En forskningsadministrasjon i utvikling

Fremtiden for forskningsadministrasjonen er lys. Det mener både seniorrådgiveren ved Universitets- og høgskolerådet og lederen for DARMA.

Olaf Svenningsen, DARMA1

DEFINER OPPGAVENE: – Det er viktig å definere og bli enige om hvilke oppgaver man skal utføre for å få en vellykket karrierevei innen forskningsadministrasjonen, mener Olaf Svenningsen, leder for DARMA og spesialkonsulent ved Syddansk forskerstøtte. Foto: Eva Beate Strømsted

Hvordan profesjonalisere forskningsadministrasjon? Hvem har ansvaret for å legge til rette for administratorers karriereutvikling? Hva tilbys det av tilrettelegging, kurs, mobilitetstiltak, kvalifiseringstiltak og lederopplæring? Hvordan kan man få til et samspill mellom institusjonene, NARMA og Forskningsrådet? Trenger vi en struktur eller rammeverk for å få til et samspill, og hva kan vi lære av andre?

Under formiddagens parallellsesjon var Karriere og kompetanseutvikling for forskningsadministrative ansatte et av temaene. 

ETTERTRAKTET VARE

– Jeg er overbevist om at fremtiden er lys! Forskningsadministrasjonen er en funksjon i vekst. Vi er forskernes smørebu og gode smørere er en ettertraktet vare, sier Ragnar Lie, seniorrådgiver ved Universitets- og høgskolerådet.

Samtidig viser det seg at det er svært stor turn over i disse støttefunksjonene. Mange jobber med forskningsadministrasjon en stund, for deretter å gå over i andre funksjoner eller jobber. Andre arbeider med dette kun som en liten del av sine oppgaver og strever med å yte god nok kvalitet fordi spesialiserte oppgaver gjøres for sjelden. Da er det vanskelig å bygge en karriere videre.

– Vi trenger derfor å utvikle noen tydeligere roller som anerkjennes i institusjonenes daglige arbeid, både av de vitenskapelige og i ledelsen, sier Lie.

GOD DIALOG: Ragnar Lie, seniorrådgiver ved Universitets- og Høgskolerådet, mener det er viktig å kunne møtes og diskutere ulike spørsmål i plenum. Dette gir rom for nye bekjentskaper og ny kunnskap. Foto: Elin Rekdal Muller/Forskerforum

POSITIV: Ragnar Lie, seniorrådgiver ved Universitets- og høgskolerådet, sier at forskningsadministrasjonen er i vekst. – Med det er viktig med karrierepolitikk, sier Lie. Foto: Elin Rekdal Muller/Forskerforum

KARRIEREUTVIKLING BETYR IKKE FAGLIG KOMPETANSE 

Olaf Svenningsen, leder for DARMA og spesialkonsulent ved Syddansk forskerstøtte forteller at karriereutviklingen avhenger av hvordan forskningsstøtten er organisert.

Da det ikke finnes én enkel modell for hvordan forskningsstøtten kan og bør organiseres, er karrieremulighetene også ganske forskjellige mellom institusjonene.

– Men det å utvikle seg faglig innen for forskningsadministrasjon betaler seg ikke nødvendigvis karrieremessig, da det simpelthen ikke finnes et neste trinn på karrierestigen innen faget, sier Svenningsen.

Han understreker at en slik karrierestige finnes dog i den «tradisjonelle» forskningsadministrasjonen – for eksempel innen økonomi og juss. I den «nye» typen er ikke dette tilfellet.

– Her finnes det mange fagkombinasjoner blant et administrativt personale med akademisk bakgrunn, og henger sannsynligvis sammen med at denne rollen er relativt ny innenfor universitetsverdenen i Skandinavia, forklarer han.

Olaf Svenningsen, DARMA12

RISIKABELT: Olaf Svenningsen sier at høyere faglig kompetanse ikke nødvendigvis gir vekst innen karrieren. Foto: Eva Beate Strømsted

 

VIKTIG MED KARRIEREPOLITIKK

NARMA, DARMA, ARMA og EARMA er blant annet de som arbeider med å legge til rette for utviklingen. Dette gjør de ved hjelp av ulike aktiviteter, dialog og erfaringsutveksling.

Ragnar Lie mener at for at tilretteleggingen skal være meningsfull, bør institusjonene ha en karrierepolitikk.

– Det bør eksistere et rammeverk og noen verktøy som lederen kan bruke for å følge opp de forskningsadministrative ansatte, påpeker Lie.

Karrierepolitikken går blant annet ut på å tilrettelegge kurs, mobilitetstiltak, kvalifiseringstiltak, samt gi lederopplæring.

– Mange institusjoner, spesielt de store, organiserer en del på egen kjøl. Vi i NARMA har worshops, kurs og vårkonferansen. Forskningsrådet har flere gode tilbud, særlig når det gjelder EU. I tillegg tilbyr EARMA solide kursprogram for forskningsadministrative ansatte fra hele Europa. Det burde vi benytte oss mer av.

VEKST OG INTERESSE

I USA har forskningsadministrasjon vært etablert i minst 65 år. Erfaringer fra de amerikanske foreningene som NCURA, SRA International og NORDP understreker at slike foreninger utgjør viktige faktorer. Profesjonen er i en fase med voksende anerkjennelse også i Skandinavia.

– Også vi ser vekst og interesse. Derfor tror jeg de europeiske foreningene vil bli viktige faktorer innen 65 år også. Fremtiden er spennende, sier Olaf Svenningsen.