Universitets- og høyskolesektoren må sette innovasjon høyere på agendaen. Det er det tydelige budskapet fra både politikk, lovverk og næringsliv, sier viserektor Gøril Hannås ved Universitetet i Agder.
Gøril Hannås er viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder (UiA). Hun jobber særlig med innovasjonssatsinger. I dag, 11. mars, holdt hun innlegg om innovasjon og kulturbygging under NARMAs årskonferanse.
Hun takket NARMA for å sette innovasjonskultur på agendaen, og oppfordret organisasjonen til å fortsette med det. Hun innrømmet at også Universitetet i Agder, som ligger langt fremme på innovasjonsfeltet, fortsatt har en del å gå på med kulturbygging for innovasjon.
– Dette er et langsiktig arbeid. Derfor tenker jeg at jo mer vi fremmer og setter fokus på hvordan vi bygger innovasjonskulturen, for eksempel gjennom NARMA-konferansen, jo bedre er det, utdypet hun etter innlegget.
Gøril Hannås er viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved UiA. På NARMA-konferansen snakket hun om universitetets arbeid med innovasjon og innovasjonskultur.
Egen innovasjonsdirektør
Universitetet i Agder ansatte nylig en egen forsknings- og innovasjonsdirektør.
– Direktøren skal forsterke arbeidet knyttet til innovasjon og sette større fokus på det ute på fakultetene. Vi skal ha en bred gjennomgang av innovasjonsarbeidet vårt og lage en ny handlingsplan for forskning og innovasjon, sa Hannås.
Jurister og rådgivere som jobber med innovasjon ute på fakultetene skal sørge for at innovasjonspotensialet i prosjektene og søknadene blir enda tydeligere.
– Vi skal få frem hva forskningen bidrar til å løse. Forskerne våre er veldig takknemlige for å få hjelp til dette når de jobber med søknader og formidling, sa Hannås.
Samtidig har UiA reorganisert forskningsadministrativ avdeling og tatt inn UiA Nyskaping og UiA CoLab i samme avdeling. UiA CoLab er en av fire innovasjonsarenaer ved universitetet. I
Verdifulle testarenaer
Innovasjonsarenaene ved UiA skal bidra til nytenking og nye løsninger for teknologier, tjenester og produkter. Tre av innovasjonsarenaene er samarbeid med næringsliv og offentlig sektor. Den som har fått mest oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt er Mechatonics Innovation Lab (MIL), som er et nasjonalt senter for innovasjon innen mekatronikk. Den har 2000 kvadratmeter labareal med rundt 50 ulike teknologier tilgjengelig for partnere som ønsker å prøve ut nye løsninger.
– Den har fått stor oppmerksomhet fra både næringslivet og virkemiddelapparatet. Det at vi kan stille til rådighet en slik testarena i EU-søknader er attraktivt både for å skaffe seg internasjonale partnere og i søknadene overfor EU, sa Hannås.
Viserektor Gøril Hannås ved UiA fremhevet spesielt universitetets fire innovasjonsarenaer som viktige for innovasjonsarbeidet.
Næringslivet trenger hjelp
Under innlegget sitt poengterte Hannås at det er eksplisitt uttalt i forslaget til ny lov om universiteter og høyskoler at sektoren skal bidra til innovasjon og nyskaping. Hun nevnte også andre politiske signaler som øker disse forventningene både nasjonalt og internasjonalt.
– Aldri har det vært satt av mer midler til å løfte forskning og forskningsbasert innovasjon i EU, la hun til.
Samtidig er behovet stort for innovasjonshjelp i næringslivet.
– Vi hører ofte fra næringslivet at det er vanskelig å komme i kontakt med akademia. De tersklene ønsker vi å ta ned. Næringslivet etterspør i stadig større grad samarbeid med akademia. Jeg tror det handler mye om dagens omstillingskrav. De er usikre på hvordan de skal omstille seg. De er veldig tydelig på at de ikke klarer det alene, utdypet hun i etterkant av innlegget sitt.
Skrevet av Laila Borge