Åpning ved Troels Jacobsen, leder NARMA arbeidsutvalg og forskningsdirektør, Universitetet i Stavanger

Fagdirektør Ingvild Marheim Larsen, Universitets- og høyskoleavdelingen, Kunnskapsdepartementet: Om strukturmeldingen og forslag til ny finansieringsordning for UH sektoren

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen, Helse- og omsorgsdepartementet: Omstilling i UH-sektoren: Skaper dette utfordringer for samarbeidet innen forskning mellom helse og UH? (Foto: Bjørn Stuedal)

Leder Agnes Landstad, Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA): Om struktur meldingen og samarbeid med UH sektoren (Foto: Heidi Widerøe)

Leder John Westensee, SRA International: Om internasjonale samarbeidsmuligheter og eksempler fra USA (Foto: Århus universitet)

Impact, eller effekter av forskningsinnsats på lengre sikt til forskningsprosjekter, etterspørres i økende grad i søknadsprosesser til EU og er et viktig element i Horisont 2020. Forskere og forskningsadministrative ved norske institusjoner har utfordringer i å beskrive slike effekter. Det er ikke alltid lett å skissere hvordan et forskningsprosjekt kan få samfunnsrelevans ut over prosjektperioden på forskjellige nivåer. Det kan være uvant og krevende å formidle effektene overbevisende og effektivt i en søknad.I sesjonen ønsker vi blant annet å se på betydningen av Impact. Gjennom presentasjoner skal vi tilnærme oss temaet fra forskjellige perspektiver og forhåpentligvis hjelpe deltakerne til å forstå begrepet bedre og assosiere det til deres felt og situasjon. Innledere:

• Till Christopher Lech, NCP-koordinator Norges Forskningsråd vil presentere betydningen av Impact i Horisont 2020 og oppsummerer erfaringene fra 2014-utlysningene innenfor både teknologi og samfunnsvitenskap. Innovasjon og samfunnsnytte er sentrale begrep i Horisont 2020 og dette betyr at det stilles enda større krav til Impact-seksjonen i prosjektforslagene. Men hvordan fortolkes Impact-begrepet i evalueringen? Og hva betyr dette for planleggingen og utformingen av forsknings- og innovasjonsprosjektene?
• Tobias Bade Strøm, spesialrådgiver i Norges Forskningsråd vil snakke om tverrgående perspektiver i Horisont 2020 og betydningen for evaluering av søknader. Han skal belyse dette med et par eksempler der kjønn, RRI og internasjonalt samarbeid med tredjeland er sentralt.
• Elina Humala, funding advisor, Research and Innovation Services, Universitetet i Jyväskylä i Finland skal presentere hvordan de jobber med Impact ved Universitetet i Jyväskylä. Universitetet i Jyväskylä i Finland har utviklet en Impact Clinic der forskere, innovasjonsrådgivere og EU-rådgivere sammen analyserer mulige effekter i forskjellige prosjekter for å lykkes bedre i søknader om forskningsmidler fra EU. Humala skal fortelle om hvordan disse Impact clincs blir organisert og hvordan de bidrar til å klargjøre impact for konkrete prosjektidéer.

Til slutt, gjennom en praktisk øvelse, skal vi prøve å illustrere temaets viktigste elementer og diskutere hvordan impact ser ut i en virkelig søknad. Deltakerne oppfordres til å delta aktivt i denne delen av programmet.

• Den praktiske øvelsen ledes av Tom Salusbury, seniorrådgiver, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Sesjonen legges opp som en sesjon på grunnleggende/mellom-nivå der vi ser praktisk regnskapsføring. Innlederne som er representanter fra både Universitet og Høyskole vil vise erfaringer fra sine arbeider med den regnskapsmessige og økonomiske siden av EU prosjekter innenfor både FP7 og H2020. Det vil bli diskusjoner og oppgaver underveis i sesjonen for best mulig læringsutbytte for deltakerne. Det blir også et innlegg med erfaringer fra revisjon fra EU. Målgruppe er regnskapsførere/ økonomirådgivere. Innledere:

• Anja Wiesbrock innleder med presentasjon.
  Anja Wiesbrock er nylig ansatt som juridisk og finansiell NCP-kontakt i Forskningsrådet. Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Maastricht (NL) med doktorgrad i EU-rett, og har tidligere jobbet ved Institutt for Privatrett, UiO.
   
   
   
   
   
• Anne Hilde Nymoen, Teamleder Regnskap ved Høgskolen i Gjøvik: Grunnleggende og praktisk regnskapsføring og rapportering av EU prosjekter
   
   
   
   
• Terje Ruud, Seniorrådgiver seksjon for regnskapstjenester ved NTNU: Erfaringer med revisjon fra EU. Hva er forskjellene mellom revisjon utført av nasjonal revisjon og revisjon fra EU

Forskningsetikk er i seg selv et utfordrende felt for forskningsadministratorer. Mindre komplisert blir det ikke når juss blir en nødvendig og uunngåelig del av problemstillingen. Sjansen er imidlertid stor for at en forskningsadministrasjon på et eller annet tidspunkt må forholde seg til den juridiske siden av forskningsetiske spørsmål. Denne parallellsesjonen tar sikte på å belyse nærmere spørsmål som ligger i skjæringspunktet mellom juss, fagspesifikke spørsmål og etiske avveininger. Innledere:

• Matthias Kaiser, senterleder, Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen: Hvorfor vi ikke blir ferdig med forskningsetikken – fusk som symptom fremfor isolert fenomen.
  Carl Walter Matthias Kaiser er professor og senterleder ved Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen. Hans forskningsfelt er vitenskapsteori, vitenskapsetikk og teknologivurdering. Kaiser var mangeårig sekretariatsleder av NENT og har bred internasjonal erfaring innen forskningsetikk, blant annet som norsk representant i OECD Global Science Forum, International Co-ordinating Committee for Facilitating Research Misconduct Investigation (2007-2008).
   
• Kari Bjørke, seniorrådgiver, Kunnskapsdepartementet: Forskningsetikkoven og revisjonsbehov – orientering om pågående arbeid i Kunnskapsdepartementet.
  Kari Bjørke er utdanna jurist frå Universitetet i Bergen. Ho har ein allsidig bakgrunn – mest frå ulike departement. Bjørke byrja i KD i 2011 der ho no er seniorrådgivar og fagansvarleg for juridiske saker i forskingsavdelinga.
   
   
   
• Jannicke Hudson, seniorrådgiver, UiT Norges arktiske universitet: Opplæringsbehov etter helseforskningsloven.
  Jannicke Hudson er juridisk seniorrådgiver på forskningsavdelingen på Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Hun er utdannet jurist fra UiT og Manchester Metropolitan University. Hun har bakgrunn som advokatfullmektig i Manchester i England før hun begynte sin stilling på UiT i 2011. Hun har ansvar for utforming og oppfølgning av rutinene for helseforskning på UiT.
   
• Peder Heyerdahl Utne, Avdelingsleder, Forskningsadministrativ avdeling, Oslo universitetssykehus HF: Forskningsetikk – rolle- og ansvarsfordeling.
  Peder Heyerdahl Utne er avdelingsleder for Avdeling for forskningsadministrasjon/ forskningsstøtte, ved Oslo universitetssykehus. Heyerdahl Utne (cand.jur. og Master of Management) har lang erfaring innen forskningsadministrasjon og prosjektoppfølgning fra universitets-, institutt- og sykehussektoren. Hans spesialområde er helseforskningsrett; etikk og personvern.

Sesjonen tar for seg hva bibliometri, bibliometriske verktøy og vil vise eksempler på hvordan man kan bruke bibliometri strategisk, f.eks. i søknadssammenheng, i evalueringer, internt. Bl.a. vil representanter fra Cristin og fra Forskningsrådet fortelle om nasjonalt arbeid med bibliometriske verktøy. Innledere:

• Thed van Leeuwen, senior researcher, Centre for Science and Technology Studies, Leiden University: Applying bibliometrics in research assessment and management … It’s complicated
• Marianne Gauffriau, Københavns universitet: Researcher! Reclaim your metrics. The use of bibliometric indicators in research applications.
• Stig Slipersæter, Forskningsrådets: Forskningsrådets bruk av bibliometri og om arbeid med nasjonal infrastruktur for bibliometri
• Katrine W. Bjerde, daglig leder, Cristin: Planer for videreutvikling av CRIStin som verktøy for bibliometri

Universiteter og høgskoler har som lovfestet oppgave å forske, undervise, formidle og bidra til verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Ny kunnskap skapes i samspillet mellom studenter, ansatte og eksterne samarbeidspartnere. For universitetene og høgskolene er det avgjørende at kunnskapen som skapes kan brukes videre i forskning og undervisning, samtidig som den kan få bredest mulig anvendelse i samfunns- og næringslivet.

I dette bildet er det viktig for institusjonene å sørge for at de immaterielle verdiene og rettighetene ivaretas. For mange forskningsadministratorer framstår IPR som ukjent farvann; det dreier seg om å sikre og forvalte rettigheter til alt fra patentbare oppfinnelser til åndsverk som faglitterære verk og komposisjoner.

I denne sesjonen vil vi fokusere på hvordan IPR ivaretas i EU-prosjekter (Horisont 2020) og vise hvordan kommersialiseringsenheter (TTOer) ved institusjonene arbeider og samarbeider. Vi vil også få et innlegg fra Patentstyret om hva de kan tilby for å gi bedre utnyttelse av immaterielle rettigheter og hvordan de samarbeider med institusjonene; og et innblikk i hvordan en høgskole har arbeidet med IPR-politikk på egen enhet.

Patentstyret informerer: Har du spørsmål om sikring og forvaltning av immaterielle verdier og rettigheter, eller får du ikke med deg parallellsesjonen om IPR? Besøk Patentstyrets stand i konferanseområdet hele dagen, og lær mer om verktøykassen vår for forskning og nyskaping.

Innledere:

• Morten Øyen, seniorrådgiver, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: IPR i Horisont 2020 – hovedprinsippene
• Helle Thorsen, jurist, Inven2, Universitetet i Oslo/Oslo Universitetssykehus: Presentasjon av The Norwegian TTO IP Alliance
• Kristine Langerød, seniorrådgiver, Høgskolen i Telemark: Utviklingen av IPR-politikk ved Høgskolen i Telemark
• Otto Scharff, avdelingsdirektør, Avdeling for Marked og informasjon, Patentstyret: Hvordan vi samarbeider med institusjonene – og Patentstyrets verktøykasse for forskning og nyskaping
  Otto Scharff er avdelingsdirektør i Patentstyrets avdeling for Marked og informasjon. Siden høsten 2002 har han hatt ansvar for utvikling og produksjon av Patentstyrets informasjonstjenester, markedsføring og kommunikasjon. Han har Master of Arts i internasjonal politisk økonomi fra Universitetet i Warwick. Tidligere har han arbeidet med internasjonale spørsmål i Nærings- og handelsdepartementet og i EU-kommisjonen. (Foto: Trond Isaksen/Patentstyret)

Day two of the conference will have both a parallel session (Norwegian/English) and a plenary (English) on career development for research administrators. Discussions from the parallel session will be raised as questions in the plenary session.

Denne dagen vil profesjonalisering og karrierepolitikk for forskningsadministratorer være tema både i den ene parallellsesjonen før lunsj og i plenumssesjonen etter lunsj. Diskusjoner og gruppearbeid i parallellsesjonen vil føres videre til plenumssesjonen.

I denne parallellsesjonen er målet å diskutere spørsmål som omhandler arbeidet med å profesjonalisere og bygge forskningsadministrativ kompetanse ved egen institusjon.

Innledninger ved:

• Jan Andersen, Københavns Universitet og PDWG, vil presentere COST-prosjektet BESTPRAC, som har som formål å fremme bedre og mer profesjonell forskningsadministrasjon og forskerstøtte i internasjonale forskningsprosjekter.
   
  Både Jan Andersen og Ragnar Lie er medlem i EARMAs arbeidsgruppe for profesjonalisering av forskningsadministrasjon (PDWG). PDWG har et møte i Oslo dagen etter NARMA-konferansen og flere av gruppens medlemmer vil trolig delta på NARMA-konferansens dag to.)
   
• Ragnar Lie, UHR, UiO og PDWG vil presentere UiOs Prosjekt: Bedre forskerstøtte. Dette prosjektet har som formål å utvikle en profesjonell og helhetlig forskerstøtte ved UiO.

Gruppearbeid, aktuelle spørsmål for gruppearbeid:

• Hvordan organisere en god profesjonell forskningsadministrasjon på ulike nivåer i organisasjonen, – og ved små og store institusjoner?
• Hvordan få et godt samspill mellom ledelse, forskere og støtteapparat?
• Hvordan utvikle gode rolle- og oppgavebetegnelser?
• Hvordan utvikle kurs og kompetansetiltak og hvem er målgruppe?

Introductions:

• Marie Garnett, Head of Professional Development, ARMA: Research administration as a recognised profession: The ARMA way
• Jan Andersen, Senior Executive Advisor, Faculty of Science, Research and Innovation, University of Copenhagen/EARMA – PDWG: Towards a European framework for professional qualifications for research managers and administrators (Photo above)

Group discussions. Possible themes:

• Why build a professional research management service, and how can it contribute to research excellence?
• How to promote research management as a recognised and respected profession?
• What is a Professional Development Framework and do Norwegian institutions need a system of qualification levels?
• What are policies for institutions and individuals respectively?
• What about your own career as a research administrator?

Moderator: Ragnar Lie, UHR/UiO (Photo above)

Avslutning ved Troels Jacobsen, leder NARMA arbeidsutvalg og forskningsdirektør, Universitetet i Stavanger