Under NARMA-konferansen holdt senior forskningsrådgiver fra NTNU Morgane Colleau foredrag om hvordan NTNU jobber for å lykkes med samarbeidsprosjekter. Da nevnte hun blant annet NTNUs Brusselkontor, som ble åpnet i 2015 for å øke gjennomslaget i Horisont 2020.

– Kontorets arbeid handler både om «innenfra- ut» og «utenfra-inn». «Innenfra-ut» innebærer at de ved å være fysisk til stede i Brussel øker NTNUs synlighet i Brussel. Brusselkontorets leder Massimo Busuoli deltar på EU-arrangementer på vegne av NTNU, og tar med seg veldig mye konkret informasjon tilbake til NTNU. Noen ganger deltar han på arrangementer fordi han vet at forskerne våre er interessert i bestemte prosjekter. Brusselkontoret er veldig oppmerksomme på hva som foregår, sier Morgane Colleau.

Brusselkontorets ansatte har også god oversikt over hvilke muligheter som kommer i EU-systemet, og kan sende tidlig varsel til NTNU-ansatte i Norge. Kontorets fem ansatte har tett kontakt med de øvrige EU-rådgiverne på NTNU.

Andre veien kan Brusselkontoret også øke oppmerksomheten om EU i NTNU. De arrangerer jevnlig webinarer med medlemmer i EU-parlamentet og EU-kommisjonen, noe som kan bidra til at det blir lettere å forstå hva EU ønsker. Andre ganger arrangeres det profilerte politiske debatter med EU-parlamentet om tema som NTNUs forskere har kompetanse på.

– Slike debatter har ofte blitt fulgt opp av telefoner med spørsmål om samarbeid, forteller Colleau.

Noen forskere er mer opptatt av politisk påvirkning enn av å delta i EU-støttede prosjekter. Brussel-kontoret kan være en døråpner, og har blant annet bidratt til å få NTNU inn i European Food Forum helt fra starten.

Morgane Colleau tror Brusselkontoret kan ha stor betydning for NTNUs EU-gjennomslag, men presiserer at det ikke er den eneste måten å få til gode samarbeid.

– NTNU gjør veldig mye forskjellig. EU-kontoret er ett av mange nivåer som hjelper oss å mobilisere for EU-støtte.

Også UiB og SINTEF har Brusselkontor som er samlokalisert med NTNUs kontor.

NARMA årskonferanse 2021, Morgane Colleau, NTNU: Hvordan mobilisere?

Skrevet av Laila Borge

Tusen takk for tre innholdsrike dager på NARMA årskonferanse! Vi legger ut presentasjonene fra innlederne som godkjenner det som lenker i programmet som du finner her.

Kari Elise Moxnes

– Hva jobber du med?

– Jeg er seniorrådgiver ved NMBU, der jeg har jobbet med forskerutdanning siden 2007.

– Hvilke tema er mest interessant for deg på konferansen?

– Både åpen forskning, temaene første dag, forskerutdanning og bærekraft … Jeg synes egentlig alle temaene er interessante! Jeg synes det er fint med felles sesjoner så vi slipper å velge bort noe. Programmet er veldig bra og innlederne er gode. De har kommet med mye konkret og nyttig, spennende og inspirerende stoff som man får lyst til å grave mer i.

– Hvordan synes du det er å delta på en digital konferanse?

– Jeg synes det fungerer kjempegodt. Jeg satt faktisk og tenkte på at det er deilig å slippe å reise frem og tilbake – ikke å slippe å møtes, men alt styret med store konferanser. Det er mye bakgrunnsstøy og det er kø for å spise lunsj. I tillegg skal du passe på å treffe de du ønsker å knytte bånd med. Nå har jeg kunnet konsentrere meg om innholdet på konferansen. Jeg sitter og strikker litt, noterer, tar bilder av skjermen og sender meg selv e-poster med tips jeg skal huske.

– Har du benyttet feltene for å stille spørsmål og chatte?

– Ja, jeg har stilt flere spørsmål og brukt chat-feltet. Jeg har vært litt usikker på om alle spørsmålene mine har nådd frem. Det kunne vært nyttig å se spørsmålene eller stille dem i chatten. Man kan føle seg litt ensom når man ikke vet om andre lurer på de samme tingene.

– Har du sett noen av videoene NARMA har lagt ut?

– Jeg har ikke sett videoene, bare introduksjonsvideoen om selve konferansen. Jeg tenker at jeg skal se på de andre snart.

– Er det tema du savner?

– Jeg synes konferansen treffer veldig bra det vi driver med. Den tar opp såpass mange emner at jeg kan ikke si det er noe konkret jeg savner. Les videre →

Universitets- og høyskolesektoren må sette innovasjon høyere på agendaen. Det er det tydelige budskapet fra både politikk, lovverk og næringsliv, sier viserektor Gøril Hannås ved Universitetet i Agder.

Gøril Hannås er viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder (UiA). Hun jobber særlig med innovasjonssatsinger. I dag, 11. mars, holdt hun innlegg om innovasjon og kulturbygging under NARMAs årskonferanse.

Hun takket NARMA for å sette innovasjonskultur på agendaen, og oppfordret organisasjonen til å fortsette med det. Hun innrømmet at også Universitetet i Agder, som ligger langt fremme på innovasjonsfeltet, fortsatt har en del å gå på med kulturbygging for innovasjon.

– Dette er et langsiktig arbeid. Derfor tenker jeg at jo mer vi fremmer og setter fokus på hvordan vi bygger innovasjonskulturen, for eksempel gjennom NARMA-konferansen, jo bedre er det, utdypet hun etter innlegget.

Gøril Hannås er viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved UiA. På NARMA-konferansen snakket hun om universitetets arbeid med innovasjon og innovasjonskultur.

Egen innovasjonsdirektør

Universitetet i Agder ansatte nylig en egen forsknings- og innovasjonsdirektør.

Les videre →

Se video av fagteamets presentasjon av NARMAs Kompetanseutviklingsprogram her!

Les videre →

I år møtes ikke deltakerne på et konferansehotell. NARMA-konferansen kan likevel være en fin anledning til å knytte nye kontakter i tillegg til å få med seg siste nytt, mener arbeidsutvalgets leder Heidi Annette Espedal.

Årets NARMA-konferanse er for første gang et heldigitalt arrangement. Vel 450 deltakere har meldt seg på – omtrent like mange som det bruker å være på de fysiske konferansene.

– Det er vi fornøyde med, sier Heidi Annette Espedal.

Hun forteller om en stor og annerledes planleggingsjobb foran årets konferanse. Når alt skal foregå på skjerm er det ekstra mange og viktige tekniske detaljer. Nå gleder hun seg til å ønske velkommen til et faglig program som hun selv synes ser veldig bra ut. Ikke minst gleder hun seg til å introdusere forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

– Kunnskapsdepartementet er midt i innspillsrunden om Norges ambisjoner for deltakelsen i Horisont Europa. Det er kanskje for tidlig å komme med en fasit for hva Horisont Europa vil bety for landets forskningsmiljøer, men jeg er spent på hva han vil si om statusen på arbeidet.

Den 9. årskonferansen har fått tittelen «Europa i endring; fra politikk til praksis». På konferansens første dag blir det en egen sesjon om innholdet i EUs nye rammeprogram Horisont Europa.

Les videre →

Velkommen til “Europa i endring, fra politikk til praksis”!

Alle påmeldte vil motta en e-post som inneholder deres unike brukernavn og passord på tirsdag morgen. Dersom du ikke finner e-posten i din innboks ber vi deg sjekke i “søppelpost”, den kan ha havnet der.

Slik ser e-post du mottar ut:

Ta kontakt her om du trenger support!

Redigere din profil på konferanseplattformen

Når du logger inn på konferanseplattformen får du tilgang til å legge inn bilde og en kort presentasjon av deg selv. Feltene med mobilnummer og e-postadresse vil ikke vises. Dersom du ønsker å vise din kontaktinformasjon til de andre deltakerne, legger du det inn i “Kort beskrivelse”

Les videre →