Strategisk planlegging innen langsiktige rammer?

FOTO: Eva Beate Strømsted

STARTET: Kunnskapsdepartementet er nå i gang med å revidere langtidsplanen som skal legges frem høsten 2018. FOTO: Eva Beate Strømsted

Mot en ny versjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Høsten 2018 skal Kunnskapsdepartementet revidere Langtidsplanen for første gang. 

Den reviderte planen skal legges fram som en stortingsmelding samtidig med statsbudsjettet for 2019.

– Vi skal ikke lage noe helt nytt, men hvor store endringer eller justeringer det vil bli vet vi ikke enda, sier Anne Karine Nymoen, prosjektleder for rulleringen av Langtidsplanen for forskning og utdanning ved Kunnskapsdepartementet. 

SEKS PRIORITERINGER

Langtidsplanen legger rammene for hvordan regjeringen skal styrke forskning og høyere utdanning i et tiårsperspektiv for å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer.

Målene og prioriteringene er i utgangspunktet tiårige, men planen inneholder også konkrete mål for hva ressurser skal brukes på den første fireårsperioden.

– Nå skal vi gjøre opp status for oppfølgingen av Langtidsplanen så langt og se hvilke tiltak som bør prioriteres den kommende fireårsperioden, sier Nymoen.

Ressursene skal hovedsakelig rettes inn mot seks langsiktige prioriteringer.

Det er snakk om hav, klima, miljø og miljøvennlig energi, fornyelse i offentlig sektor og bedre om mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester.

– I tillegg skal vi prioritere muliggjørende teknologier, et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv og verdensledende fagmiljøer, sier Nymoen. 

Målene og prioriteringene står i utgangspunktet fast for ti år, og i den reviderte planen skal Kunnskapsdepartementet forsøke å gjøre opp status for hvor langt vi er kommet i den fireårsperioden som har gått.

– Ut fra dette må vi vurdere hvilke justeringer som eventuelt må gjøres og hvilke tiltak som skal prioriteres de neste fire årene. Utover det er det for tidlig å si noe særlig mer om innholdet i den reviderte planen. 

Hun legger til at humaniora blir  et viktig satsingsområde.

– VI SKAL TENKE STRATEGISK 

Samtidig som det er viktig å tenke langsiktig, endrer verden seg raskt som følge av den teknologiske utviklingen. Og det er en utfordring, mener Nymoen.

– Mye har endret seg siden den første versjonen ble lagt frem høsten 2014. For eksempel er oljeprisen mer enn halvert siden planen ble lagt frem og flere titalls tusen arbeidsplasser er blitt borte i petroleumssektoren.

Den første planen var fulgt opp med om lag 2.2 milliarder kroner i statsbudsjettene for 2015-2017 og var en suksess, ifølge Nymoen. 

De tre konkrete opptrappingsplanene for fireårsperioden har vært å øke investeringer i rekrutteringsstillinger, i forskningsinfrastruktur, og i midler for å stimulere til økt norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning. Alle har vært fulgt opp i hvert budsjett.

Nymoen håper den nye reviderte Langtidsplanen vil bli like vellykket, og sier at det er viktig å tenke strategisk. 

– Langsiktighet er viktig i forsknings- og høyere utdanningspolitikken. Dens prioriteringer skaper forutsigbarhet for utdannings- og forskningsinstitusjonene og gir klare signaler både til fagmiljøene, næringslivet og andre aktører. Den skal også bidra til en mer koordinert politikk for forskning og høyere utdanning, utdyper hun.