Forfatter: Eva Beate Strømsted

Forfatterarkiv: Eva Beate Strømsted

På gangen møter vi …

Fire deltakere som forteller om sin opplevelse av konferansen.

Rune Sundelin, personal økonomisjef ved IRS-fakultet (UiT)

Rune Sundelin 1_

Rune Sundelin. FOTO: Eva Beate Strømsted

– Hvorfor har du valgt å være med på NARMA-konferansen 2017? 

– Vi holder på med å organisere forskningsadministrasjonen vår. Vi har en liten arbeidsgruppe så vi tenker at det her er et fint påfyll. Det er første gangen jeg er her, men noen av de andre har vært her tidligere.

– Hva tenker du om årets tema «kvalitet og effektivitet i forskningsadministrasjon»? 

– Jeg synes at forskningsetikk er et veldig spennende tema og i går lærte jeg mye om hva som kommer til å kreves av oss i EU-søknadsprosessen.

– Hva slag inntrykk sitter du igjen med etter konferansen så langt? 

– Den er ikke helt over enda, men jeg synes at det er en veldig god konferanse. Det er et godt faglig program på konferansen.

– Hva var det mest interessante? 

– Jeg synes at de parallellsesjonene i går var bra. Også det her med LEAN bra, det med å skape gode forskningsadministrasjoner og ikke bruke ressurser unødvendig. Forskningsadministrasjon som felt har vokst veldig de siste årene og det er viktig at vi bruker ressursene riktig. Det blir viktigere og viktigere hvis vi skal vinne konkurransene, få forskningsmidler og i hvert fall hvis vi skal vinne midler i EU-systemet.

– Er det noe du har savnet? 

– Nei, det har jeg ikke. Men til neste år så kunne de kanskje ha fulgt opp mer på LEAN-biten.

– Vil du komme tilbake igjen neste år? 

– Ja, det er stor sannsynlighet for det.

 

Les videre

Kjenner du Lisa Tønne godt nok?

Lisa Tønne. FOTO: Eva Beate Strømsted

Lisa Tønne har vært komiker i 18 år. FOTO: Eva Beate Strømsted

Den norske komikeren forteller om seg selv.

– Beskriv deg selv …

– Med få ord så vil jeg si at jeg er et menneske med stort sett ganske godt humør, forhåpentligvis så er det flere enn meg som synes at jeg er morsom. Jeg er også lojal, snill, hissig. Jeg kan fyre meg opp av ganske mye for jeg er veldig engasjert.

– Du har vært komiker i 18 år. I hvilken sammenheng forstod du at du ville bli en komiker?

– Det har egentlig bare blitt sånn, jeg har ikke helt skjønt når jeg tok et bevisst valg om det. Men jeg har alltid likt å stå på scenen og underholde. Det at jeg ble komiker skjedde naturlig. Jeg gikk jo utdannet musikalartist ved Bårdar Akademiet, hvor jeg ofte fikk de morsomme rollene. Var det en heks, så var det henne jeg fikk.

– Har det skjedd mye innen yrket i løpet av denne perioden? Les videre

Forskningsrådet ønsker mer effekt av TDI-modellene

Nina Hedlund, TDI BRUK

NIna Hedlund, spesialrådgiver i Forskningsrådet, ber institusjonene om å føre opp all informasjon på sine søknader. FOTO: Eva Beate Strømsted

Ber universitetene og høyskolene om å sende inn informasjonen om de faktiske kostnadene i prosjektene. – Dette glemmer de, sier seniorrådgiver i Forskningsrådet.

– Sektoren vil at vi skal gi fullfinansiering av prosjektene, men så lenge vi ikke får oversikt over hvor mye egeninnsatsen er per i dag, så vil vi ikke klare å følge opp, sier Nina Hedlund, spesialrådgiver i Forskningsrådet.

Dette er en glipp som gjør at effekten av TDI-modellene minsker, mener hun.

– DE GLEMMER DET

TDI-modellen er en felles nasjonal modell som synliggjør alle kostnader i sektorens ulike prosjekter og aktiviteter, inkludert forskningsprosjekter med ekstern finansiering. TDI-modellen ble innført for fullt fra 2014 og har blitt benyttet i søknader som sendes til Forskningsrådet siden 2014, men Hedlund understreker at modellen ikke er fullstendig innført i hele sektoren. Les videre

Ønsker bedre tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata

FORBEDRINGER: Hanne Monclair sier at Kunnskapsdepartementet ønsker økt innovasjon i næringsliv, offentlig sektor, effektivisering og bedre utnyttelse av offentlige midler. Hun håper den nye strategien vil kunne gi det. FOTO: Eva Beate Strømsted

FORBEDRINGER: Hanne Monclair sier at Kunnskapsdepartementet ønsker økt innovasjon i næringsliv, offentlig sektor, effektivisering og bedre utnyttelse av offentlige midler. Hun håper den nye strategien vil kunne gi det. FOTO: Eva Beate Strømsted

Det meste av datamateriale fra offentlig finansiert forskning forblir utilgjengelig etter at forskningsresultatene blir publisert.

Konsekvensene er at resultatene ikke kan verifiseres og dataene ikke gjenbrukes.

Regjeringen mener at det hemmer en effektiv utvikling og spredning av det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget. Det ønsker de å gjøre noe med.

– Nå utarbeider Kunnskapsdepartementet en strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. Strategien handler om at forskningsdata skal være så åpen som mulig, men samtidig så lukket som nødvendig. Det er en helt selvfølgelig ting at personvern må respekteres, sier Hanne Monclair, seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet. Les videre

Strategisk planlegging innen langsiktige rammer?

FOTO: Eva Beate Strømsted

STARTET: Kunnskapsdepartementet er nå i gang med å revidere langtidsplanen som skal legges frem høsten 2018. FOTO: Eva Beate Strømsted

Mot en ny versjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Høsten 2018 skal Kunnskapsdepartementet revidere Langtidsplanen for første gang. 

Den reviderte planen skal legges fram som en stortingsmelding samtidig med statsbudsjettet for 2019.

– Vi skal ikke lage noe helt nytt, men hvor store endringer eller justeringer det vil bli vet vi ikke enda, sier Anne Karine Nymoen, prosjektleder for rulleringen av Langtidsplanen for forskning og utdanning ved Kunnskapsdepartementet. 

SEKS PRIORITERINGER

Langtidsplanen legger rammene for hvordan regjeringen skal styrke forskning og høyere utdanning i et tiårsperspektiv for å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer. Les videre

Effektivisering og avbyråkratisering ved hjelp av LEAN

Av Eva Beate Strømsted

ERFARING: Tina Lewis, avdelingssjef for forskning og innovasjon ved Københavns Universitet, sier at de ville danne en kultur av suksess. – Det er viktig å samarbeide, sier hun. FOTO: Eva Beate Strømsted

Avdelingssjef ved Københavns Universitet forteller om resultatene ingen forventet. 

I 2011 implementerte det medisinske fakultetet ved Københavns Universitet LEAN i sin forskningsadministrasjon. Fra å ha en rekke organisatoriske problemer ved institusjonen, opplevde de å oppnå en rekke forbedringer i løpet av seks år.

– Men det er ingen «quick fix». Det tar tid og fokus å endre en organisasjon og innføre en kultur for kontinuerlig forbedring, effektivitet og service, sier Tina Lewis, avdelingssjef for forskning og innovasjon ved det medisinske fakultet ved Københavns Universitet.  Les videre

Velkommen til NARMA Vårkonferanse 2017!

Av Eva Beate Strømsted

Seniorrådgiver ved Universitets- og høgskolerådet, Ragnar Lie, og avtroppende leder i NARMA, Troels Gyde Jacobsen, ønsker alle sammen velkommen. FOTO: Eva Beate Strømsted

NARMAs sjette konferanse har åpnet dørene.

– Interessen i år er rekordhøy, sier Ragnar Lie, seniorrådgiver ved Universitets- og høgskolerådet. 

Over 300 deltakere fra 40 ulike institusjoner i hele Norge har møtt opp til NARMAs årsmøte på Thon Hotel Arena i Lillestrøm som finner sted tirsdag og onsdag denne uken.

Det var for seks år siden at Universitets- og høgskolerådet ville teste behovet for et nettverk for det som utgjør støtteapparatet for forskere.  

– I de fem foregående konferansene har det vært mellom 200 til 300 deltakere. I år er det nærmere 340 påmeldte og det har vært venteliste. Det som er helt sikkert er at NARMA-konferansen har etablert seg som en årlig møteplass for alle som jobber med forskningsadministrasjon i Norge, sier Lie.  Les videre

En forskningsadministrasjon i utvikling

Fremtiden for forskningsadministrasjonen er lys. Det mener både seniorrådgiveren ved Universitets- og høgskolerådet og lederen for DARMA.

Olaf Svenningsen, DARMA1

DEFINER OPPGAVENE: – Det er viktig å definere og bli enige om hvilke oppgaver man skal utføre for å få en vellykket karrierevei innen forskningsadministrasjonen, mener Olaf Svenningsen, leder for DARMA og spesialkonsulent ved Syddansk forskerstøtte. Foto: Eva Beate Strømsted

Hvordan profesjonalisere forskningsadministrasjon? Hvem har ansvaret for å legge til rette for administratorers karriereutvikling? Hva tilbys det av tilrettelegging, kurs, mobilitetstiltak, kvalifiseringstiltak og lederopplæring? Hvordan kan man få til et samspill mellom institusjonene, NARMA og Forskningsrådet? Trenger vi en struktur eller rammeverk for å få til et samspill, og hva kan vi lære av andre?

Under formiddagens parallellsesjon var Karriere og kompetanseutvikling for forskningsadministrative ansatte et av temaene. 
Les videre

Strukturendringer er ikke fri for utfordringer

Til tross for de positive sidene ved sammenslåingene, finnes det også en rekke utfordringer. – Vi må ta tiden til hjelp, sier forskningsdirektøren ved UiT Norges arktiske universitet.

Pål Vegar Storeheier

KUNNSKAPSFULL: Pål Vegar Storeheier, forskningsdirektør ved UiT Norges arktiske universitet påpeker at de har mye kunnskap innen fusjoner. Derfor ønsker han å snakke om de utfordringene og mulighetene strukturendringer bringer med seg. Foto: Eva Beate Strømsted

– Vi har flest fusjonsprosesser bak oss. Det er noe vi har holdt på med lenge, sier Pål Vegar Storeheier, forskningsdirektør ved Universitet i Tromsø (UiT) Norges arktiske universitet.

UiT Norges arktiske universitet har fusjoner med fire tidligere høyskoler – Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Tromsø, som alle har vært med på reformen i 1994. Eksempelvis hadde tre av de fire institusjonene tidligere bestått av flere skoler som ble slått sammen under reformen.

– Av dette lærte vi at sammenslåinger ikke er enkelt. Fusjoner tar tid og det er vanskelig å få alle til å bli fullstendig integrerte, sier Storeheier.

Derfor sto integrering i sentrum idet regjeringen besluttet at fire sammenslåinger i universitets- og høyskolesektoren skulle gjennomføres fra 1. januar 2016.

Les videre