Leder av NARMAs Arbeidsutvalg, Heidi Annette Espedal, oppsummerer første dag med et ord: kjempebra
Konferanserommet dekkes om til middag etter en vellykket dag spekket med faglig innhold. Leder av Narmas arbeidsutvalg, Heidi Annette Espedal.
Første dag av årets NARMA-konferanse er overstått og Espedal har all grunn til å være fornøyd. Konferansen vokser for hvert år, og nær 500 påmeldte fra mer enn 60 ulike institusjoner har vært samlet for felles møter og fem parallelle sesjoner i løpet av konferansens første dag. Espedal tror tematikken Forskningens samfunnseffekter treffer godt.
– Årets tema treffer bra og vi har fått flere gode tilbakemeldinger på det i løpet av dagen. Folk synes det er både et interessant og relevant tema. Åpningsmøtet evnet å inkludere flere perspektiver på impact, fra finanseringsperspektivet, institusjonsperspektivet, forskerperspektivet, og til rådgiverperspektivet.
Espedal synes åpningsmøtet i dag trakk fram flere viktige elementer.
– Vi må vite hvordan vi forholder oss til samfunnseffekter. Hvordan kan vi måle det? Måler vi de riktige tingene? Måler vi bare det åpenbare og hva skal vi skrive i søknader? Spørsmålene som ble trukket fram under møtet er mange, og flere av spørsmålene har blitt videre diskutert i de parallelle sesjonene, oppsummerer Espedal.
Flere parallelle sesjoner
Det er i år flere sesjoner som går parallelt en fjoråret og deltagerne har spredd seg godt. Noe som er viktig, i følge Espedal, er å trekke temaene ned til det helt konkrete. Det er viktig at deltagerne drar fra konferansen med helt konkrete og nyttig ny kunnskap: hva betyr dette for meg når jeg returnerer til min arbeidsplass og skal bistå forskere og forskergrupper i deres arbeid?
– NARMAs hovedmålgruppe er forskningsadministrasjon og forskningsrådgivere og det er viktig at vi er oppdatert på de endringene som skjer så vi kan gi støtte til fagmiljø og våre institusjoner, sier Espedal.
Under åpningsmøtet ble tidsperspektivet for forskningens påvirkning av samfunnet tatt opp. Dette er et viktig og interessant perspektiv mener Espedal.
– Vi fikk se eksempler på forskning som det har tatt alt fra et år, til ti år og til 100 år før vi faktisk ser en reell effekt i samfunnet. Det å kunne se, gjennom ulike eksempler, at forskning kan ha lange tidslinjer er viktig. Det er derfor det også er så vesentlig å ikke glemme grunnforskningen, det solide grunnlaget vi trenger for at større oppdagelser og ny forståelse vil komme. Det er viktig at vi ikke bare jager det opplagte og direkte målbare. Vi må ha en balanse for å få fram gode forskningsresultater, mener Espedal.
Fremdeles en dag igjen
Om dagen i dag gikk fort for mange, er det nok en innholdsrik dag i morgen. Fem parallelle sesjoner vil bli organisert før avslutningsmøtet på ettermiddagen.
Flere av temaene som var sentrale i dag vil bli debattert videre i morgen. Stikkord for de ulike sesjonene for konferansens andre dag er: samhandling og kompetanseutvikling; NFRs søknadstyper og budsjett; åpen forskning; personvern i forskningsetisk perspektiv og ikke minst en helt ny parallellsesjon i innovasjon.