Økt forventing til samfunnseffekten av forskning

Hvordan skal norsk kunnskapssektor ruste seg for å møte økte krav om samfunnsansvar? Dette var det sentrale spørsmålet for åpningsmøte på NARMAs 8. vårkonferanse.

Foran en fullsatt sal med deltagere fra mer enn 60 ulike institusjoner i hele Norge ble sentrale utfordringer for forskningen diskutert. I dag konkretiserer regjeringen hvilke tematiske hovedprioriteringer forskningen skal rettes inn mot for å bidra til samfunnet og samfunnsendringer. I tillegg er FNs bærekraftsmål i økende grad en rettesnor for kunnskapsinstitusjonene og gjennom Horisont 2020 blir det også gjort tydelige tematiske prioriteringer.

Bidragsytere til åpningsmøtet var John-Arne Røttingen, direktør i Norges Forskingsråd, Toril Nagelhus Hernes, prorektor for nyskapning ved NTNU, Dag Rune Olsen, rektor ved UiB, Magnus Gulbrandsen, professor ved UiO, og fra Belgia kom Esther De Smeth fra Ghent University og fra Edinburgh University kom Anne-Sofie Lægran.

Et nytt landskap

Forskningsrådet forsøker å omorganisere seg og å tilpasse seg i et landskap hvor forskning i større grad skal knyttes til påvirkning av samfunnet. Institusjonene må reorientere seg for å svare på økte forventninger, og både kvalitet og bidrag til samfunnsendring er sentralt.

John-Arne Røttingen, direktør for Norges Forskningsråd, var første taler på dagens første sesjon og forklarte hvordan Forskningsrådet forstår impact og vil håndtere et styrket krav til impact.

– Jeg er opptatt at vi må snakke om forskning som noe annet enn utgifter for samfunnet, vi må snakke om det som investeringer for samfunnet. Skal politikerne ha vilje til investering må vi kunne vise til resultater og effekter. Det betyr at resultater og effekter må synliggjøres i forkant og dokumenteres i etterkant, forklarte Røttingen.

En av utfordringene Røttingen trakk fram er hvordan man skal skrive om effekter i søknader. Der oppfordret han forskere og forskningsprosjekter til å se ut over det mest åpenbare.

– Vi vil utfordre søkerne til å være bevisst på flere virkninger, kanskje uventede virkninger, forklarte Røttingen og fortsatte:

– Det er viktig å komme med tydelige mål og potensielle mål for virkninger og effekter. I søknader er det bra å gå ut over det konkrete i utlysningen og vise en evne til å reflektere over mulige virkninger, sa Røttingen.

Åpenhet og tverrfaglig forskning

En bred enighet på det første møtet på årets konferanse er å se forskning som en del av et større hele. Forskning er en del av et større samarbeid og er et felles gode som tilhører allmenheten. Forskningsrådet ønsker en åpenhet om resultater og kravet er at all publikasjon skal være åpent tilgjengelig fra første publisering. Dette vil, ifølge Røttingen, gi økt effektivitet og økte muligheter.

Samarbeid var noe både Dag Rune Olsen, rektor ved UiB, og Toril Nagelhus Hernes, Prorektor for nyskaping ved NTNU kom med konkrete eksempler på. Begge institusjoner har hatt gode erfaringer med noe de kaller for kunnskapsklynger. Målet er å tilrettelegge muligheten for samarbeid.

– Kunnskapsklynger handler om å se utenfor seg selv, å se kompetanse og kunnskap utenfor vårt felt som kan bidra til en forståelse av helheten. Vi må utfordre vårt eget tankegods og tilegne oss ny kunnskap, argumenterte Olsen.

NTNU ruster seg til økende krav om impact ved samarbeid langs flere dimensjoner forklarte Hernes. Arbeidslivet ønsker samarbeid og arbeidslivet trenger hjelp til å omsette kunnskap til nye løsninger.

– Vi opplever en pågang fra næringslivet og offentlig sektor. De vil ikke bare ha et forskningsprosjekt, det er ikke nok å bare levere noen resultater. Arbeidslivet vil ha mer strukturelt og langvarig samarbeid, fortalte Hernes og stilte spørsmålet: Hvordan omsetter NTNU kunnskap til praktiske løsninger?

– Det vi gjør på NTNU nå er at vi prøver å ha en mer strukturell tilnærming til innovasjon. Vi har etablert et eget nyskapningsforum hvor vi kan omsette kunnskap til verdi, vi skal ha måleparameter og synliggjøring i vårt styringssystem, nå skal vi ha pilot på dette framover. Vi har ansatt 15 nye medarbeidere for å jobbe sammen med våre forskere for å omsette resultater til innovasjon.

Langsiktighet og tålmodighet

Magnus Gulbrandsen, Professor fra UiO, tok tempoet på diskusjonen ned og minnet alle på at å måle impact tar tid. Flere historiske eksempler viser oss at forskning ikke foregår i et vakuum, og både timing, samarbeid og en lang rekke små bidrag til forskningen er det som til slutt kan gi oss resultater. Gulbrandsen kom også med noen konkrete råd.

– Impact må være koblet til hensikten med forskningen og det er lurt å ha med folk med tid. Det er også viktig å tenke på tradisjonelle ting som utdanning og formidling, dette er noe vi har lang erfaring med og det er viktig å ivareta de etiske og verdimessige sidene.

I tillegg minte Gulbrandsen oss på at vi kan ikke bare tenke impact, vi må også tenke et problem. Hvilket samfunnsproblem er det vi vil løse?

Nedenfra og opp

Esther De Smet fra Ghent University i Belgia var invitert til NARMA konferansen for å gi noen perspektiver fra en annen kontekst enn den norske.

I motsetning til de omstillingene man ser her, som i stor grad er en prosess drevet ovenfra og ned, pågår mye av de samme endringene på Ghent universitet, men der går prosessen motsatt. Den er drevet fram av forskerne selv med et ønske om å bringe forskningen fra institusjoner ut i samfunnet. Ideen er lik den norske, forskning er et samfunnsgode og må gjøre tilgjengelig for de som kan dra nytte av den.

Anne-Sofie Lægran var invitert inn fra University of Edinburgh for å gi noen perspektiver på de endringene som har pågått over tid. Noen erfaringer er verdt å ta med seg, og Lægran, som er norsk, men som har vært bosatt utenfor Norge i 16 år, ser med glede på at Norge kan ta lærdom fra andre steder og utvikle samfunnspåvirkningen forskningen kan ha videre. Å måle impact har nemlig ikke bare positive sider.

 

For å avslutte en lang og spennende morgen samlet Røttingen, Hernes, Olsen, Gulbrandsen og Lægran seg til en panelsamtale ledet av Kristen Ulstein fra Forskningsrådet.