Nytt, nyttig og nyttiggjort = Innovasjon

– Innovasjon er ikke hokuspokus! Det er ikke noe helt spesielt, noen som bare spesielle mennesker holder på med. Innovasjon er ikke et medfødt gen eller en egenskap, innovasjon er noe vi kan lære – noe alle kan lære, understreker innleder, Susan Johnson, innovasjonsrådgiver ved UiB, på NARMA-konferansens sesjon om Innovasjon = bruk av forskningsresultater?

Susan Johnsen, innovasjonsrådgiver, UiB

Innledere i sesjonen:

Susan Johnsen, innovasjonsrådgiver, UiB. Hvordan kan vi jobbe med innovasjon slik at det gir mening for et breddeuniversitet? En introduksjon til en bredere tilnærming til innovasjonsbegrepet

Per Arne Wilson, seniorrådgiver, Innovasjonstankegangen ved NTNU // Organisering av innovasjon i et senter (FME)

Kjell Olav Skjølsvik, innovasjonsleder, NTNU. Hvordan jobbe som innovasjonsleder?

Begrepsjungel

Fem parallelle sesjoner foregikk på NARMA konferansens andre og siste dag. De rundt 500 deltagerne hadde spredd seg rundt og i alle konferanserommene var stolradene fylt opp. Sesjonen om innovasjon tiltrakk seg også mange interesserte.

Sesjonen ble beskrevet slik i programteksten:

Innovasjon og anvendelse av forskning etterlyses i stadig større grad i søknader om eksternfinansierte prosjekt. Det ansettes innovasjonsledere og innovasjonsrådgivere for å hjelpe å fremme innovasjon ved universitet og høyskoler. Tema som adresseres: Hva er innovasjon og hvordan jobber man for å fremme innovasjon og formidle dette? Hva skal til for å bli god på innovasjon? Hvordan måles innovasjon (innovasjonsindikatorer)? Hva skiller kravet om innovasjon fra impact-begrepet?

For mange er likevel innovasjons-begrepet i seg selv uhåndgripelig. Hvordan trekke det ned til det helt konkrete i forskningsadministrasjonens hverdag?

– Vi møter mange begreper i hverdagen når det kommer til innovasjon. Vi møter begreper når vi leser utlysningstekster fra EU og ofte når vi leser om innovasjon er det ikke grenser for hvor mange begreper man må forholde seg til, forteller Johnsen og illustrerte det med en litt dårlig (i følge henne selv) animasjon, av en flosshatt som gradvis fylles med nye ord og begreper.

Innovasjon uten definisjon

– Når blir en oppfinnelse en innovasjon, spør Johnsen og viser fram et bilde av en av de mest velbrukte oppfinnelsene: en binders.

– Det er når den ble tatt i bruk og tilgjengeliggjort for et større marked den går fra å være en oppfinnelse til å bli en innovasjon, svarer Johnsen.

Og det er slik, gjennom de helt konkrete eksemplene, at innovasjon kan gå fra noe abstrakt, til noe helt konkret. Skal forskningen ha en samfunnseffekt så må oppfinnelsen eller kunnskapen anvendes. Johnsen utfordret deltagerne i sesjonen til å finne egne definisjoner for innovasjon, men selv bruker hun blant annet denne: en ny løsning (oppfinnelse) som implementeres, som er skalerbart og som bidrar til (bærekraftig) verdiskapning.

– Men hva er da verdiskapning? Spør Johnsen. Er verdiskapning bare økonomisk? Det blir for snevert, mener hun, spesielt når man jobber med innovasjon på universitetet.

Peter C. Wilton fra Berkley formulerer seg slik: Innovasjon handler ikke om teknologi, det handler om å forstå mennesker.

– Nytt, nyttig og nyttiggjort, det er et begrep vi bruker som forskerne føler seg hjemme i kommer det fra deltager Jorun Pedersen, daglig leder ved innovasjonssenteret på NMBU.

Det er en enkel, men tydelig beskrivelse av hvordan man kan jobbe, skape noe innovativt som får en effekt på samfunnet.

Innovasjonstrender

En del av arbeidet med å jobbe med innovasjon er å forstå trender. Ting skjer fort, og på kort tid, forklarer Johnsen. Vi må dermed vite hva slags landskap vi beveger oss i, og selv om vi leser EUs policy-dokumenter, og kan slik observere trender, er det ikke gitt at vi forstår hva de trendene går i.

– Vi må være problembaserte, sier Johnsen.

Vi er løsningsorienterte mennesker, og vi kan egentlig bare se rundt oss hvordan små og store problemer blir løst gradvis, og hvordan løsningene blir bedre om flere er med og diskuterer problemet – og de mulige løsningene, forklarer Johnsen og viser fram konkrete eksempler på løsninger i hverdagen.

– Vi kan ikke lage en kul oppfinnelse og håpe på at noen trenger den, vi må ta utgangspunkt i problemet og lage løsninger som trengs, forklarer hun.

Trender innen innovasjon handler i stor grad om åpenhet og samarbeid. Det snakkes om åpen innovasjon, og hva f.eks. EU-kommisjonen mener med det, er usikkert, forklarer Johnsen, men det kan man finne ut underveis.

Det sentrale er at åpen innovasjon handler om å dele, om å samhandle, og å ha åpne kildekoder. Kjernebudskapet er: jo flere kokker – dess bedre resultat.

– Når du gir mange tilgang på et problem og en mulig løsning, blir sannsynligvis løsningene bedre. Det finnes prosjekter som lager en prototype og legger alt ut på nett, mange innovasjons-prosjekter gjør det på denne måten nå, forteller Johnsen.

Impact + Innovasjon

Per Arne Wilson, seniorrådgiver ved NTNU delte erfaringer fra Innovasjonstankegangen ved sitt universitet. Wilson jobber blant annet med NTNU Strategisk program for kunnskapsbasert innovasjon og Kompetanse program for innovasjonsledere.

Wilson er understreker behovet for å dele erfaringer og selv har de etablert et inovasjonslederforum for å dele kompetanseutvikling og erfaringer innenfor forskningssenteret FME (Forskningssentre for miljøvennlig energi). FME er en ordning med langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utfordringer på områdene energi og klima. De trenger gode ideer og motiverte folk – det gjør all innovasjon, framhever Wilson.

– Senterleder må være en engasjert pådriver for innovasjon! Det er også viktig å sette av tid og ressurser, og å være en aktiv lederstøtte, sier Wilson.

Man må synliggjøre samfunnsnytten av innovasjon, det er her impact kommer inn, forklarer Wilson.

– Kommunikasjon er viktig. Vi må fortelle hva det er vi har gjort. Det kan gjøres på ulike måter, gjennom for eksempel en brosjyre – man skal ikke undervurdere papirproduksjon! Det er også viktig å tenke kommunikasjon både innad og utad.

Innovasjon kan du finne i de helt små tingene minner leder av NARMAs arbeidsutvalg, Heidi Annette Espedal, oss på helt til slutt. NARMA-Konferansens deltagere har alle gått rundt med navneskilt i løpet av de to dagene konferansen har vart. Noen har klagd på en hard plastdings som navnelappen er festet i: hvorfor så mye plass har de spurt?

– Du kan prøve å åpne den opp å se hva som er inni, sier Espedal. – Det er en innovasjonsgave fra oss til alle dere her på konferansen.