Ønsker bedre tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata

FORBEDRINGER: Hanne Monclair sier at Kunnskapsdepartementet ønsker økt innovasjon i næringsliv, offentlig sektor, effektivisering og bedre utnyttelse av offentlige midler. Hun håper den nye strategien vil kunne gi det. FOTO: Eva Beate Strømsted

FORBEDRINGER: Hanne Monclair sier at Kunnskapsdepartementet ønsker økt innovasjon i næringsliv, offentlig sektor, effektivisering og bedre utnyttelse av offentlige midler. Hun håper den nye strategien vil kunne gi det. FOTO: Eva Beate Strømsted

Det meste av datamateriale fra offentlig finansiert forskning forblir utilgjengelig etter at forskningsresultatene blir publisert.

Konsekvensene er at resultatene ikke kan verifiseres og dataene ikke gjenbrukes.

Regjeringen mener at det hemmer en effektiv utvikling og spredning av det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget. Det ønsker de å gjøre noe med.

– Nå utarbeider Kunnskapsdepartementet en strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. Strategien handler om at forskningsdata skal være så åpen som mulig, men samtidig så lukket som nødvendig. Det er en helt selvfølgelig ting at personvern må respekteres, sier Hanne Monclair, seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet.

FOR BEDRE KVALITET

Siden 2009 har Kunnskapsdepartementet investert 4.1 milliarder kroner i forskningsinfrastruktur. Omtrent én milliard har gått til infrastruktur for å håndtere og tilgjengeliggjøre data.

Pengene har gått til de forskjellige samfunnsfaglige, humaniora, naturvitenskapelige og helsefaglige infrastrukturer. 

Monclair sier imidlertid at flere infrastrukturer er fremdeles under etablering og vil ikke stå klare før rundt 2020.

– Det videre målet er mer gjennomsiktighet i forskingsprosessen og bedre mulighet for etterprøvbarhet av vitenskapelige resultater, økt samarbeid og mindre duplisering av forskningsarbeid, sier hun.

NØDVENDIG MED KURSING

For at den nye strategien skal fungere, er Kunnskapsdepartementet avhengig av at norske universiteter og høyskoler blir flinke til å håndtere dataene digitalt. Det er viktig å kunne opprette, administrere, arkivere, dele, gjenbruke og sitere forskningsdata.

Nå er flere institusjoner i UH-sektoren derfor i ferd med å bygge opp kompetanse, kurs, tjenester og infrastrukturer knyttet til databehandling. 

– Det er åpenbart opplæringsbehov på alle nivåer og det kommer til å skje masse innen utdanningene, understreker seniorrådgiveren.

Både forskere og administrativt personale vil trenge nye ferdigheter og verktøy i en mer åpen og digitalisert forskningsverden. De må kunne samle inn, dokumentere, analysere, publisere og evaluere riktig. I tillegg blir det nødvendig med kursing innen etikk, jus og informasjonsfag.

– Målet vårt er å få en så god strategi som mulig slik at den kan på innvirkning på Langtidsplanen, understreker seniorrådgiveren.

Katrine Utaaker Segadal, seksjonsleder NSD

NYTT: Katrine Utaaker Segadal sier at NORDi-prosjektet er relativt ungt og tar gjerne imot innspill dersom noen har noe på hjertet. FOTO: Eva Beate Strømsted

SETTER DET UT I LIVET

Når strategien foreligger så vil alle de som jobber som tjenesteytere for forskerne være viktige for å lykkes med en sånn strategi, deriblant Norsk senter for forskningsdata (NSD) og Uninett Sigma 2.

Uninett SIgma 2 og NSD har blant annet fått grunnfinansiering fra Forskningsrådet til til å drive med prosjekter.

Mens Uninett Sigma2 har fått midler til å etablere «Norwegian Data Storage Infrastructure» (NorStore), en lagringstjeneste for forskningsdata som håndterer og lagrer store datamengder, jobber NSD med prosjektet «Norwegian Open Research Data Infrastructure» (NORD-i).

– Vi ønsker at det skal bli enklere for forskerne å finne, dele og bruke forskningsdata og at mer forskningsdata skal bli tilgjengelig. NORDi vil bidra til å fornye NSDs systemer, sier seksjonsleder Katrine Utaaker Segadal.

Prosjektet startet i fjor og skal eksistere i fire år til.

MANGE REGLER Å FORHOLDE SEG TIL

Underdirektør Beatriz Balino er enig med Monclair om at forskningen bør være så åpen som mulig, men lukket om nødvendig.

Hun jobber med ekstern finansiering i forskningsadministrativ avdeling ved Universitetet i Bergen og har valgt å oppsøke akkurat denne sesjonen fordi forskningsdata har en direkte påvirkning på hennes arbeid.

– Nå kommer det nye direktiver og instrukser på håndtering av forskningsdata som vi må ha kjennskap om. Vi må kunne vite hvordan vi skal råde våre forskere ettersom våre medarbeidere hjelper dem med søknadene til EU og drifte prosjektet, påpeker Balino.

Beatriz, forskninsdata deltaker BRUK

ENGASJERT: Beatriz Balino er en engasjert deltaker under dagens sesjon om forskningsdata. FOTO: Eva Beate Strømsted

Forskningsrådet har siden 2014 hatt retningslinjer på tilgang til forskningsdata. Samtidig er EU-kommisjonen i gang med å utarbeide et prosjekt med navnet European Open Science Cloud som skal være satt i gang i 2020.

– EU er veldig tydelig på forskningen må være reproduserbar og da må forskningsresultatene være tilgjengelig for alle.

Personlig mener hun at forskningsresultater ikke bør anonymiseres, men at de likevel skal være vernet.

– Det er klart at data innen psykologi og helse er sensitivt og kan ikke være tilgjengelig for alle.

Kunnskapsdepartementets strategi for tilgjengeliggjøring og deling av data vil bli utarbeidet innen utgangen av 2017.