Det er stadig større enighet om at forskning og forskningsdata skal være åpent tilgjengelig. Det betyr noen praktiske utfordringer, men det kan også akselerere forskningen og bruken av forskningsresultater i samfunnet.
Åpen forskning, «Open Science», var et sentralt tema under NARMA-konferansens andre dag. Åpen forskning kom for alvor på agendaen da Plan S ble lansert i 2018. Fra 2021 bruker Norges Forskningsråd kravene fra Plan S om full og umiddelbar åpen tilgang for artikler fra nye prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet. Det samme kravet gjelder prosjekter med støtte fra Horisont Europa.
Utreder deling av datasett
Forskningsrådet har også en policy for åpen tilgang til forskningsdata. Blant innlederne under NARMA-konferansen var førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo Magnus Aronsen. Han leder et utvalg som utreder rettighets- og lisensspørsmål knyttet til deling av datasett i forskningen.
Utvalget har allerede kommet med en del anbefalinger. De har blant annet anbefalt at dagens tellekantsystem blir vurdert på nytt, slik at eksklusiv tilgang til datasett ikke gir noen fordel i form av grunnlag for publikasjoner som gir poeng og økonomisk uttelling.
Utvalget har også anbefalt at det må utdannes flere spesialister på datahåndtering. De mener kompetanse på området vil være en kritisk faktor for å oppnå visjonene med åpen forskning.
Førsteamanuensis Magnus Aronsen ved Universitetet i Oslo leder et utvalg som vurderer deling av datasett i forskningen. Her er han i dialog med seniorrådgiver Ragnar Lie i Universitets- og høgskolerådet under en sesjon om åpen forskning under NARMAs årskonferanse.
Høyt engasjement
Til sommeren skal utvalget levere sin endelige rapport og foreslå nasjonale retningslinjer for bruk av lisenser på forskningsdata. De jobber nå med å gå gjennom en rekke innspill de har fått til rapporten.
– Vi har fått mange gode innspill fra hele sektoren, fra institusjoner til enkeltpersoner. Vi hadde innspillsrunden tidlig i fasen fordi vi hadde et sterkt ønske om å interagere med sektoren, sier Aronsen.
De som ikke fikk gitt sine innspill i denne innledende fasen, vil likevel få muligheten til å bli hørt i høringsrunden senere i prosessen, forsikrer han.
Som utvalgsleder har Aronsen merket at temaet engasjerer.
– Vi opplever høyt engasjement og mange gode debatter a la den i dag, sier han.
Blant innspillene har tre problemstillinger gått igjen. Mange er opptatt av å få ivaretatt de ulike fagdisiplinenes særegenhet, mange er opptatt av forholdet mellom kildedata og forskningsdata, og mange er opptatt av etikken.
Kunstig intelligens kan gjøre analysene
Deling av data er i ferd med å få stor betydning for forskningens utvikling.
– Min veileders veileder rakk stort sett å lese alt det som ble publisert på mitt felt. I dag har vi ikke nubbesjans til å lese majoriteten av det som blir publisert, kommenterte Aronsen under foredraget på NARMA-konferansen.
– Vi vil se en overgang fra hver enkelt forskers gjennomgang av artikler, til at data er samlet i stordata. Kunstig intelligens vil brukes til å metaanalysere forskningsfeltet og dermed drive den videre forskningen og implementeringen i samfunnet, sa han.
Aronsen forsker på hjerterytmeforstyrrelser og behandling av det. Det finnes allerede relevante stordata fra alle smartklokker som registrerer hjerterytmen. Får Aronsen og hans kolleger tilgang til slike data, vil det gi unike muligheter.
– Da kunne vi identifisert mønstre i forkant av en hjertestans. Vi kunne predikert hjertestans god tid i forveien og sannsynligvis forebygget hjertestans. Det er utrolig mange utfordringer på veien mot den visjonen, men jeg tror at det er noe som kommer til å skje. Det vil gi en langt høyere presisjon i diagnostikk og forebygging av alvorlige hjertesykdommer, men det krever stor grad av juridisk regulering, sier han.
Om ti år er han ganske sikker på at mye helseforskning vil være styrt av slike stordata.
Artikkelen er skrevet av Laila Borge