Over halvparten ønsker å jobbe som forskere

Seniorrådgiver Stian Sundell Torjussen ved Høgskolen i Innlandet, spesialrådgiver ved Forskningsrådet Berit Hyllseth og Guro Elisabeth Lind fra Akademiet for yngre forskere sier at det er en tøff konkurranse om de få faste stillingene som finnes innen akademia. FOTO: Eva Beate Strømsted

Men bare 2 av 10 får fast stilling innen akademia. – Dette er en utfordring, mener sektoren.

Nylig utdannede forskere møter på stor konkurranse når de kommer ut på arbeidsmarkedet. Til tross for at mange fullfører en doktorgrad, er det få som fortsetter sin karriere innen akademia.

Samtidig har mange vanskeligheter med å kommunisere sine ferdigheter til aktører og arbeidsgivere utenfor akademia.

Stian Sundell Torjussen, seniorrådgiver ved Høgskolen i Innlandet, mener at det er minst to store utfordringer knyttet til dette.

– Ph.d.-kandidatene er ikke bevisste nok at dette er situasjonen og institusjonene er i liten grad rigget til å forberede kandidatene på hva som venter etter disputasen, sier Torjussen. 

6 av 10 ph.d.-kandidater ønsker seg en karriere innen akademia

60 prosent ønsker seg en jobb innen akademia, men tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) fra 2017 viser at de fleste havner utenfor akademia.

Det finnes ikke noe konkret statistikk på hvor mange som har en fast forskerstilling, men det antas at tallet er nærmere 20 prosent. 

– Hovedårsaken er at det rett og slett uteksamineres mange flere doktorer enn det finnes ledige stillinger i akademia. Med stadige innstramminger i UH-sektoren i Europa er dette en situasjon som mest sannsynlig ikke kommer til å endre seg. Det er viktig å ta dette innover seg. Stipendiatstilling er ikke lenger en rekrutteringsstilling til akademia, mener Torjussen.

Han sier at det er et stort behov for større bevisstgjøring rundt dette, både blant kandidatene, men særlig for institusjonene, blant annet i form av karriereveiledning.

– Karriereveiledning vil gjøre kandidatene mer bevisst på sin framtid, enten den er innenfor eller utenfor akademia. Jeg tror at økt bevissthet rundt dette vil ha en positiv innvirkning på gjennomføringen av ph.d.-utdanningen rett og slett ved at man setter seg mål utover det å disputere og oppnå doktorgraden.

 

 

FLEST UTENFOR AKADEMIA: Doktorander i perioden 1990-2014 etter type tilsettingsforhold i 2015

Mener doktogradsutdannede er positive arbeidstakere i andre yrker

Kandidatene som havner utenfor akademia går inn i andre stillinger i offentlig sektor og næringsliv. Noen skaper sin egen arbeidsplass.

– Det er bra, for disse kandidatene trengs til kunnskapsbasert fornyelse og innovasjon i andre deler av samfunnet. De skal bidra til et enda bedre helse- og velferdssystem, en bedre skole, og de skal skape nye arbeidsplasser og mye mer.

Det sier Berit Hyllseth, spesialrådgiver ved Forskningsrådet. Hun har jobbet med doktorgradsutdanning, rekruttering og karriere fra UHR, Universitetet i Oslo og nå i Forskningsrådet.

Samtidig viser NIFU- undersøkelsen fra 2017 at det faktisk har vært en nedgang i andelen doktorkandidater som ønsker en videre karriere i akademia.

– Hvis det betyr at de er blitt mer realitetsorienterte er det positivt. Men dersom en akademisk karriere som mindre attraktiv for de beste talentene enn tidligere, er det ikke så bra. Vi trenger jo dem i forskning og undervisning, sier Hyllseth.

Slik kan bedre karrierepolitikk oppnås

Det skjer mye rundt dette i sektoren for å forbedre tilstrømmingen til akademia. Universitetet i Bergen (UiB) har blant annet etablert Momentum-programmet, et karriereprogram med et tverrfaglig arena som skal inspirere til økt innovasjon og fremragende faglig utvikling for UiBs beste forskertalenter.

Høgskolen i Innlandet (HINN), på den andre siden, har sammen med flere partnere fått midler fra EUs program Erasmus+ for å utvikle et kursopplegg for karriereplanlegging rettet mot ph.d.-kandidater, yngre forskere og veiledere.

– Men det er fortsatt en vei å gå, mener Torjussen.

Hyllseth er glad for at mange gode tiltak har kommet på plass, men også hun er enig med Torjussen.

God karrierepolitikk er avhengig av tre ting, ifølge Hyllseth. Hennes tre tips til administrativt ansatte er følgende:

1. Forankring

Vitenskapelige ansatte bør ideelt sett være med på å utforme ny praksis. En god forankring og støtte fra ledelsen er også nødvendig for å få på plass nødvendige ressurser.

– En kultur for karriereutvikling må være forankret i fagmiljøet, ellers er det stor fare for manglende oppslutning og legitimitet, sier hun.

2. Nettverk 

Allier deg med andre administrative ved egen institusjon og andre.

– Tenk helhetlig og systematisk – sammen kan dere få til mer enn hver for seg kan få til.

3. Søk informasjon og inspirasjon ute

Det er viktig å dra nytte av erfaringer andre har gjort seg.

– Dersom man ønsker seg en karriere innen akademia, bør man ha kjennskap til Forskningsrådet som er opptatt av rekruttering og karriere, EU som en viktig pådriver av karriereløp og rekruttering, samt European University Association (EUA). EUA har gått i front i reformering av doktorgradsutdanningen i Europa, avslutter Hyllseth.