Røttingen etter ett år i stolen

BREDT PERSPEKTIV: Etter ett år i stolen, har administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen dannet seg et bilde av både positive og negative sider i den norske forskningssektoren. FOTO: Eva Beate Strømsted

Administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen snakker om de viktigste prioriteringene de nærmeste årene.

– Som leder i Forskningsrådet har jeg måttet ha et mye bredere perspektiv på sektoren enn hva jeg har måttet i tidligere roller og det er spennende. Jeg må lære mye og jeg er ydmyk med tanke på at jeg kan desto mindre på mange måter.

Det sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen når han blir spurt om hvordan overgangen til hans nye jobb har vært det siste året.

I 2016 gikk Røttingen fra stillingen som områdedirektør ved Folkehelseinstituttet til å bli administrerende direktør i Forskningsrådet. Han har en svært imponerende CV, med solid erfaring fra både ledelse og egenforskerkarriere. Dessuten har han et brennende engasjement for forsknings- og innovasjonspolitikk.

– Jeg tenker at dette er en sektor som består av utrolig mange kompetente mennesker, både forskere og forskningsadministratorer, som drives av det de jobber med. Dette er en stor kraft i seg selv, som gjør at vi har et godt startpunkt for å kunne bygge på den motivasjonen og oppnå resultater, forteller Røttingen.

Ønsker å innføre etterrapportering

Røttingen har høye visjoner om hvordan Forskningsrådet kan håndtere en rekke utfordringer som forskere og forskningsadministratorer møter på.

Ifølge han, så er den største utfordringene å kunne gjennomføre forskning på en måte som kan skape resultater og effekter for samfunnet – og å vise det fram.

– Samfunnets forventninger til hva forskning og innovasjon skal bidra til er økende. Vi har en statsminister som er utrolig opptatt av forskning og vi har en ny regjeringserklæring som vektlegger forskningens rolle i utvikling av Norge og i omstilling av norsk privat og offentlig sektor. Den største utfordringen for både forskere og forskningsadministratorer er å levere på det, mener Røttingen.

Forskningsrådet har en stor investeringsvilje, men nå lurer han på om Forskningsrådet har vært for lite flinke til å fokusere på om forskerne har greid å levere på det de har hatt ambisjoner om å forske på i tidligere søknader. 

– Vi vurderer å innføre en slags etterrapportering i tillegg til sluttrapporten når prosjektet er ferdig. Etterrapporten skal sendes inn tre til fem år etter at prosjektet er sluttført, understreker Røttingen. 

Han legger til at forskerne er veldig gode på å selge sine forskningsideer i søknader, men de skal bli enda bedre til å selge sin forskningen gjennom å vise hva de fikk til.

Norske «missions» på agendaen

Forskningsrådet forventet at EU-kommisjonen skulle ha kommet ut med et førsteutkast for hovedprogrammet for neste rammeprogram, men det har fortsatt ikke skjedd.

– Nå har det vært en mer åpen høring uten at det har foreligget noe forslag, så vi har egentlig bare konsolidert det som har vært norske prioriteringer og er i ferd med å sende inn det, utdyper Røttingen. 

Et annet tydelig krav til EU-kommisjonen fra Forskningsrådet er forenkling av rammeprogrammet.

– Mange land mener at EU-systemet er et byråkrati med masse rapporteringskrav og ekstra administrative byrder gjennom EU-prosjekter. Så forenkling er viktig, forklarer Røttingen.

Utenom det niende rammeprogrammet, skal det skje en revidering av regjeringen sin Langtidsplan for forskning, som skal gi langsiktige føringer for hva som skal være regjeringens satsingsområde  fram mot 2024.

– Det jeg ser kanskje som to særlige endringer er hvordan vi kan ta den ideen om «missions» og hvordan løse tydelige utfordringer sammen i en slags nasjonal dugnad. Det vil kanskje skje i det niende rammeprogrammet, men vi vil også kunne gjøre det i form av nasjonale prioriteringer og prosesser.

Det kommer til å bli et samarbeid med forskningsmiljøene og offentlige institusjoner, samt næringslivet.

– Vi har begynt å jobbe med hvordan vi skal identifisere og prioritere dette og jeg tror at det kan være en nyttig erfaring i seg selv, sier han.

Den andre prioriteringen er hele arbeidet knyttet til hvordan Forskningsrådet i praksis bidrar til en dobling av investeringene i forskning i næringslivet. 

– Norge er ganske forskningsintensivt i havbruk, olje og gass, men utfordringen er at vi ikke har de andre næringssektorene på samme nivå. Disse må vi bygge og prioriteringene fremover vil bli å bestemme hvordan vi best mulig skal bruke offentlige penger til å støtte det.