den økonomiske gjenoppbyggingen av Europa etter pandemien. Der får forsknings- og innovasjonsarbeid gjennom Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet veldig stor betydning, sa han.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim åpnet NARMA-konferansen. Han kom med tydelige signaler om at tiden er inne for å planlegge Horisont Europa-prosjekter.
Nasjonal strategi før sommeren
Selv om Norge foreløpig ikke har blitt en formell deltaker i Horisont Europa, var Asheim tydelig på at dette er planen.
– Den store betydningen det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet har for Norge er en viktig grunn til at regjeringen skal legge frem en nasjonal strategi for norsk deltagelse før sommeren. Strategien skal peke på noen nasjonale mål og prioriteringer for samarbeidet, og vi skal bidra til at vi får mest mulig ut av deltakelsen frem mot 2027, sa han.
Ettersom departementet nå er midt i arbeidet med strategien, kunne ikke Asheim si noe konkret om innholdet. Han kunne imidlertid fortelle at høringsinnspillene viser at det er mange som er entusiastiske og ambisiøse for Norges deltakelse i det europeiske samarbeidet.
– Viktig for Norge
Asheim ga også et klart signal om at de institusjonene som ikke allerede har begynt å planlegge deltakelsen i det europeiske samarbeidet bør gjøre det nå.
– Dette samarbeidet er viktig for Norge. Ikke bare for å fremme forskning og innovasjon av høy kvalitet og bedre rammevilkårene for forskning og innovasjon, men også for å løse de store samfunnsutfordringene, for å få den grønne omstillingen og for å være konkurransedyktig i en tid hvor digitaliseringen tar stadig nye skritt. Derfor har vi høye ambisjoner for hva vi kan få til ut av vår deltakelse i dette europeiske samarbeidet, avsluttet han.
– Klar marsjordre
Are Straume ved Universitetet i Bergen tolket Henrik Asheims innlegg som en klar marsjordre til institusjonene. Straume er Seksjonssjef for UiBs forsknings- og innovasjonsavdeling, og var invitert til å kommentere Asheims innlegg.
– Jeg hører et klart budskap om at det er bare til å starte. Vi må kaste oss utpå allerede nå og være med på de første utlysningsrundene. Vi har egentlig ingen tid å miste, sa Straume.
Selv om Norge ikke er formelt assosiert i programmet ennå, sikrer EØS-avtalen oss full tilgang. Når vi først blir tatt opp i programmet, vil det ha tilbakevirkende kraft, påpekte han. Norske forskere skal altså ikke utelukkes fordi de kommer fra Norge.
Dette sluttet Henrik Asheim seg til:
– Det er et viktig poeng, og man må si fra om man møter motstand. Beslutningen er ikke formelt tatt, men vi har vært veldig tydelige på at vi ønsker å delta. Det virker som det har stor oppslutning i Stortinget også, la han til.
– Må hjelpe hverandre
Horisont Europa har flere nye instrumenter som det kan være utfordrende å forstå.
– Hvis vi skal leve opp til statsrådens marsjordre må vi hjelpe hverandre med å forstå disse nye instrumentene, kommenterte Are Straume.
Også Universitetet i Oslos seksjonsleder for forskning og innovasjon Ingrid Sogner var invitert til å kommentere statsrådens innlegg. Hun utdypet behovet for samarbeid, blant annet med det nye medlemmet i støtteapparatet, Innovasjon Norge. Innovasjon er vektet tungt i Horisont Europa.
– Vi ønsker et godt samarbeid mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge, og ikke minst at vi samarbeider oss imellom – vi som støtteapparat må samarbeide på institusjonene og mellom institusjonene. Vi blir bare bedre av å dele med hverandre. Konkurransen bør vi ta et annet sted. Vi kan lære nytt sammen. Alle kan ikke gjøre alt, men som støtteapparat må vi sammen forstå bredden av Horisont Europa, sa hun.
– Et interessant poeng er at hvis vi søker Forskningsrådet er vi i konkurranse mot hverandre, men i EU konkurrerer vi ikke på samme måte. Det er et argument for å dele hvordan vi gjør ting, supplerte seniorrådgiver Ragnar Lie i Universitets- og høgskolerådet.
Horisont Europa og samarbeid var et sentralt element i det videre programmet på konferansens første dag. I en sesjon om det nye rammeprogrammet informerte Forskningsrådets Inga E. Bruskeland om konkrete endringer i juss og økonomi, før deltakerne blant annet fikk høre innlegg om hvordan Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Høgskulen på Vestlandet mobiliserer til samarbeidsprosjekter.
Ragnar Lie ved UHR, Are Straume ved UiB og Ingrid Sogner ved UiO kommenterte Henrik Asheims innlegg. De mente at institusjonene må hjelpe hverandre å forstå og bruke de nye instrumentene i Horisont Europa, her har NARMA en viktig rolle å spille.
Artikkelen er skrevet av Laila Borge 09.03.2021