Institusjoner ønsker samarbeid om kompetanseheving

Prosjektleder ved NARMA, Nichole M. Silva Elgueta, er fornøyd med at institusjonene er positive til å utvikle et nasjonalt kompetanseutviklingsprogram. FOTO: Eva Beate Strømsted

Det bekrefter kartleggingen av 34 høgskoler og universiteter. 

NARMA og Forskningsrådet er i gang med kompetanseprosjektet The Path to EU Excellence for forskningsadministratorer hvor målene er blant annet å øke EU-kompetansen blant forskerstøtten i institusjonene og profesjonalisering av forskningsadministratorrollen for å kunne tilby forskere best mulig støtte i eksternt finansierte prosjekter. 

 Prosjektet er basert på en kartlegging av nærmere 30 UH-institusjoner i Norge.

– Kartleggingen viser at det er et behov for å utvikle den forskningsadministrative kompetansen og forskerstøtten. Den viser også at institusjonene stiller seg positive til et samarbeid om å utvikle et nasjonalt kompetanseutviklingsprogram for forskningsadministrasjonen, sier prosjektleder ved NARMA, Nichole M. Silva Elgueta.

De minste institusjonene trenger mer støtte 

Kartleggingen har avslørt at de store og middels store institusjonene har vist god innsats innen kompetanseutvikling, gjerne i samarbeid med konsulentfirmaer, andre eksterne aktører og via interne nettverksfora.

– Det er spesielt de minste institusjonene som har utfordringer, sier Elgueta.

De minste institusjonene har til sammenligning færre eller ingen kompetansetiltak rettet mot forskningsadministrasjon, det kommer av at disse institusjonene gjerne har færre ressurser i form av ansatte i forskningsadministrative stillinger.

Ønsker et nasjonalt kompetanseprogram

Dermed blir hovedfokuset for de neste to årene å etablere et nasjonalt kompetanseutviklingsprogram med kompetansetiltak i form av kurs, workshops, seminarer og andre ressurser.

– Et nasjonalt kompetanseutviklingsprogram vil kunne bidra til at forskningsadministratorer fra alle typer institusjoner tilbys kompetanseutvikling på lik linje. Det vil også bidra til at man kan dele erfaringer på tvers av institusjoner. Dette er noe institusjonene er veldig positive til i kartleggingen, sier hun.

Tiltakene skal fokusere på både Technical-Skills og Soft-Skills.

– En forskningsadministrator veksler gjerne mellom to typer kompetanser i sitt arbeid og er avhengig av å tilegne seg og utvikle både tekniske og administrative kompetanser og overførbare kompetanser for å kunne gi god forskerstøtte, forklarer Elgueta.

Administrative kompetanser er tekniske kompetanser som er knyttet til utøvelsen av arbeidsoppgaver, inkludert prosesser, prosedyrer, verktøy og teknikker. Overførbare kompetanser er de menneskelige, mellommenneskelige og atferdsmessige kompetanser som kreves for å anvende tekniske kompetanser og kunnskap på arbeidsplassen. 

Forskningsrådet er allerede godt i gang med sine kurs som retter seg mot Horisont 2020 og som vil være en del av programmet.

NARMA, på den andre side, vil i samarbeid med institusjonene supplere med kompetansetiltak som ligger i Kompetanseprogrammets rammeverk.