Forskningsrådet ønsker mer effekt av TDI-modellene

Nina Hedlund, TDI BRUK

NIna Hedlund, spesialrådgiver i Forskningsrådet, ber institusjonene om å føre opp all informasjon på sine søknader. FOTO: Eva Beate Strømsted

Ber universitetene og høyskolene om å sende inn informasjonen om de faktiske kostnadene i prosjektene. – Dette glemmer de, sier seniorrådgiver i Forskningsrådet.

– Sektoren vil at vi skal gi fullfinansiering av prosjektene, men så lenge vi ikke får oversikt over hvor mye egeninnsatsen er per i dag, så vil vi ikke klare å følge opp, sier Nina Hedlund, spesialrådgiver i Forskningsrådet.

Dette er en glipp som gjør at effekten av TDI-modellene minsker, mener hun.

– DE GLEMMER DET

TDI-modellen er en felles nasjonal modell som synliggjør alle kostnader i sektorens ulike prosjekter og aktiviteter, inkludert forskningsprosjekter med ekstern finansiering. TDI-modellen ble innført for fullt fra 2014 og har blitt benyttet i søknader som sendes til Forskningsrådet siden 2014, men Hedlund understreker at modellen ikke er fullstendig innført i hele sektoren. Les videre

Ønsker bedre tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata

FORBEDRINGER: Hanne Monclair sier at Kunnskapsdepartementet ønsker økt innovasjon i næringsliv, offentlig sektor, effektivisering og bedre utnyttelse av offentlige midler. Hun håper den nye strategien vil kunne gi det. FOTO: Eva Beate Strømsted

FORBEDRINGER: Hanne Monclair sier at Kunnskapsdepartementet ønsker økt innovasjon i næringsliv, offentlig sektor, effektivisering og bedre utnyttelse av offentlige midler. Hun håper den nye strategien vil kunne gi det. FOTO: Eva Beate Strømsted

Det meste av datamateriale fra offentlig finansiert forskning forblir utilgjengelig etter at forskningsresultatene blir publisert.

Konsekvensene er at resultatene ikke kan verifiseres og dataene ikke gjenbrukes.

Regjeringen mener at det hemmer en effektiv utvikling og spredning av det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget. Det ønsker de å gjøre noe med.

– Nå utarbeider Kunnskapsdepartementet en strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. Strategien handler om at forskningsdata skal være så åpen som mulig, men samtidig så lukket som nødvendig. Det er en helt selvfølgelig ting at personvern må respekteres, sier Hanne Monclair, seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet. Les videre

Strategisk planlegging innen langsiktige rammer?

FOTO: Eva Beate Strømsted

STARTET: Kunnskapsdepartementet er nå i gang med å revidere langtidsplanen som skal legges frem høsten 2018. FOTO: Eva Beate Strømsted

Mot en ny versjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Høsten 2018 skal Kunnskapsdepartementet revidere Langtidsplanen for første gang. 

Den reviderte planen skal legges fram som en stortingsmelding samtidig med statsbudsjettet for 2019.

– Vi skal ikke lage noe helt nytt, men hvor store endringer eller justeringer det vil bli vet vi ikke enda, sier Anne Karine Nymoen, prosjektleder for rulleringen av Langtidsplanen for forskning og utdanning ved Kunnskapsdepartementet. 

SEKS PRIORITERINGER

Langtidsplanen legger rammene for hvordan regjeringen skal styrke forskning og høyere utdanning i et tiårsperspektiv for å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer. Les videre

Effektivisering og avbyråkratisering ved hjelp av LEAN

Av Eva Beate Strømsted

ERFARING: Tina Lewis, avdelingssjef for forskning og innovasjon ved Københavns Universitet, sier at de ville danne en kultur av suksess. – Det er viktig å samarbeide, sier hun. FOTO: Eva Beate Strømsted

Avdelingssjef ved Københavns Universitet forteller om resultatene ingen forventet. 

I 2011 implementerte det medisinske fakultetet ved Københavns Universitet LEAN i sin forskningsadministrasjon. Fra å ha en rekke organisatoriske problemer ved institusjonen, opplevde de å oppnå en rekke forbedringer i løpet av seks år.

– Men det er ingen «quick fix». Det tar tid og fokus å endre en organisasjon og innføre en kultur for kontinuerlig forbedring, effektivitet og service, sier Tina Lewis, avdelingssjef for forskning og innovasjon ved det medisinske fakultet ved Københavns Universitet.  Les videre

Velkommen til NARMA Vårkonferanse 2017!

Av Eva Beate Strømsted

Seniorrådgiver ved Universitets- og høgskolerådet, Ragnar Lie, og avtroppende leder i NARMA, Troels Gyde Jacobsen, ønsker alle sammen velkommen. FOTO: Eva Beate Strømsted

NARMAs sjette konferanse har åpnet dørene.

– Interessen i år er rekordhøy, sier Ragnar Lie, seniorrådgiver ved Universitets- og høgskolerådet. 

Over 300 deltakere fra 40 ulike institusjoner i hele Norge har møtt opp til NARMAs årsmøte på Thon Hotel Arena i Lillestrøm som finner sted tirsdag og onsdag denne uken.

Det var for seks år siden at Universitets- og høgskolerådet ville teste behovet for et nettverk for det som utgjør støtteapparatet for forskere.  

– I de fem foregående konferansene har det vært mellom 200 til 300 deltakere. I år er det nærmere 340 påmeldte og det har vært venteliste. Det som er helt sikkert er at NARMA-konferansen har etablert seg som en årlig møteplass for alle som jobber med forskningsadministrasjon i Norge, sier Lie.  Les videre

INORMS 2018 – internasjonal forskningsadministrasjonskonferanse

INORMS – International Network of Research Management Societies, vart etablert i 2001, for å samle forskingsadministrative miljø og organisasjonar frå heile verda. Målet med INORMS er å tilrettelegge for interaksjon, erfaringsoverføring og fellesaktivitetar mellom medlemmar.

NARMA er medlem av INORMS, og våre medlemmar har difor høve til å melde seg på denne konferansen. Neste INORMS-konferanse er i Edinburgh 4.-7. juni 2018, og vert arrangert av den britiske organisasjonen ARMA. Link til promoteringsvideo for konferansen finn de her.

NARMA årsmøte 2017

Årsmøte NARMA, Lillestrøm, 28. mars 2017, kl. 17:30 – 18:30

NARMA – norsk nettverk for forskningsadministrasjon ble etablert 6. juni 2013 av Styret for Universitets- og høgskolerådet, sak 051/13.

Alle UHRs medlemsinstitusjoner samt Forskningsrådet er medlemmer i NARMA. Deltakelse på NARMAs aktiviteter er åpent for alle ansatte ved disse institusjonene. Kontingent til NARMA betales årlig av hver institusjon i forhold til institusjonsstørrelse etter samme fordelingsnøkkel som for medlemsavgiften til UHR.

Årsmøtet er NARMAs høyeste organ og avholdes i tilknytning til NARMAs vårkonferanse. Program til konferansen er publisert på NARMAs nettsider:
http://narma.no/narma-aktiviteter/narma-varkonferanse-2017/

Saksliste og sakspapirer til årsmøtet vil bli publisert her: http://narma.no/om-narma/dokumenter/
Ifølge NARMAs mandat har hver medlemsinstitusjon én stemme ved stemmegivning på årsmøtet.

Institusjoner som ønsker å være representert og kunne avgi stemme på årsmøtet må derfor oppnevne en representant. Institusjonens melding om oppnevningen må være NARMAs sekretariat i hende senest før årsmøtet begynner, enten per epost: post@narma.no eller som papirdokument.

Frist for innmelding av saker som ønskes behandlet på årsmøtet er: 1.mars 2017. Sakslisten og saksdokument publiseres på NARMA og UHR sine nettsider senest to uker før møtet.

 

 

Støtte til forskning og utdanning innen norsk luftfart

Ludv. G. Braathens fond for fremme av norsk luftfart støtter forskning og utdanning som er av betydning for norsk sivil luftfart. Med frist 31. mars 2017 inviteres det til søknader innen både forsknings- og utdanningsområdet. Søknader skal ikke overstige fire sider.

Innenfor forskningsområdet er det åpning for komparative prosjekter dersom disse kan bidra til å belyse norsk ­luftfart. Det er også anledning til å søke om forskerutdanningsprosjekter.

Innenfor utdanningsområdet vil fondsstyret prioritere prosjekter som kan bidra til å utvikle eller forbedre utdanninger med relevans for norsk luftfart. Det gis ikke støtte til å finansiere enkeltpersoners utdanning.

Se fondets hjemmeside for nærmere informasjon: www.braathenfondet.no/wp/

EARMA inviterer til lederkurs på Malta

Trenger du påfyll som leder eller koordinator innen forskningsadministrasjon? EARMA inviterer til ledersamling 23.-24 april, i forkant av sin årskonferanse på Malta.

To-dagerskurset samler 15-20 kolleger som alle har lederoppgaver innen forskningsadministrasjon som ledere for forskerstøttekontorer/”grant offices”/FoU-kontor på sentralt nivå eller på fakultetsnivå, forskningsdirektører og administrative ledere for SFF-er eller store EU-prosjekter.

Følgende presentasjoner og temaer for gruppearbeid står på programmet:

  1. Research Administration Services – Hvordan videreutvikle og tilpasse organiseringen av støtteapparat for forskning
  1. External Research Benchmarking – Hvordan bistå faglig ledelse med utvikling av forskningsstrategi og videreutvikling av faglig profil ved hjelp av internasjonale sammenligninger?
  1. Open Science and its relation to societal impact of research – Få oppdatert informasjon om status når det gjelder Open Science og hvordan man kan arbeide med dette i egen organisasjon.

Klikk her for brosjyre.
For mer info og påmelding, se:http://www.earmaconference.com/programme-2017/

For spørsmål, kontakt Ragnar Lie ragnar.lie@uhr.no