NARMA Vårkonferanse 2017 – Kvalitet og effektivitet i forskningsadministrasjon. En målkonflikt?

Velkommen til NARMAs 6. vårkonferanse, som finner sted 28.-29. mars 2017 på Thon Hotel Arena, Lillestrøm.

Konferansen er fulltegnet. Program finner du nedenfor. Her finner du et mer oversiktlig kortprogram.  Konferansen blir ikke streamet.


Tirsdag 28. mars 2017

10.00 – 13.00      Innledende plenum

  1. Effektivisering og avbyråkratisering. Er LEAN svaret for forskningsadministrasjon?
    Tina Lewis, Københavns Universitet og Svein Are Tjeldnes (UiT)
  2. Strategisk planlegging innen langsiktige rammer? Mot en ny versjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
    Anne Karine Nymoen, prosjektleder for rulleringen av Langtidsplanen for forskning og utdanning, Kunnskapsdepartementet
  3. Presentasjon av NARMA og noen av SIG-ene.
    Troels Jacobsen og NARMA arbeidsutvalg

13.00-14.00        Lunsj


14.00-17.00        Parallellsesjoner dag 1

  1. NARMA + Forskningsrådet = fremragende kompetanse.
    NARMA og Norges forskningsråd har, sammen med Forskningsinstituttenes fellesarena og Innovasjon Norge, etablert et kompetanseprosjekt for forskningsadministratorer. Arbeidet er nå i gang med å lage en helhetlig kurs- og kompetanseportal for forskningsinstitusjonenes støttetjenester. Innledningsvis i denne sesjonen blir status for portalen og de tilbudene som allerede er i gang, og hvordan det arbeides med en videreutvikling, presentert.

Innledninger:

Workshop:
For at det videre arbeidet med kompetanseportalen skal bli vellykket og at den tas i bruk av enkeltpersoner og institusjoner i deres eget kvalifiseringsarbeid, er vi avhengig av nær dialog med institusjonene. I workshopdelen i denne sesjonen vil vi diskutere og få fram innspill til innhold i portalen, samt hvordan portalen kan brukes av den enkelte i eget karrierearbeid og i samspill med kompetansetiltak ved institusjonene. Fasilitatorer: Inger Nordgard, Norges Forskningsråd, Simone Heinz, Universitetet i Agder, Ragnar Lie, Universitets- og høgskolerådet.

Ansvarlig for sesjonen: Ragnar Lie


  1. Forskningsdata

Majoriteten av datamaterialet fra offentlig finansiert forskning forblir utilgjengelige etter forskningsresultatene er publiserte. Det betyr at resultatene ikke kan verifiseres og dataene ikke kan gjenbrukes.

Siden 2009 har Kunnskapsdepartementet, gjennom Forskningsrådet, investert 4,1 mrd. i forskningsinfrastruktur. Av disse har ca. én mrd. gått til infrastruktur for å håndtere og tilgjengeliggjøre data. Målet er bedre kvalitet i forskningen, større gjennomsiktighet og bedre mulighet for verifisering, mindre duplisering, økt innovasjon og bedre utnyttelse av offentlige midler. KD er nå i gang med utarbeidingen av en strategi for tilgjengeliggjøring av forskningsdata.

For å nå disse målene, må alle norske universiteter og høyskoler og deres forskere ha evne og mulighet til å opprette, administrere, arkivere, dele, gjenbruke og sitere forskningsdata effektivt for å underbygge verdensledende og fremragende forskning. NSD og Uninett tilbyr infrastruktur, verktøy, råd og opplæring for å støttesektoren i å etablere gode praksiser for håndtering, arkivering og tilgjengeliggjøring av data.

Nå krever finansiører at data knyttet til publiserte resultater, og alle data med langsiktig verdi, blir arkivert og gjort tilgjengelige så langt det lar seg gjøre.

Flere institusjonene i UH-sektoren er i ferd med å bygge opp kompetanse, kurs, tjenester og infrastruktur knyttet til databehandling. Ved UiO holder forskere kurs for andre forskere i å forenkle arbeidsprosesser gjennom bruk av programmering, bearbeiding og organisering av forskningsdata.

Ansvarlig for sesjonen: Tanja Strøm


3. Forskningsadministrator i søknadsprosessen
Sesjonen består av to deler: først tre presentasjoner som setter søknadsprosessen i fokus og etterpå en workshop med en konkret øvelse.
Geir Ove Kværk, seniorrådgiver for ARENA, UiO, og Stian Sundell Torjussen, seniorrådgiver fra Høyskolen i Hedmark, presenterer hvordan de jobber som forskningsadministratorer i en søknadsprosess, og belyser de forskningsadministrative forholdene i to forskjellige institusjoner. Amalie Kvame Holm, kommunikasjonsrådgiver og leder for Gruppen for Kommunikasjon og Ekstern Finansiering, UiO, diskuterer viktigheten av kommunikasjon i søknadsarbeidet og hvordan kommunikasjonsrådgivere kan bidra i søknadsprosessen.På andre delen av sesjonen, distribuerer vi to eldre utlysninger (en SSH og en Life Sciences). Deltakerne skal analysere teksten, tenke på mulig prosjekt og besvare på følgende 4 punkter: objectives, competences/partners needed, main/potential users and impact. Deltakerne jobber i grupper og gruppens resultater skal presenteres. Utlysningstekstene sendes til deltakerne på forhånd slik at man har mulighet til å forberede seg og tenke gjennom de nevnte punkter.

Ansvarlig for sesjonen: Konstantinos Chilidis


  1. Nasjonal forskningsfinansiering: Effekter av TDI
    TDI-modellen er UHR-institusjonenes verktøy for å beregne de totale kostnadene for bidrags- og oppdragsprosjekter. Noen av formålene med en felles modell er bedre prosjektfinansiering og fremme samarbeid både mellom UHR-institusjoner og institusjoner utenfor sektoren. I denne sesjonen forsøker vi å illustrere noen av erfaringene med TDI-modellen samt å drøfte dette i grupper i etterkant.

Workshop:Deltagerne deles inn i grupper der prosjektfinansiering og samarbeid mellom institusjoner i lys av TDI-modellen drøftes.

Sentrale spørsmål vil være:

  • Har alle institusjonene implementert TDI?
  • Forvaltes TDI likt?
  • Har TDI forbedret prosjektfinansieringen?
  • Har TDI gjort det enklere å samarbeid mellom institusjoner?

Ansvarlig for sesjonen: Ståle Liljedal og Kathrine Markengbakken


17.30-18.30        NARMA årsmøte
Med blant annet valg av nye medlemmer til NARMAs arbeidsutvalg


19.00-   Konferansemiddag
Underholdning ved Lisa Tønne

 


Onsdag 29. mars 2017

09.00-11.40        Parallellsesjoner dag 2

  1. Hvordan bygge sin egen jobbkarriere som forskningsadministrator
    Å være forskningsadministrator handler ofte om å være kaospilot i ulendt terreng. Mange opplever å ha ’mange sjefer’ på samme tid, og med ulike forventninger fra ulike deler av organisasjonen. I disse fusjons, – og effektiviseringstider kan dette være ekstra krevende. Hvordan bygge seg en karriere i dette landskapet? Hvordan styrke sin kompetanse og få anerkjennelse for dette? Hvordan bygge nettverk, utnytte faglige arenaer og få uttelling for opparbeidet erfaring? Hvordan finne smarte løsninger, både enkeltvis og i samarbeid med andre? Innledningsvis i denne sesjonen inviterer vi noen enkeltpersoner med erfaring fra ulike organisasjoner og strategier for å utvikle sin egen karriere.

Workshop:
I workshopdelen inviterer vi deltakerne til å arbeide i grupper med både egne og hverandres erfaringer med karriere- og kompetanseutvikling.

Innledninger av:

  • Nik Claesen, Managing Director, EARMA
  • Jakob Feldtfos Christensen, Forskningsstøtteenheden, Aarhus Universitet
  • Torunn Hancke, Seniorrådgiver – Seksjon for forsknings-, utdanningsstøtte og internasjonalisering, Universitetet i Oslo
  • Mette Kammen, seniorrådgiver, Høgskolen i Sørøst-Norge
  • Andrew John Feltham, seniorrådgiver, Senter for profesjonsstudier (SPS), Høgskolen i Oslo og Akershus

Ansvarlig for sesjonen: Ragnar Lie


  1. Bibliometri
    Everything you always wanted to know about bibliometrics, but were afraid to ask”.
    Thed van Leeuwen, senior researcher at the Centre for Science and Technology Studies (CWTS) of Leiden University in the NetherlandsIn this lecture we will deal with bibliometric analysis, and the various phases we go through before the end results are there.
  • We will discuss initiation and inception of the bibliometrics (the rationale behind having research metrics), followed by issues on data collection, the various databases available for conducting bibliometric analyses, data cleaning (authors, addresses, etc.).
  • We will discuss issues on classification of outputs, and the consequences for representation of the data, issues on normalization in bibliometric studies, as well as comparability of outputs.
  • We will go through various real bibliometric studies conducted at CWTS, to show the possibilities discussed in the lecture, and the way that is represented in our reports, and transmitted to the clients of our work.
  • While showing the possibilities, we will also talk about the limitations of bibliometrics, hopefully providing you with a bigger picture of the potential of bibliometrics as support tool for research management and policy.

Approximately 90 min.

«Nasjonal infrastruktur for bibliometri»

Innledninger av: Gunnar Sivertsen, forsker 1, Forskning og innovasjon, NIFU Ivar Ternsell Torgersen, seniorrådgiver, Seksjon for forskningstjenester, CRIStin
Bibliometri er et styringsverktøy i vekst. Prosjektet «Nasjonal infrastruktur for bibliometri» skal gjøre bibliometriske verdensdata tilgjengelig for flere. I samarbeid mellom CERES, NIFU og institusjoner som ønsker å satse på bruk av bibliometri skal vi bygge tilbud om tilgang til kvalitetssikrede data og analyser. Sammen med veksten i bruk øker også faren for feil og uvettig bruk av bibliometrisk informasjon. Prosjektet skal derfor også øke kompetansen på bruken av bibliometri. Det tilbudet som bygges opp skal gi institusjonene mulighet for å sammenligne på tvers av institusjoner og land, fagområder, m.m. og samtidig legge til rette for mer forskning på bibliometri.

Ansvarlig for sesjon: Tanja Strøm


  1. IPR – Samarbeidsavtaler i forskningsprosjekt
    Forskningsrådet stiller krav om at det inngås en samarbeidsavtale mellom partene i et forskningsprosjekt før kontrakten med Forskningsrådet signeres. Hvilke maler har Forskningsrådet utarbeidet til hjelp i dette arbeidet? Når kan malene brukes? Hva er forskjeller og ulikheter mellom malene?  Hvordan henger bestemmelsene i samarbeidsavtalene sammen med forskningsrådets generelle vilkår.En annen faktor som må ivaretas i forskningssamarbeidene er forbudet mot ulovlig statsstøtte. Reguleringene i samarbeidsavtalene skal også sikre dette. Hva er nytt på dette området ? Hvordan kan man sikre seg i samarbeidsavtalene mot at det gis ulovlig støtte.Målgruppe: både jurister og ikke-jurister

Innledere: Hanne Lund-Isaksen og Line Hallenstvedt Bjørvik, juridisk avdeling, Forskningsrådet

Ansvarlig for sesjonen: Hanne Merethe Sørgjerd


  1. Forskningsetikk
    Ny lov om organisering av forskningsetikk, med krav om økt institusjonelt ansvar, kommer i løpet av våren. Hva må forskningsadministrasjonene kunne, hvilke systemer må være på plass og hva kan sentrale aktører bidra med i denne prosessen? Innledningsvis vil vi presentere de viktigste forskningsetiske temaene og deretter blir det anledning til å teste seg selv (anonymt) i en «Kahoot Quiz» (fint om du laster ned appen til telefon/nettbrett og forbereder deg på teknologien ved å prøve å besvare en tilgjengelig Quiz på https://create.kahoot.it/#public/kahoots/toplist/topkahooters ).

NMBUs forskningsetiske utvalg har behandlet er relativt bredt spekter av saker, inkludert anklager om uredelighet utenfra, der sterke interessekonflikter er involvert. Basert på mange års erfaring som leder av Etikkutvalget ved NMBU og omfattende undervisningserfaring i forskningsetikk vil førsteamanuensis Terje Kvilhaug diskutere hvilke oppgaver institusjonenes forskningsetiske utvalg bør ha.

Etter pausen vil vi få presentasjoner om hvordan NSD, REK og Granskingsutvalget kan bistå institusjonene med å ivareta sitt forskningsetiske ansvar.

Program
09.00- 09.20 «Forskningsetikk for dummies» Seniorrådgiver Heidi Skramstad (HVL)
09.20- 09.40 «Hva vet du om forskningsetikk, test deg selv». Kahoot Quiz
09.40 – 10.10 «Forskningsetiske utvalgs organisering og oppgaver. Refleksjoner ut fra erfaringer og nye lovkrav»Førsteamanuensis Terje Kvilhaug, leder av Etikkutvalget ved NMBU

Hvordan kan de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), Personvernombud for forskning (NSD) og Granskingsutvalget hjelpe institusjonene med å utøve sitt ansvar?
10.10- 10.30 «REKs bidrag til institusjonenes håndtering av helseforskningsloven og forskningsetikkloven».
Avdelingsdirektør Knut Ruyter, REK sør-øst.
10.30- 10.45 Pause
10.45 –  11.05 «Forskningsdesign – i tråd med lovverk og forskningsetikk – NSDs bidrag til institusjonenes håndtering av personopplysningsloven og forskningsetikkloven». Seniorrådgiver Marie Schildmann NSD.
11.05-11.25 «Vitenskapelig (u)redelighet».
Juridisk rådgiver Annette Birkeland Granskingsutvalget
11.25-11.40 Spørsmål og diskusjon (panel med innlederne)

Sesjonen ledes av seniorrådgiver Vibeke Kyrkjebø Irgan, UiB.

Ansvarlig for sesjonen: Eirin Fausa Pettersen


      11.40-12.00        Pause


12.00-13.00        Avsluttende plenum:
Halvveis i H2020: Hvordan nå målene i Regjeringens EU-strategi? Bjørn Haugstad,    statssekretær Kunnskapsdepartementet
I Regjeringens EU-strategi for H2020 fra 2014 ga forskningsnorge en ambisiøs marsjordre: Norske forskere må konkurrere bedre og hente hjem minst 2% av midlene i Horisont 2020. Så langt har vi økt tilslaget noe og har hittil «hentet hjem» nesten 1,9 %. Det betyr at vi i siste del av H2020 må øke til over 2 % for å nå målet for hele programmet. Hvordan gjør vi det? Hvilke deler av norsk forskning har mest å gå på, eller størst potensiale? Hva er status for UH-institusjonene? Hvilke grep kan gjøres på ledernivå, overfor vitenskapelig ansatte og når det gjelder det administrative støtteapparatet?

Presentasjon av ny leder for NARMA.


13.00-14.00        Lunsj

14.00     Vel hjem!